Lillebroren min er ikke dum

Kjære lærere, dette er noe jeg vil dere skal lese.

Jeg er ei jente på 18 år, og jeg har en lillebror med dysleksi. Helt siden barneskolen har han hatet lekser, prøver, og oppgaver på skolen fordi ingen forstår han. Jeg har sett han oppgitt, lei seg og frustrert fordi dere ikke skjønner situasjonen hans. Men, jeg har også sett han lykkes. Stjernene i øynene hans når han kommer hjem med en god karakter, og jeg vil se det flere ganger.

Han har blitt lært opp til å tro at han er dum fordi han ikke er like flink til å skrive som alle andre. Han har opplevd at lærere har gitt han opp og snakket nedlatende til han, som om han var en liten unge. Lillebroren min er ingen unge, han er nå 15 år og en skikkelig smart tenåring. Han kan så mye, men dere har ikke planer om å gi han sjansen til å vise hva han kan. Det dere fokuserer på er at språket skal være korrekt til enhver tid, at han skal klare alt på lik linje med de andre i klassen sin. 

Han kan ikke det, skjønner dere. Han prøver, og det må være godt nok. Han prøver veldig hardt. Nylig hadde han en matteprøve på skolen, og han har fått en egen bok fordi tall og bokstaver faktisk går litt i surr. Når han kommer på skolen, så får han en prøve sånn som alle andre. På lik linje som de andre. Skjønner dere ikke at det er feil? Han har ikke lært det de andre ungdommene har lært, han. Fordi dere lovet å hjelpe han, og da forventes det jo en prøve siktet mot det han har lært. Er det da hans- eller deres feil at han får en 1’er på matteprøven sin? 

Lillebroren min er slettes ikke dum, han forstår så mye, han kan så mye, men han må få det fortalt. Med ord. Verbalt er han vel kanskje den flinkeste 15åringen jeg kjenner. Dere bruker feil taktikk. I stedet for å klage på det han ikke får til, ros han for det han kan. Dere skal jo dytte han opp, ikke rive han ned. 

Mvh. ei jente som vil se lillebroren sin lykkes

32 kommentarer
    1. Skoler i Norge har en stor jobb med å kunne bli bedre på tilrettelegging for de som har krav på tilrettelagt undervisning. Dette holder ikke mål, og er en ny måte de kan peke ut “tapere” og “vinnere” på! Helt uhørt!

    2. Jeg studerer spesialpedagogikk, og leser om så alt for mange barn og unge som ikke får den hjelpen de har rett på. I teorien er det slik at alle elever skal få en tilrettelagt opplæring, uansett hva slags nivå de ligger på, en opplæring som passer akkurat dem. Selvfølgelig er dette utrolig vanskelig å få til, fordi det er veldig mange elever i hver klasse, osv osv. MEN, det skulle bare mangle at de elevene som faktisk har fått beskjed om at de har en sånn type vanske som dysleksi, og som har fått beskjed om at de skal få hjelp – FAKTISK får den. En god, tilrettelagt og gjennomtenkt opplæring som passer til den måten han lærer best på. Jeg blir alltid skikkelig lei meg av slike historier som dette. Norge er virkelig ikke gode på dette her med å hjelpe den enkelte…

    3. jeg sliter akuratt som Lillebroren din og jeg går i 9 og jeg har fått prøver og det irreterer meg at lærene gir meg/ andre like prøver som de andre i klassen, jeg har ikke lært det samme engang!!
      Veldig fint skrevet og lykke til videre <3 🙂

    4. Ikke bry seg om hva andre tenker og mener. Mange har veldig lett å kommentere og se over på alle andre, istedenfor å fokusere på å leve livet. Synes det er bra det du skriver. Kanskje de med dysleksi bare er litt ekstra flink til å beskrive ting med bruk av bilder, tegning, foto, og annet å lage bilde av? 🙂

    5. Har selv en lillebror med dysleksi som fikk samme behandlinga i offentlig skole.. han er ikke mer en 13 nå, men har vært borti mye av det samme! Saueflokk skole fungerer ikke for dem med dysleksi.. anbefaler steinerskola! har aldri sett broren min så lykkelig som etter han kom dit, der får de faktisk den støtta og hjelpen de trenger!

