Men hvor faen var du, da?

Hjertet mitt blør. Hjertet mitt blør for sånne som henne, for sånne som han. De menneskene hele verden forlot. De menneskene som ikke har noen. De menneskene som hele verden snudde ryggen til. 

Hvor var du da jeg skrek om hjelp for en stakkars jente vi begge kjente så godt? Hvor var du da jeg måtte ringe ambulansen siste dag av ferien min? Da jeg så sårt ba deg om hjelp, og du ikke ville hjelpe, uansett hvor mange ganger jeg hadde hjulpet deg med dine småting. Jeg gjorde det fordi jeg var glad i deg. Men hvor var du?

Hvor var vi da gutten som alltid satt bakerst i klasserommet ikke hadde noen? Da han gikk alene til kantina- hvor var vi? Og hvor var vi da jenta i førsteklasse dukket opp med blåmerker rundt øynene? Hvor var vi da gutten i tredje sultet seg slik at ribbeina stakk frem og ryggraden aldri hadde sett spissere ut? Hvor faen var vi? 

Vi er verden, og vi kan ikke fortsette å snu ryggen til. Alle fortjener å bli inkludert, alle fortjener omsorg og noen som bryr seg. Jeg bryr meg. Åh, vit at jeg bryr meg. Uansett hvem du er, uansett hvilken hudfarge du har, hvor gammel du er, hvor høy du er eller hvor langt unna du er- jeg bryr meg. Og for all del, ikke nøl med å ta kontakt med meg.

Jeg bryr meg, og det burde vi alle

2 kommentarer
    1. Verden er et merkelig sted. Det er sammensatt av uendelig med molekyler, atom og forskjellig andre oppbygninger. Hvorfor verden er som den er, er et stort spørsmål for meg.
      Det sies verden er et forskjellig sted. Den er ikke forferdelig, bare urettferdig. Jeg tenker at det er menneskeheten som utgjør denne urettferdigheten. Vi, menneskene.
      Vi er individer. Vi lever i et samfunn. Og for at samfunnet skal bestå må individene se hverandre, hjelpe hverandre og ikke minst bry seg om hverandre. Jeg bryr meg.
      Kjempeflott innlegg <3

    2. Det er så utrolig sant alt du skriver, og du får det så godt frem! Det er så typisk av oss.. Vi ser ALLTID om noen ikke har det bra, fordi vi har instinkter som mennesker. Men vi velger å overse de, ofte fordi vi er redd for å si noe, og redd for å få kjeft.. Men tenk på hvilken endring vi kunne gjort?
      Jeg har selv opplevd å bli mobbet, for maaange år siden, og alle så det, men ingen sa noe.. Jeg skal fint innrømme at jeg også har sett folk som har blitt mobbet, hatt spiseforstyrrelser eller andre plager. noen ganger har jeg sagt noe, andre ganger har jeg ikke sagt noenting. Jeg har fortalt meg selv det at det ikke er mitt ansvar og at det ikke hadde hulpet.. men det er jo ikke riktig..
      Jeg håper, og tror at jeg er mye flinkere nå, og at jeg sier ifra, ser og bryr meg om folk jeg ser har det tungt. Det er noe alle burde trene på.
      Christoffer-saken, har du hørt om den? Var en sak som har provosert meg ekstremt, og som tror har hjulpet meg til å bli ett flinkere medmenneske. Om du ikke har hørt om den, så var det i korte trekk en liten gutt som døde etter å ha blitt banket så fælt av stefaren sin, etter at ingen hadde sagt ifra om noenting. Han ble mishandlet lenge, og dukket stadig opp på skolen med blåmerker. Da lærern spurt hva som hadde skjedd, svarte han “jeg tenker nok du skjønner det sjøl” som boken også heter, men ingen slo alarm.. Ufattelig trist sak!
      Takk for at du deler så mye bra! Du er ei sykt sterk og bra jente :)) Ha en fin ny uke!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg