Fatigue



Jeg er 20 år, og jeg har fatigue. Det er en utmattelse man får, gjerne etter man har hatt kreft. En skulle jo tro at det hadde gått over nå, det er jo tross alt tre år siden jeg ble friskmeldt fra kreften, men nei,- jeg opplever den i stor grad fremdeles. Og hvor leit tror du ikke det føles for ei jente på 20, som skal ha "the time of her life," men ikke kan være med på ting fordi hun kortslutter av tretthet og utmattelse? Jeg er sliten av å være sliten. 

Selv om jeg har blitt flink til å si ifra når jeg er sliten, så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tar på meg for mye jobb. Jeg sier ja til nesten alt, fordi jeg ønsker jo og vil jo og burde jo makte å gjøre ting på lik linje med alle. Men det gjør jeg ikke. Dette er ikke den type sliten som kan kureres med søvn, den er bare håpløs. Håpløs og endeløs og vanskelig å leve med. De fleste tenker jo at det er over når kreften er borte, men nei, det finnes senskader, og de kan være utrolig plagsomme. 

Så til mine kjære venner, familie, alle jeg har sagt ja til - unnskyld at ting kan ta litt tid. Beklager at jeg må si nei fordi jeg trenger å sove. Unnskyld for at jeg forlater festen tidlig, og beklager at jeg kanskje bruker dager på å svare, jeg er bare sliten og vet ikke helt hvordan jeg skal fungere ordentlig.

    Postet: 10.02.2017     Tid: 01:01     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Ingrid Jackson



Da jeg var 13 år gammel fikk jeg ikke lov til å ha Facebook, så jeg laget meg et "dekknavn" slik at foreldrene mine ikke skulle finne ut av det. Lite visste jeg at jeg kom til å sitte her i dag med et navn mange tusen jenter og gutter kjente til. Jeg ante ikke at mennesker skulle gi meg en slik status der de flippet over å se meg på gata, tok snik-bilder av meg eller sendte meg meldinger om at jeg hadde reddet livene deres. (Haha, dette er nesten litt Hannah Montana.)

Ingrid Jackson lot meg være modig. Sammen med dere skapte jeg et menneske som kunne flytte fjell. Ikke bare hadde dere noen å se opp til, jeg hadde det også. Jeg hadde noen jeg prøvde å leve opp til. En stund syntes jeg det var morsomt, det gjorde meg glad at folk kjente meg igjen. Jeg følte meg uovervinnelig. Udødelig, nesten.
En gang leste jeg et sitat som gikk slik; "What is the point of being alive if you don't at least try to do something remarkable?" - og jeg prøvde så inderlig hardt å leve opp til det. Jeg ville ikke bli glemt. Men glemt blir vi alle. Jeg er bare glad jeg klarte å gjøre en forskjell, om ikke det var en forskjell for tusen personer, så vet jeg at det var for en. 

Selv om Ingrid Jackson lot meg være tøff, så hadde det sine baksider også. Jeg ble ganske ensom. Jeg visste aldri hvem som var ekte, hvem som var der for å være min venn, eller hvem som var der for å tjene noe på det. Det var mennesker som kunne spille utrolig snille, og like etter gå til hvem som helst å snakke dritt om meg. Så fort jeg snudde ryggen til kunne de si hva som helst i håp om at jeg ikke så det. Jeg ser dere. Jeg er menneskelig, og jeg tar det til meg. Alt som blir sagt om meg, jeg føler det på kroppen. Offentlig eller ei, mennesker er bare mennesker. 

De siste dagene har jeg brukt tid med folk som betyr mye for meg, mennesker jeg vet liker meg for den jeg er; mennesker som kan etternavnet mitt og kjenner meg. Det har gjort meg godt og jeg føler meg ikke så ensom lenger. 

Jeg tror kanskje at jeg skal prøve å være Ingrid Rundberget Enger litt, det kan hende det er like tøft.