    6. Har også lillebror med dysleksi, og kjenner meg godt igjen i det du skriver! Han er bare 8, men opplever allerede nå at han ikke er flink i noen ting og er ofte lei seg pga dette, noe som virkelig er hjerteskjærende. Skolen følger så dårlig opp at det er helt sykt. Broren min er den smarteste lille 8 åringen jeg kjenner! Han er så utrolig moden og flink når det gjelder veldig veldig mye! Vil så gjerne at han skal føle seg flink, nettopp det han er!

    7. Eg har selv dysleksi å har ikke fått noe “ordentlig” hjelp som Læreren sier eg skal få og får det samme opplegget som de andre i klassen min får.
      Eg er nå 16 og går på vg1.
      Har blitt behandlet som eg har vært dum siden 8, fordi eg ikke “klarer” det like godt som de andre i klassen min.
      Hadde en engelsk prøve i dag, vi måtte skrive om et eventyr osv. som var helt umulig for meg.. eg vet akkurat hva eg skal skrive, men eg får bare ikke skrivet det, så eg sa det til læreren min og spurte om eg kunne ta dette munntelig å “Han” kaller meg lat. Eg fikk også en oppgave som eg skulle gjøre hjemme, eg skulle skrive om en gutt som ble skadet i en bil ulykke og skulle skrive et brev til foreldrene hannes, eg fikk hjelp av mamma og pappa, så når eg kommer på skolen og leverer oppgaven, sier læreren min at det ikke var godt nok og at eg måtte helst skrive en side og mer..

    8. Ønsker lillebroren din lykke til😊 Bra skrevet!
      Selv er jeg litt vel opptatt av rettskriving og grammatikk, og flink til å rette på folk, men respekterer fortsatt de som sliter litt! Alle er jo forskjellig! Han er nok flink til mye annet:)

    9. Han som var stebroren min før er venstrehendt, og i steden for at barnehagen skulle måtte kjøpe en venstrehendt saks, prøvde de å tvinge han til å bruke høre hånda, han måtte skrive med høyre og tegne med høyre. Det er helt absurd. Han er venstrehendt så hvorfor skulle han måtte bruke høyrehånda bare fordi de voksne foretrakk det?
      Man må hjelpe til på andre måter for å få barn og unge til å lære, ikke bare si sånn er det, og klarer du det ikke er du dum.. Jeg kan fortsatt ikke å sette opp et delestykke i matte siden lærerene ga opp i steden for å prøve å hjelpe meg, men jeg klarer meg fint uten å kunne dette, i en alder av 20. Det er jo kalkulator på mobilen min 😉

    10. Så fint skrevet. 🙂 Er ikke lett å slite med fag på skolen og ikke få hjelp på som gjør at man lykkes. Mange lærere har mye å gå på i forholdt til å legge tilrette for at hver enkelt elev skal klare seg best mulig utfra sine forutsetninger.

    11. Hei! blir så varm i hjertet av det du skriver. Håper broren din vet du stiller opp for han…
      personlig kjenner jeg meg igjen i det du skriver. selv gikk jeg på skolen i alle år uten å få hjelp. og sliter forsatt med selv tillitten. (nå er jeg 32 år) men jeg har klart meg 3 år på høgskolen meg god hjelp av familie og venner. så det er mulig!
      stå på og hjelp han!!!:-)

    12. Henrik er heldig som har deg som søster! Fantastisk å se hvor glad du er i han. Dere har et så bra søskenforhold

    13. Jeg ville bare si at han er ikke alene 🙂 Jeg har det samme selv og han er ikke alene og store søstrene mine vet hvordan du har det fordi de har sett det samme par ganger med meg å 🙂
      Og kjempe fin blogg du har å stå på videre.. Og jeg stå på og jeg syns det er kjempe bra at du hjelper han og jeg tipper på at han setter veldig stort pris på det du gjør med han og hjelper han.
      Dere to er god team sammen <3

    14. Tror du har helt rett, og det er veldig bra du skriver om det, i tilfelle noen av disse lærerne (eller elever for den saks skyld) faktisk lærer noe av det. Håper lærerne skjerper seg.

