Kreft,- hvordan er det egentlig?



Jeg husker lille julaften som om det var i gr. Jeg husker at jeg kom til Hamar sykehus for noe mamma trodde var en "kontroll," for jeg hadde jo hatt en kul i lret en god stund. Ingen trodde det var farlig fordi det ikke ga noen andre symptomer. Jeg kastet ikke opp, hadde ikke feber, ingenting. Det var bare den kulen.

S kom beskjeden. "Det er en god og en drlig nyhet. Du har kreft, men det vil g bra." Prosessen var ikke s fl. Beinmargsprven var verst. Cellegiften var slitsom, men det kunne vrt verre. Nr jeg stod midt oppi det selv, noe jeg aldri trodde jeg skulle f oppleve; s var det faktisk ikke s ille. Okei, jeg mistet det krllete fine hret, jeg mistet rumpa mi- og puppene mine krympa. Men det kom jo tilbake igjen. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor folk rundt meg syns dette var s forferdelig, for jeg overlevde jo, gjorde jeg ikke? Det var yeblikk der jeg trodde jeg ikke ble frisk, og yeblikk jeg tenkte p hvordan det ville bli hvis jeg ble borte, men jeg var ikke redd.

Midt oppe i dette, p valentinsdagen av alle ting, s fikk jeg "The fault in our stars" av Viljar. Den boka ga meg et helt annet syn p livet. Kreften er ikke deg, den definerer ikke deg som person, men den blir automatisk en del av deg ettersom den lever inne i deg. Det kreften vil, det er jo leve. Det er en kamp, enten s vinner du; eller s gjr den det.

Jeg husker ogs jeg fikk en kommentar p bloggen her om at "KREFT ER VANLIG!!! HERREGUD SKJERP DEG!"
Kanskje det er vanlig, men det er ddelig. Tenk p det. Tenk om du en dag str der selv. Det hadde ikke vrt s kult og vanlig, hadde det det?
Det verste med ha kreft, tror jeg, er det at det ikke er s mange rundt deg som forstr. Ingen tilfeller er like heller. Det er ogs ettereffektene av det, nr du er s sliten at du ikke orker g tilbake i en normal hverdag. Jeg trodde det ville ta meg noen uker, men der tok jeg feil. Jeg blir bare mer og mer sliten, og det er faktisk utrolig frustrerende. Jeg vil s gjerne, men fr ikke til. Jeg prver komme meg ut for vre sosial, men bare noen timer tar knekken p meg.

Det er lov vre sint, lei, frustrert og alt det der. Alle skjnner jo det, (bortsett fra Mr. eller Mrs.Smartypants som sier at kreft er vanlig, da.)
Men det er ikke lov gi opp

    Postet: 15.05.2014     Tid: 18:06     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright
POSTET AV:  Marita
15.05.2014   18:16
du er sterk, du vet vel det gjr du??
POSTET AV:  Anne Maren
15.05.2014   18:18
Du er best❤️❤️
POSTET AV:  Gina
15.05.2014   18:34
Du har vrt utrolig sterk hele veien og g gjennom en snn kamp er ikke lett for noen. Digger deg Ingrid, retten og sletten!
POSTET AV: 
15.05.2014   22:28
<3 liker mten du skriver p, virkelig
POSTET AV:  siv
16.05.2014   13:44
hadde ikke du rde krller?
POSTET AV:  Hannah
16.05.2014   20:35
Elsker bildet! Bra redigert :)

Noe morsomt; Jeg har oppdaget det bildet du har i headeren din (den med koppen og tken, mnen og fuglene) p wehartit 3 ganger!
POSTET AV:  CottonCandyHime
12.06.2014   22:05
Du er flink <3 Ting gr vel bare oppover n, eller hva? :D


Vil du si noe om "Kreft,- hvordan er det egentlig?" ?










Hei, der! Du har n kommet til min lille foto og-tankeverden! Jeg er Ingrid, 18 r, og det gr stort sett i Canon 600D her. Jeg anser meg selv som en kreativ og utforskende jente, og sier sjeldent nei til lre noe nytt! Vil du vite mer om meg? Flg med p bloggen, da vel! :D
hits