Takk for muligheten

<3

    Postet: 21.01.2017     Tid: 22:37     Kategori: Personlig     Kommentarer: 0     Copyright ©

Jeg har skapt et vesen jeg ikke kan leve opp til

Klokka er 04.06 i skrivende stund, og jeg sitter fremdeles oppe og jobber med oppgaver jeg har tatt på meg for å fylle tomrommet og tiden min med noe. Jeg sitter oppe om nettene og surrer i min egen verden, det er jo så stille og fint. Ingen forventninger. Ikke noe å stresse med. Helt stille. 

Men så kommer dagen, sola står opp og jeg må klistre på meg det fordømte smilet, stille opp for alle som trenger meg og helst poste noe på internett så folk vet at det er liv i meg. Innen klokka er tolv har jeg allerede fått tjue meldinger. Innen klokka er tolv er jeg tagget i minst ti innlegg på facebook, og innen klokka to burde jeg ha stått opp og gjort noe fornuftig ut av dagen. Og jo, jeg burde vel kanskje det. 

Problemet er bare at det virker så håpløst. Jeg har ikke noen grunn til å stå opp, synes jeg. Jeg står opp for alle andre og plutselig ikke for min egen del lenger. Sitter i møter for alle andre og ikke meg selv, enda det er meg vi snakker om. 
Jeg har skapt Ingrid Jackson, et vesen som gjerne skulle klart alt. Ei jente med bein i nesa; og som folk til og med ser opp til. Men Ingrid Jackson er et menneske jeg selv ikke engang klarer å leve opp til. I disse dager er jeg bare Ingrid, og bare Ingrid er ganske ensom. Ensom, tom og uten motivasjon. Til og med litt sint. 

Jeg har ikke gitt opp, altså. Jeg tror mitt største mål (og mitt første) er å bli det mennesket jeg har skapt utenfor mitt eget hode. Hun virker ganske kul. 

 

 

    Postet: 06.01.2017     Tid: 04:18     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

Takk

Er det en ting jeg sier altfor sjeldent,- så er det takk. Men nå, nå vil jeg gjerne si takk til alle som har hjulpet meg i år. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte!

Tusen takk til Slay Squad for at dere alltid har kommentert, muntret meg opp, vist interesse og hjulpet både meg og hverandre. Takk for at dere stod opp mot Mannegruppa Ottar og viste meg hva samhold er. Dere er helt fantastiske.

Takk til bussjåførene som har stått opp hver morgen for å kjøre rundt på morgentrøtt ungdom, som har smilt til meg enda dere måtte tvinge det frem. Det betyr mye. Takk til dere som jobber på butikkene og er renholdsarbeidere også. Takk til dere som holder Norge oppe og går.

Takk til dere sure kvinner og menn i kommentarfeltene på VG jeg har hatt glede av å diskutere med.

Takk til dere mennesker som har sendt meg meldinger midt på natten i fortvilelse, både for å få hjelp selv og for å hjelpe meg. Jeg setter pris på dere, og hånda dere strakk ut da jeg følte meg alene. 

Tusen takk til Rune, Amalie og Pat for at dere har stilt opp nettene jeg var på mørke steder og ble med meg på butikken fordi jeg ikke turte å gå alene.

Takk til Jonas, Einar, Alexander, Trine, Helene, Lars, Jon Andreas, Silje og Nina for alle gangene dere har hørt meg sutre og valgte å være vennene mine likevel. 

Takk til mamma, pappa, lillebror og storebror for at dere alltid er der, enten jeg må hentes, trenger følge hjem fra byen, må prate med noen flere timer i telefonen eller er sulten. 

Takk til Jackson for alle den gode kosingen din og de fine smilene dine. Du er en flott hund. 

Takk til alle dere fantastiske mennesker som har vært i livet mitt i år, og gjort dette overlevbart. (Jeg har garantert glemt noen, men dere vet godt hvem dere er alle sammen.) 

Jeg gleder meg til et nytt år med dere.