    15. hei jeg vet ikke om du husker meg men vi hilste engang, jeg ville bare si at teksten din fikk meg til å grine, grine mye mer en jeg har gjort på veldi lenge. jeg vet ikke om du vet men min lille bror har og dysleksi, skolen var ingen hjelp, han følte seg dummere en det han er. vi flytta og når går han på en skole som vill se han trives. å se min lille bror med et stort smill vær dag betyr så mye for meg. han er 10 år. din tekst er urtolig bra og du må fortsette å gjøre det du gjør

    16. Veldig bra du støtter boren din, jeg kan bare gjette på hvor mye det betyr for ham.
      Keep up the good work! 🙂

    17. Helt enig med deg. Det er dessverre ikke alle lærere som møter elever med særskilte behov med den tilpasningen de behøver.
      Heldigvis kjenner jeg også mange lærere som gjør en fantastisk jobb med å inkludere elever med særskilte behov i læringsfellesskapet og skape et godt og inkluderende læringsmiljø, blant annet ved å tilpasse undervisning og prøver. Forhåpentligvis blir det flere og flere lærere som fokuserer på dette! Stå på videre for broren din, han fortjener det beste.
      Hilsen lærerstudent som skal ta fordypning i spes.ped. 🙂

    18. Så fint å se at du virkelig bryr deg om, nå kommer tiden at lillebroren din skal begynne på videregående, og det er ikke enkelt for en i hans situasjon. Tenkte å komme med et tips, grunnkurs sjøfartsfag på skoleskip. Min sønn begynte på sørlandets maritime vgs i høst og han stortrives. Alle tanter, onkler og besteforeldre forteller han om hvor stolte de er av han. Det er mye praktisk arbeid og sosial læring, han har vokst bare på 2 mnd. I tillegg er det en bra utdannelse, ta en titt på nettsiden http://www.sjoekurs.no og lykke til videre begge to.

    19. Du skriver godt om et viktig tema. Jeg har en sønn som sliter med akkurat det samme som din bror. I et skolesystem som fortsatt ikke klarer å honorere annet enn skriftlige besvarelser taper disse elevene. Det er en skam! Ressursene i skolen skjæres ned, samtidig som kravene økes. Det blir ikke lettere framover for lesesvake elever. Det er viktig at dette snakkes om- kjempebra at du blogger om emnet!

    20. Fantastisk godt skrevet, og jeg kjenner igjen mye av det du skriver. Min sønn har dyseleksi, og han er meget oppegående. Han har fotografisk godt minne, og lærer fakta fort. Han er også meget flink i matte.
      Men; han sliter med å lese og skrive. Vi brukte de 5 første årene på å motivere han for i det hele tatt å gå på skolen, og det forstår jeg godt når han ikke fikk til lese og skriveferdighetene som jo er så sentrale de første skoleårene.
      Han har fått mye hjelp og tilrettelegging på skolen, lesekurs, cd med innleste fag fra samfag,, rle og naturfag.
      Vi bruker minimum 1 time på lekser hver dag sammen med ham,, og det er god investering og en selvfølge for oss som foreldre. Vi samarbeider godt med skolen, og de setter pris på den jobben vi gjør sammen med ham. Men en som har dyseleksi er langt fra dum, jeg tror faktisk at de kan være langt mer klokere enn mange andre. Det er ikke bare lesing og skriving som er viktig å kunne (selv om det er en stor fordel) men hva med sosial intelligens og realisme?
      Det finnes mange kloke og flinke mennesker rundt oss som har og fortsatt strever i forhold til dyseleksi, men de har både klokskap og kompetanse på hver sine områder. Jeg håper – og velger å tro på at broren din og gutten min kommer seg trygt frem i utdanningsinstitusjonen, og ender opp med noe som blr meningsfylt og motiverende for dem. LYKKE TIL.

    21. Dette traff meg rett i hjertet. Sønnen min er 9 år nå. Det er en kamp å få skolesystemt til å se at han er vel så smart som de andre ungene, ja tilogmed på mye høyere nivå på noen områder, men han lærer på en utradisjonell måte. Hans metoder for å lære nye ting er det ikke rom for.
      Han sliter også med skriving og lesing. Det gjør så vondt at skolesystemet ikke har rom for å fange opp dem som trenger den ekstra omsorgen og mer tilrettelegging.
      Min erfaring er at det er veldig opp til hvem eleven er heldig å ha til lærer. Hvem som er rektor på skolen, hvordan middlene blir fordelt. Skolesystemet er formet pedagogisk, men uten rom og tid for å følge opp dem som faktisk trenger det.
      Stå på for bror din. Du er et godt menneske 🙂 Hjelp han til å se alle de tingen han faktisk kan! For jeg kan tenke meg til at han har noen egenskaper på andre ikke teoretisk områder som de fleste andre ikke forstår.

