I 2016 kom Daniel ut som en transseksuell gutt. Det innlegget kan du lese her. Siden den gang har han vært åpen om det på TV, flytta fra Oslo og tilbake til Elverum, vært på Rikshospitalet for å få konsultasjoner og psykologtimer, og han har vært en vandrende tinderkatastrofe.
Dessverre gikk ikke alt etter planen. Daniel var på sin første time hos Rikshospitalet i starten av 2016, og første time gikk greit. Den andre timen derimot, var veldig skremmende. En opplevelse man ikke ønsker i et møte med en psykolog. Daniel fikk beskjed om at “kanskje det hadde vært lettere om du prøvde å begå selvmord da du var yngre.” Hun fortsatte i en time for å få frem hvor mye psykisk galt det kunne være med Daniel, men fant ingenting. “Du kan jo bare leve med kroppen du har nå,” sa damen. Daniel følte seg ikke tatt på alvor etter de tre neste timene med samme psykolog, forståelig nok, og til slutt tok han saken i egne hender og begynte på hormoner privat.
I desember 2016 fikk han endelig diagnosen F64.0. Rikshospitalet lovet en ny time i mars 2017, men den fikk han aldri. En ny henvisning ble sendt, en ny time ble lovet; men da var han plutselig borte i systemet. Daniels neste time er i juni 2018, og først da kan han kanskje få time videre for konsultasjon til operasjon.
I et stort rop om hjelp slik at Daniel endelig kan få være seg selv, så skriver jeg dette her og håper at noen ønsker å hjelpe. Om du kan donere fem kroner, eller femti kroner, alt hjelper. (Det kan også gjøres anonymt!) Vi har 70 dager på oss til å samle inn 40.000 kroner, dere kan donere HER