    Postet: 16.12.2016     Tid: 00:54     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

She lost him, but found herself- and somehow, that was everything

 

Woohps, you lost

    Postet: 22.09.2016     Tid: 22:02     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

...men de hater deg når du er ærlig


 

Det går ikke an å tilfredsstille noen i dette samfunnet. Faen heller. Enten så sier man for mye, eller så er man for stille. Når store kjendiser står frem i media om sine psykiske lidelser, så kommer støtten de får an på hvem de er. Det handler ikke lenger om handlingen de gjør, men hvem de er. Når Sophie Elise sier at hun endelig er fornøyd med kroppen sin får hun faen meg hat. Hadde hun vært misfornøyd hadde hun fått hat for det og. Hadde det vært Harald Rønneberg hadde folk jublet fordi han var så "sterk som stod frem i media om det!" ...altså? Handlingen er den samme! Det må være mulig å støtte begge deler?

Jeg prøvde å stå frem om hva som feiler meg (I know, it's a lot,)- jeg orker ikke det tullet med at alt skal være så fint og flott hele tiden. Fordi det er det ikke. Hva slags reaksjoner får jeg? I starten hatet folk på meg fordi "Ingrid har ikke noe å klage over, hun får jo så mange likes på bildene sine!!" - deretter var jeg oppmerksomhetssyk. Så ble jeg skikkelig sjuk, og da kunne folk elske meg. Hvor ble det av dere, forresten?  

Nå er det nok. Ta et oppgjør med deg selv før du hakker på folk, seriøst. Jeg kan få så mange likes jeg bare orker, jeg, men det betyr ikke at det er noe bedre på innsiden for det. Andres liker-klikk på Facebook definerer meg ikke som person. 

Oppgjennom mine tjue år har jeg møtt mange fantastiske mennesker, et av de lever ikke lenger. Hun skrek høyt og lenge om både hjelp og fred, men det virket ikke som noen tok det på alvor. Når noen er ærlig med deg om hva de sliter med, ta de på alvor. En dag er de ikke der lenger, og det gjør så forbanna vondt. Det er et tomrom som ikke kommer tilbake, for å ta et liv er permanent. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dette mennesket. Og det gjør like vondt hver dag. 

Det er lett å trekke seg unna når sannheten blir for hard å takle. Men å være der for noen er så utrolig viktig og modig gjort. Det letteste er ikke alltid det beste.

 

Elsk når folk er ærlige, sannheten varer lengst - 
 

    Postet: 15.09.2016     Tid: 14:21     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Mobbing og humor er IKKE det samme

Jeg har vært utsatt for mobbing siden jeg var liten jente. Med årene har det blitt mye bedre, og jeg har lært å stå opp for meg selv. Problemet er at det er visst ikke alle som skjønner at de faktisk gjør folk vondt og gir seg aldri. Jeg hadde en episode her en dag med en fyr som over tid har plaget meg med spydige kommentarer, og gjentatte ganger har jeg sagt til han at jeg liker det ikke, jeg synes ikke noe om kommentarene hans. Svaret var hårreisende.

"Jeg er lei av deg fordi du sensurerer humoren min." 

Vet du hva jeg er lei? Jeg er lei av folk som tror at mobbing kan forveksles med humor og finner det tilfredsstillende å hakke på folk. Jeg er lei av at hver gang jeg står opp for meg selv og sier ifra at jeg ikke liker oppførselen til noen, så skylder de på at det "bare er for moro." Det er ikke morsomt, ikke for parten som blir utsatt i hvert fall. Dritkult hvis du finner det morsomt å være kjip mot folk, men det blir fort et problem du må ta konsekvensene av. Hvis det har seg sånn at du ikke kan ha "humor" uten å få folk til å føle seg dårlig med seg selv burde du kanskje ta en dyp og lang omgang med deg selv, for det er på ingen måte greit.

 

    Postet: 12.04.2016     Tid: 16:02     Kategori: Personlig     Kommentarer: 0     Copyright ©

Why you gotta be so mean?



You, with your words like knives
And swords and weapons that you use against me
You have knocked me off my feet again
Got me feeling like a nothing
You, with your voice like nails on a chalkboard
Calling me out when I'm wounded
You, picking on the weaker man

Well you can take me down with just one single blow
But you don't know, what you don't know...