    22. Hei.
      Lillebroren din er ikke dum fordi han har dysleksi. Ingen med dysleksi er dumme pga diagnosen. Jeg har vanskelig for å tro at skolen har “gitt ham opp” pga dysleksi, selv om det dessverre finnes lærere (også på vår skole) som ikke skjønner at dysleksi må tilrettelegges på en litt annen måte.
      Vi lærere er prisgitt støtte fra foreldre/foresatte for å få en elev med dysleksi til å fungere likt som alle uten dysleksi. Dysleksi betyr “vansker med ord”, og gir dessverre ingen andre rettigheter enn litt mer tilrettelegging i form av andre bøker/lydbøker og ekstra tid på prøver. Til slutt så skal alle gjennom den samme eksamen, dysleksi eller ikke.
      Mitt første tips til en som nettopp har fått påvist diagnosen er å sette seg skikkelig inn i hva dette faktisk betyr, OG hva det krever av en. For i Norge er det slik at jobben må gjøres, selv om en har dysleksi.
      Dysleksi er ingen hinder for å kunne bli det en vil bli. Dysleksi gir litt mer arbeid, som igjen lønner seg når en lykkes. I arbeidslivet vil en suksessrik.dyslektiker være ettertraktet da det betyr at dette er en kunnskapsrik person med skikkelig stå-på-vilje 🙂
      Lykke til med “lillebror”

    23. Min lillesøster har også dysleksi. Hun tar som regel alle prøvene skriftlig, så tar hun de muntlig etterpå. Når hun begynte å ta de muntlig, fikk hun bedre karakterer fordi det var lettere og forklare snakkende enn det er å skrive. Hun skjønner kanskje ikke alt, men siste matteprøven fikk hun 5+ på, den var skriftlig. Folk med dysleksi er ikke generelt dumme, de lærer på en annen måte. Har mye med hvilken opplæring de får fra skole og lærere også. Siden hun leser mange ord feil, så får hun lydbøker til alle fagene, tror jeg.

    24. Bra skrevet syntes jeg. Jeg har selv dysleksi og skriver mye feil, leser mye feil. På skolen så får jeg lite hjelp til det jeg trenger untatt matten min siden det er det jeg får til. De burde hjelpe han med det han trenger og fokusere mer på hva har er flink til. Læreren min jeg har i matte hjelper meg med tekst vis jeg trenger det men ellers vet han jo at jeg klarer det. Han fokuserer på hva jeg kan, og prøver å hjelpe meh med det jeg ikke kan. Jeg er 15 år nå og sliter enda med lesing og skriving, men norsk læreren min hjelper ingen ting hu bare ber meg gjøre som de andre selv om jeg ikke får det til blir HU frustrert og sur. Stakar broren din si til han at han bør fokusere på det han kan mere en det han ikke kan. Og be lærerne åpne øya å hjelpe til. Sikkert mye feil skrevet her nå men samma det.

    25. Bra skrevet syntes jeg. Jeg har selv dysleksi og skriver mye feil, leser mye feil. På skolen så får jeg lite hjelp til det jeg trenger untatt matten min siden det er det jeg får til. De burde hjelpe han med det han trenger og fokusere mer på hva har er flink til. Læreren min jeg har i matte hjelper meg med tekst vis jeg trenger det men ellers vet han jo at jeg klarer det. Han fokuserer på hva jeg kan, og prøver å hjelpe meh med det jeg ikke kan. Jeg er 15 år nå og sliter enda med lesing og skriving, men norsk læreren min hjelper ingen ting hu bare ber meg gjøre som de andre selv om jeg ikke får det til å gjør hu ikke det blir HU frustrert og sur. Stakar broren din si til han at han bør fokusere på det han kan mere en det han ikke kan. Og be lærerne åpne øya å hjelpe til. Sikkert mye feil skrevet her nå men samma det.

    26. Kjenner meg igjen. Har en god del utfordringer som skulle bli tilrettelagt på skolen, men det ble det ikke. Til slutt ga jeg opp! Gjorde ikke lekser, skulket skolen, og egentlig regelrett ga F i alt sammen. Det nyttet ikke hvor hardt jeg prøvde, fordi jeg ikke ble forstått.
      Heier på lillebroren din!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg