I've got bipolar disorder...


...my shit's not in order.

Jeg fler ikke jeg har ftt forklart meg nok til de stakkarne som har blitt utsatt for det psykiske jeg sliter med. Mest fordi jeg ikke har visst hvordan jeg skal forklare det faktum at jeg dytter de unna, blir sint uten grunn, ler hysterisk og har i hodet mitt en plan om redde verden, for s grte til jeg ikke fr puste - i en og samme gang. Hvordan forklarer man egentlig det til noen? At man er gren? Det finner de jo ut fr eller senere uansett, og nr de gjr det- da forlater de meg.

Det er snn det er. Du sliter- og de forlater deg. De vil ikke ha en gal venn, ingen vil vel det? De orker ikke at du konstant skal manipulere dem til ting, de orker ikke vre der for deg midt p natten nr du grter, skriker og gjerne vil d. De gidder ikke en snn venn. Det de gidder er den gode siden din, der du er oppe i skyene og ler av alt, tar initiativet til feste hele natten lang, dra p turer... You name it. Det er det de vil ha, halve personligheten. Jeg hadde aldri venner som var der for meg lengre enn noen mneder, fr de fant ut at de ikke orket mer. Jeg husker det var noen som sa til meg en gang at; "Ja, du er vanskelig, men det er verdt takle det vanskelige nr man fr oppleve alt det gode du kommer med." Det tristeste- denne personen forlot meg ogs. (Sjokk, ikke sant.)

Jeg aner ikke hvor jeg vil med denne teksten. Jeg vil si unnskyld til dere som har ftt gjennomg, unnskyld for at jeg har vrt s vrien. Jeg prver fortsatt finne en lsning. Jeg vil ogs be dere der ute som er prrende til noen med psykiske lidelser; vr der for dem. Det er s viktig, s veldig, veldig viktig. Alle trenger noen. Uansett hvor vriene de er, hvor sinte og sure og teite de oppfrer seg, det er ikke et friskt menneske som sier slike ting til deg. Prv forst. Det er ikke en frisk hjerne, dette mennesket vil deg mest sannsynlig ingenting vondt.


//Skrevet en natt jeg kunne hjelpe alle andre, og ikke meg selv.

    Postet: 23.03.2015     Tid: 02:52     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright

Jeg er med i storfilm!!

    16.03.2015 /  17:03  /  Hverdag  /  2


Du leste helt rett! (Med mindre du leste feil, men det str faktisk at jeg skal vre med i storfilm.) Dette er bare en tull noen av mine fantastiske venner (Linn, Albertine, Rebekka og Andrea) dro fordi jeg failet med hrbleking og hret ble oransje. Det var igrunn ganske forventet, og jeg skal fortsette bleke det en annen dag, men i mellomtiden kan vi more oss med at jeg ligner p Annie og burde f hovedrollen i en Annie-film.

Hvilken film skulle du helst hatt hovedrollen i?

    Postet: 16.03.2015     Tid: 17:03     Kategori: Hverdag     Kommentarer: 2     Copyright

REDD EN ISBJRN!

Jeg trenger deg. Jeg trenger din underskrift. Verden trenger deg! Isen p arktis er i ferd med smelte, og dette gjr at arter dr ut. Blant annet de fantastiske isbjrnene. Vi nsker ke bevisstheten p miljet, uansett hvor kjedelig det hres ut, det er veldig veldig viktig. Vil du vise din sttte, skriv underHER!

    Postet: 15.03.2015     Tid: 20:19     Kategori: Hjertesaker     Kommentarer: 1     Copyright

Kjre foreldre



Kjre foreldre,

N har ikke jeg tenkt fortelle dere hvordan barn skal oppdras, for jeg har nettopp gtt inn i "de voksnes rekke" og fylt atten r selv. Men, jeg vet hvordan det er vre ung i dag- s, jeg vil be dere om et par ting likevel.

Nummer en. Ikke bli sjokkert hvis dere ser arr p kroppen til snnen eller datteren deres. De kommer mest sannsynlig til berolige dere med at det bare var en katt eller at de tryna p sykkel. Det siste de vil er f dere til tro at dere er forferdelige foreldre. Dette er mest sannsynlig ikke deres feil. Det kan ta tid forst hvorfor barna deres vil skade seg selv, men ikke reager med sinne. Prv mt hverandre p halvveien. Ingenting lses ved bli sint og skuffet, selv om dette mest sannsynlig kommer som et sjokk for deg som forelder, for hvorfor i alle dager skal din dyrebare skatt skade seg selv? Spr om det er noe som kan bli gjort, hvordan du kan hjelpe. Men IKKE bli sint. Da kommer barnet ditt mest sannsynlig til bli enda mer lei seg, skygge unna deg og ikke snakke til deg om problemene sine noensinne igjen.