Someday I'll be living in a big ole city
And all you're ever gonna be is mean
Someday I'll be big enough so you can't hit me
And all you're ever gonna be is mean
Why you gotta be so mean?

    Postet: 26.02.2016     Tid: 00:57     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

Et positivt innlegg



♥ Jeg har ny hårfarge. Igjen. Lys lilla.
♥ Viljar er en god kjæreste. Han lager sjokolademelk til meg.
♥ I dag var jeg i Sverige med Anders, vi kjøpte ikke så mye spennende. Vi fant ingen kurv (som om det forklarer alt.) Men det var en fin tur.
♥ Det regner ikke. Og er akkurat passe varmt. 
♥ Jeg skal gå Barn og ungdomsarbeider på Elvis til høsten.
♥ Snart skal jeg være bryllupsfotograf. 
♥ Det er ferie. 

Positive innlegg må til, det også. Jeg klager mye, men det er fordi verden er urettferdig. Not even sorry. Håper alle har en fin ferie

    Postet: 11.07.2015     Tid: 16:34     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Mat - fra fiende til venn

Jeg sa det aldri høyt, at det feilet meg. At mat var min verste fiende. Jeg ville ikke innrømme at jeg spiste lite eller ingenting. Jeg kunne ikke si det høyt, da ville de skaffet hjelp eller sagt at jeg bare skulle spise. At jeg skulle skjerpe meg, eller at jeg var oppmerksomhetssyk. Så jeg sa aldri at det feilet meg. Men de visste, de visste så godt. For hvordan skjuler man at buksene er for store, eller at man må gå til innkjøp av nye, mindre bh-er hele tiden? De tenkte vel at jeg måtte finne ut av det selv. Viljar, min kjære kjæreste, ga meg likevel aldri opp. Hvis han måtte lage favorittmaten min for at jeg skulle spise, så gjorde han det. Hvis jeg ville ha sjokolademelk for å få i meg noe, så lagde han det. (Takk for at du aldri ga meg opp.) 

Som mye annet i livet mitt, fant jeg ut av det med maten også. Det ender alltids godt, selv om det tar tid. Hvordan? Jo, jeg  begynte å lage min egen mat. Jeg fikk bestemme hva som skulle være i den, og hva det skulle smake. Jeg fikk lov til å utforske på kjøkkenet her hjemme, og hos Viljar. Nå har familien min lidd seg gjennom uttalige smaksprøver, både vellykkede og ikke så vellykkede. Jeg begynte også å trene. Jeg vil ha en sunn og sterk kropp, og er på vei dit nå. Det er ikke særlig greit å gå uten null energi, spesielt ikke nå! Tenårene skal jo gå ut på å leve, ikke være døende. Det er nå energinivået skal være på topp, og vi skal være i vårt ess. 

Jeg valgte livet. Nå er det din tur

 

    Postet: 02.06.2015     Tid: 14:28     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

I've got bipolar disorder...


...my shit's not in order. 

Jeg føler ikke jeg har fått forklart meg nok til de stakkarne som har blitt utsatt for det psykiske jeg sliter med. Mest fordi jeg ikke har visst hvordan jeg skal forklare det faktum at jeg dytter de unna, blir sint uten grunn, ler hysterisk og har i hodet mitt en plan om å redde verden, for så å gråte til jeg ikke får puste - i en og samme gang. Hvordan forklarer man egentlig det til noen? At man er gæren? Det finner de jo ut før eller senere uansett, og når de gjør det- da forlater de meg. 

Det er sånn det er. Du sliter- og de forlater deg. De vil ikke ha en gal venn, ingen vil vel det? De orker ikke at du konstant skal manipulere dem til ting, de orker ikke å være der for deg midt på natten når du gråter, skriker og gjerne vil dø. De gidder ikke en sånn venn. Det de gidder er den gode siden din, der du er oppe i skyene og ler av alt, tar initiativet til å feste hele natten lang, dra på turer... You name it. Det er det de vil ha, halve personligheten. Jeg hadde aldri venner som var der for meg lengre enn noen måneder, før de fant ut at de ikke orket mer. Jeg husker det var noen som sa til meg en gang at; "Ja, du er vanskelig, men det er verdt å takle det vanskelige når man får oppleve alt det gode du kommer med." Det tristeste- denne personen forlot meg også. (Sjokk, ikke sant.)

