“Selvmord er så egoistisk. Tenk på alle du etterlater deg” – hørt det før? Jeg også. Men vi må snakke om disse fordommene, det er viktig. Er det ikke mer egoistisk å tvinge et menneske som ønsker døden så sterkt at det når hver minste celle i hele kroppen?
Vi må prøve å forstå. Vi må ha forståelse, vi som sitter igjen. Ikke være sinte, ikke på den avdøde, ikke på oss selv. Jeg har sittet igjen etter et selvmord, og jeg har klandret meg selv så lenge- for jeg kunne gjort mer, kunne jeg ikke? Jeg forstår nå at jeg kunne ikke. Personen ønsket dette av hvert et fiber, hvert åndedrag.
Mange kan jo mene – og også bli sinte, fordi de sitter igjen. At det var egoistisk at du nå sitter igjen med sorg over et tapt liv. Da er det jo viktig å huske på at denne personen antagelig har hatt det så vondt med seg selv og sine indre demoner at det rett og slett virket som det eneste riktige. Smerten til personen som utførte dette må jo ha vært hundre ganger så stor som den vi nå sitter igjen med, å ta et liv er tross alt permanent. Hvor lenge er det rett å kreve av oss at en person skal kjempe?
(Synes bare det er viktig for pårørende som sitter igjen å huske på, og også mennesker som har fordommer. Oppfordrer likevel til å få hjelp, å ta et liv er som sagt permanent og følelser varer IKKE evig.)
Dersom du trenger hjelp:
815 33 300 – Kirkens SOS, døgnåpen krisetelefon
116 123 – Mental helse, døgnåpen krisetelefon
116 111 – Krisetelefon for barn, åpen fra 15.00 – 08.00 i hverdager. Døgnåpen i helgene
800 33 321 – Åpen fra 14-20, Kors på halsen
81000277 – Homofiles ungdomstelefon, åpen alle dager unntatt lørdag fra 18-22
Enig det du skriver, men smerten til den som velger å ta sitt eget liv trenger ikke nødvendigvis å være større enn den smerten de som er igjen føler. Sier ikke at dette gjelder alle tilfeller, men mange selvmord/selvmordforsøk skjer ofte av perioder der alt kommer på en gang, og det blir for mye der og da, og man klarer ikke å tenke klart.
Ikke sikker på om jeg fikk frem poenget mitt men jaja
Bra skrevet!