Nummer to. Ikke kommenter vekten til ungen din. Ikke noens vekt, egentlig. Ikke si at klrne sitter for stramt, og at de skulle mistet et par kilo. Ikke si til dem at du er glad de ikke er like store som den og den personen dere mter p gata, eller at de skulle droppet den kakebiten. Det er vanskelig nok vokse opp i et samfunn der alt som teller er vekt, kalorier og kropp. Du skal vre et godt forbilde og lre ungen akspetere seg selv, ikke hate seg selv.

Nummer tre. Ikke, under noen omstendigheter, la ungen din mobbe noen. Ikke fortell at homofili er galt, selv om du er imot det. Ikke tving snnen eller datteren din til konfirmeres i kirka fordi du gjorde det. La de f bestemme selv, enten er de kristne - eller s er de ikke det. Dette er ikke et valg du verken kan eller burde ta for dem. Det er viktig at de lrer ta valg selv, og at du som forelder sttter disse valgene.

Nummer fire. Det er vanskelig se barna sine vokse opp, men de kommer til teste ting. De kommer til flrte litt med alkohol, og hvis du tror du fr holdt de unna sex og alkohol tar mest sannsynlig feil. Barn som vokser opp og har et anstrengt forhold til alkohol er som regel de som er frst ut til vre p rangla s fort de blir 18. Dessuten har de nok allerede drukket rten ganger bak ryggen din. Og vit at sex ikke bare skjer om natten, du har vrt ung selv og vet garantert hvordan lure foreldrene sine funker! Oppfordre heller til bruke prevensjon.

Nummer fem. Du velger ikke vennene til snnen eller datteren din, dette m de f gjre selv. Det er fint at du prver beskytte for eventuelle farer, som dop og diverse, men vi lever og lrer! Vi m finne ut hvem vi vil ha og ikke ha i livene vre, helt selv.


    Postet: 15.03.2015     Tid: 15:11     Kategori: Kjre-brevene     Kommentarer: 25     Copyright

Dagene ingen snakker om



Du vet de dagene du helst skulle opp av sengen om morgenen fordi du vet du har mye gjre, men kroppen nekter deg? De dagene trene bare presser p, og du tror det er noe galt med deg fordi du grter av ingen grunn. Dagene du fler at ingenting gr din vei, at verden hadde vrt det samme eller et bedre sted uten deg; det er de dagene ingen snakker om hyt. Men vi har de. Alle har de dagene. Fr eller senere kommer flelsen av vre mislykket snikende innp deg, og du fr ikke gjort noe med det. Sannheten er at slike flelser treffer oss alle, selv de som ikke har noen grunn til fle seg slik.

I det siste har jeg hatt mange av de dagene. Ukene. Det var i hovedsak derfor jeg sluttet blogge en stund. Livet har ikke vrt annet enn trist, slitsomt og grtt i det siste. Men jeg sier det jo ikke, jeg kan jo ikke si det, da tror folk at jeg er gal. Eller at jeg har gitt opp. At jeg er svak. Jeg er ikke svak, jeg er bare et menneske. Mennesker fler.

Helt fra vi er sm blir vi lrt opp til at vonde flelser er tabu, at de er dumme ha. Vi blir lrt opp til at vre lykkelig ikke er en flelse, men en destinasjon. "Nr jeg blir gammel skal jeg vre lykkelig." Nei, nr du blir gammel skal du fle p flelsen lykke. Like mye som nr du er ung. Du skal fle sorg og smerte og de andre flelsene du har flt hele livet ogs. Lykke er en flelse, ikke en destinasjon- p samme mte som sorg og smerte og andre flelser.

Problemet er nr de vonde flelsene tar overhnd og vi ikke har kontroll p det lenger. Jeg har ikke kontroll. Men jeg er jo bare et menneske. Det blir bra igjen.

    Postet: 10.03.2015     Tid: 15:45     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright
Hei, der! Du har n kommet til min lille foto og-tankeverden! Jeg er Ingrid, 18 r, og det gr stort sett i Canon 600D her. Jeg anser meg selv som en kreativ og utforskende jente, og sier sjeldent nei til lre noe nytt! Vil du vite mer om meg? Flg med p bloggen, da vel! :D
hits