Jeg aner ikke hvor jeg vil med denne teksten. Jeg vil si unnskyld til dere som har fått gjennomgå, unnskyld for at jeg har vært så vrien. Jeg prøver fortsatt å finne en løsning. Jeg vil også be dere der ute som er pårørende til noen med psykiske lidelser; vær der for dem. Det er så viktig, så veldig, veldig viktig. Alle trenger noen. Uansett hvor vriene de er, hvor sinte og sure og teite de oppfører seg, det er ikke et friskt menneske som sier slike ting til deg. Prøv å forstå. Det er ikke en frisk hjerne, dette mennesket vil deg mest sannsynlig ingenting vondt.

 

 


//Skrevet en natt jeg kunne hjelpe alle andre, og ikke meg selv.

    Postet: 23.03.2015     Tid: 02:52     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Dagene ingen snakker om



Du vet de dagene du helst skulle opp av sengen om morgenen fordi du vet du har mye å gjøre, men kroppen nekter deg? De dagene tårene bare presser på, og du tror det er noe galt med deg fordi du gråter av ingen grunn. Dagene du føler at ingenting går din vei, at verden hadde vært det samme eller et bedre sted uten deg; det er de dagene ingen snakker om høyt. Men vi har de. Alle har de dagene. Før eller senere kommer følelsen av å være mislykket snikende innpå deg, og du får ikke gjort noe med det. Sannheten er at slike følelser treffer oss alle, selv de som ikke har noen grunn til å føle seg slik. 

I det siste har jeg hatt mange av de dagene. Ukene. Det var i hovedsak derfor jeg sluttet å blogge en stund. Livet har ikke vært annet enn trist, slitsomt og grått i det siste. Men jeg sier det jo ikke, jeg kan jo ikke si det, da tror folk at jeg er gal. Eller at jeg har gitt opp. At jeg er svak. Jeg er ikke svak, jeg er bare et menneske. Mennesker føler. 

Helt fra vi er små blir vi lært opp til at vonde følelser er tabu, at de er dumme å ha. Vi blir lært opp til at å være lykkelig ikke er en følelse, men en destinasjon. "Når jeg blir gammel skal jeg være lykkelig." Nei, når du blir gammel skal du føle på følelsen lykke. Like mye som når du er ung. Du skal føle sorg og smerte og de andre følelsene du har følt hele livet også. Lykke er en følelse, ikke en destinasjon- på samme måte som sorg og smerte og andre følelser.

Problemet er når de vonde følelsene tar overhånd og vi ikke har kontroll på det lenger. Jeg har ikke kontroll. Men jeg er jo bare et menneske. Det blir bra igjen.

    Postet: 10.03.2015     Tid: 15:45     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

This is it


Vi sees.

- I.J

    Postet: 31.01.2015     Tid: 17:45     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Hvem er jeg?





Jeg hører stadig de eldre si til meg; Bare vær deg selv! Og jeg vet at det er det de fleste får høre i denne alderen. Men det jo ikke så lett; for hvem er jeg?

Er jeg jenta som sitter oppe om natta og ser på filmer til jeg sovner, står opp igjen tidlig for å prestere bra og får høre av folk jeg ikke engang kjenner "jeg er stolt av deg"?
Er jeg jenta som sitter blant en gruppe med folk og dagrømmer om å komme meg vekk herfra for å lære nye og morsomme ting, istedet for å være her i denne byen med de samme gamle folka og de samme rutinene?
Er jeg jenta som ikke klarer å rive meg løs fra mitt eget hode og skriker i desperasjon for å komme ut?
Er jeg jenta som ler med vennene mine,- og av og til føler at jeg er på toppen av verden?
Eller er jeg jenta som ligger i fosterstilling på gulvet klokken tre om natten, gråtende fordi hun er lei av å bli forlatt og glemt- om og om igjen?

Så, til en av dere vise og eldre mennesker som kan noe om "den ekte, store kalde verden"; Fortell meg. Hvem er jeg? 

    Postet: 27.01.2015     Tid: 18:42     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Time for recovery; Staying strong



Jeg er lei av at jeg ikke bestemmer over humøret mitt og tankene mine. Jeg er lei av å tenke, lei av å være, lei av alt, egentlig. Mest av alt er jeg så lei av meg selv at jeg kan spy. Jeg sårer folk, jeg mener det selvsagt ikke, men jeg gjør det. Jeg sårer meg selv. Jeg er likegyldig. Jeg er sint, og så likegyldig igjen.

2014 var et forferdelig rart år. Det var på mange måter veldig vanskelig, men på så mange måter var det også verdt det. Det var jo også et bra år. Noen kom inn i livet mitt, andre ble borte. Jeg vet ikke om dere vet det, men en venninne av meg tok livet sitt, og det sitter hardt i enda. Jeg mistet noen til kreft, men takket være at jeg selv hadde denne sykdommen fikk jeg også nye venner, og Viljar, Viljar kom inn i livet mitt igjen. Uten han vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Uten vennene mine hadde jeg vært fortapt.

2015 skulle jo bare "bli det beste året noensinne!" som jeg har sagt alle andre år. Hittil ser det ikke veldig lyst ut. Av disse tjueto dagene som har gått er jeg sikker på at jeg har sittet oppe om nettene og grått i hvertfall tjue av dem. Jeg forteller selvsagt alle at det går bra, for det gjør jo det, tror jeg. Jeg bare har litt problemer med meg selv, men det har vi vel alle, eller? 

Eller kanskje det ikke går så bra som jeg leker at det gjør. Kanskje det faktisk går rett i dass. Jeg har i hvert fall bestemt meg for at det slutter her. Jeg vet ikke hva som feiler meg nøyaktig, men jeg vet at jeg skal bli frisk fra det. Jeg vil ikke ha noe mer med det onde og dumme å gjøre. Selvfølgelig kommer jeg til å gå et skritt frem og to tilbake et par ganger, men det er fremskritt uansett. Jeg får alltid høre at jeg er deres inspirasjon, vit at dere er min. Dere inspirerer meg til å bli et bedre menneske, til å reise meg, gang på gang. 


Og Viljar, hvis du leser dette, vit at du fikk meg til å ta dette valget i dag. Takk. 

    Postet: 22.01.2015     Tid: 17:29     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

Hvorfor var jeg aldri nok?

Hvorfor var du alltid for opptatt til å se meg? Hvorfor hørte du aldri? Hvorfor ønsket du ikke å forstå? Hvorfor måtte jeg nesten dø for oppmerksomheten din, og selv da var jeg ikke verdt den? Hvorfor gjorde jeg aldri noe bra? Hvorfor holdt du meg på vent så lenge? Hvorfor var det ikke nok å se meg prøve? Hvorfor kunne du ikke feile og lykkes sammen med meg? Hvorfor var det ikke nok at jeg prøvde? Hvorfor var jeg ikke nok?

    Postet: 12.01.2015     Tid: 00:12     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Fordi du tror du kjenner meg



Jeg håper du vet at favorittretten min er pasta carbonara, at jeg har tatovert en setning fra sangen Everlong på armen og at jeg er sykt lat. Jeg håper du vet at ingenting slår sjokolademelk og at jeg har brukt mange tusen kroner på habbo-kort gjennom årene. Jeg håper du vet at jeg tar bilder med et Canon-kamera, at kjæresten min heter Viljar og at bestevennen min er en hund som lyder under navnet Jackson. Håper også du vet at jeg ikke heter Jackson til etternavn, og at jeg har to dritkule brødre. Ikke glem delen der jeg mistet en fantastisk person til kreft dagen før bursdagen min i sommer. 

Hvis du ikke vet dette, eller noe som helst annet om meg, gir det deg ingen rett til å dømme. Det du har sett på bloggen min er relativt lite av livet mitt. Det du har hørt fra andre stemmer antagelig ikke. Du kan verken fortelle meg hvem jeg er, hva jeg skal gjøre eller hvordan livet mitt henger sammen. Du kan ikke uttale deg om hvor oppmerksomhetssyk jeg er når du er innom min blogg og slenger dritt for at jeg skal se deg. Du kan ikke fortelle meg hva jeg skal mene, skrive om eller hvem som er mine venner. Så enkelt er det! 

Og istedet for å henge ut folk, spre rykter og kommentere dritt; redd kattunger ned fra trær eller se en film. Det er mye bedre å bli sett på en positiv måte, enn å bli sett fordi du er usikker på deg selv og prøver å dytte andre ned. 

 

    Postet: 29.12.2014     Tid: 14:03     Kategori: Personlig     Kommentarer: 13     Copyright ©

Jeg er en Gud



Jeg fikk en veldig morsom kommentar i går. Den lyder slik: "Dette blir for dumt. Slutt å se på deg selv som en Gud." Og jeg vil jo selvfølgelig svare vedkommende, jeg mener, Gud ville gjort det, så hvorfor ikke. 

Det har seg sånn, at dette er min blogg med mine meninger. Det betyr ikke at du trenger å like det jeg skriver. Det er faktisk helt valgfritt å lese det også. Skjønner ikke hvorfor du dro Gud inn i dette, han har vel ikke gjort deg noe? Jeg tar meg selv ganske uhøytidelig, og selv om du og jeg ikke har like meninger er det ganske stygt og lite gudommelig av deg å slenge dritt på andres nettsteder. Gud anbefaler nok at du får en ny hobby. Min er å blogge, du burde prøve det en dag. 
 
Jeg beklager at du oppfatter meg som en Gud, det er ikke meningen, jeg er egentlig en ganske alminnelig jente på 18 år med egne meninger.
Klem Ingrid 

    Postet: 27.12.2014     Tid: 12:30     Kategori: Personlig     Kommentarer: 13     Copyright ©

Takk for at jeg fikk være meg



Ting som depresjon, selvskading og kreft er fremdeles tabu å prate om. Når jeg først gjorde det fikk jeg så mye oppmerksomhet at folk begynte å hate på meg for det. Jeg har problemer, akkurat som deg, men jeg valgte å gi de problemene et ansikt. Det er ikke farlig å prate om ting, og det er hjelp å få. Alle har problemer, store eller små. (Det rimte.) 

Det er viktig å gi håp til andre. Hvis du kan, gjør det. Noen små ord kan forandre liv. Jeg er så glad for at jeg fikk være krigeren deres. For at jeg fikk lov til å bli meg.

Tusen takk 

    Postet: 21.12.2014     Tid: 20:03     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

"What's wrong with me?"

Mørke tider og tårer hører tydeligvis sammen. Mørke tider er vanskelige tider. Så vanskelig at jeg sjeldent klarer å sette ord på det. Jeg skjønner jo ikke hva som er vanskelig, men jeg skjønner og føler at noe er feil. Hvis jeg føler noe, da. Kanskje det er feilen? At jeg ikke føler? Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har det sånn. 

Før jeg sluttet på skolen var det stress med skole rundt disse tider. Lærerne setter alt de kommer over til siste slutt, de sprer ikke oppgaver utover året. Det er jo fordi karakterene skal settes nå, men kjære, kjære lærere. DERE MÅ FORSTÅ AT VI TRENGER PUSTEROM. 
Daglig blir jeg kontaktet av fortvilte tenåringer som ikke aner hvor de skal gjøre av seg, de er så slitne at de ikke orker å stå opp om morgenen. Det er åpenbart at skolen har gjort noe feil når elever ikke lenger gleder seg til skolen, men heller vil ligge hjemme i sengen sin og se på serier, og i verste fall dø. Tro det eller ei, det er ikke å overdrive.

Juletider skal være så fint og flott alltid. Mange hater julen. Jeg hater julen. Det var koselig da jeg var liten, nå er det bare stress. Jeg hater bortskjemte barn som griner seg til en iPhone i julegave, og jeg hater de sure meggene som dytter og knuffer i butikkene for å bli ferdig med julehandelen. Naboen min på snart 90 er søt, da. Han tar sykkelen midt på vinteren og sykler seg en tur. I dag var jeg og pappa på leteaksjon, men vi fant han aldri. Han kom hjem i god behold, så det gikk bra. Men det er ikke poenget. 

Jeg tror ikke denne teksten faktisk har et poeng, jeg må bare få tømt meg litt. Jeg er så sliten, det går rundt og alle maser. Håper dere slutter å mase snart. Eller lar meg mase litt på dere istedet. Det hadde vært kult om verden kunne ta en pause av og til, bare for å stoppe opp og se hva som foregår. Ta godt vare på hverandre i julen, og stress ned.

Takk for at du tok deg tid til å lese

    Postet: 05.12.2014     Tid: 19:47     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

Jeg skal gi deg oppmerksomhet, for det er det du vil ha



"Håper du skjønner at broren din blir mobbet for dette innlegget," stod det i innboksen på bloggen min i dag. Selvfølgelig en anonym kommentar, ettersom folk er altfor feige til å si sånn med navn i fare for å få folk etter seg. Jeg skrev jo et innlegg om at broren min har dysleksi, og kjære anonyme tintang, jeg vet vel bedre enn deg hva som blir sagt om broren min, og hvordan han har det. Du derimot, kan ikke ha det så veldig bra med deg selv, og jeg håper du får hjelp. Han har forresten blitt en av Norges best likte gutter født i 1999, og har hundrevis av jenter etter seg! Gjetter du er sjalu, det ville jeg vært også.

Nå lager jeg et helt innlegg til deg, fordi jeg vet at du vil ha oppmerksomhet. Vær så god, masse oppmerksomhet! Håper du er fornøyd nå, det er åpenbart at du trenger hjelp med deg selv når du sitter og slenger dritt til folk og om folk på internett. Tar meg veldig sjeldent tid til å skrive innlegg og bruke energi på folk som deg, men siden du skriker etter hjelp, så håper jeg dette var til hjelp. Har laget et innlegg om hjelpetelefoner til diverse steder før, du finner det her. Ha en fin kveld :)

    Postet: 14.11.2014     Tid: 20:25     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

I dag mistet vi en venn



Toget stanset. Hjertet stanset. Det ble mørkt, tomt og tungt. Alt i en gang. Hun forlot oss, og det har enda ikke gått opp for mange,- inkludert meg. Jeg mistet en god venninne, det skulle jo ikke ende sånn. Hun ble femten år gammel. Vi mistet alle en fantastisk person, alt fordi verden var for stor og for ond mot henne. 

Karianne lærte oss alle noe, og hun lærte oss mest av alt at vi må stå sammen og ta vare på hverandre. Verden er urettferdig, og ord blir så fattige i denne situasjonen. Sorgen vil være dyp og uendelig. Jeg er så glad i deg, vennen. Hvil i fred

<3

    Postet: 03.11.2014     Tid: 14:52     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

De usynlige sykdommene

Det er lett for deg som en "normal" person å si at andre bare skal skjerpe seg, at det bare er å spise, eller lese litt mer. Kanskje sette litt ekstra insulin eller slappe av, ta en lur. Problemet med de usynlige sykdommene og problemene, sånn som diabetes, depresjon, dysleksi, ME, diverse spiseforstyrrelser o.l, er at det ikke er så lett som alle skal ha det til. Det er ikke bare å "ta seg en lur." Det er ikke bare å lese. Dette krever så mye av en person, det er utfodringer i hverdagen uten like. Det er lett å ta en kreftpasient på alvor, fordi man ser utfallet. Når noe er usynlig; ja, da er det usynlig.

Se for deg at du er en fugl, du skulle hatt to vinger, men du har bare en. Alle andre flyr lett som ingenting, men du trenger hjelp. Du trenger hjelp til å holde balansen, og du må jobbe beinhardt for å fly, bare litt. Du vil så gjerne, men du står igjen på bakken. Du får ikke til. Ingen ser ut til å bry seg heller. Du puster og peser og gisper og hopper, du vil så veldig, veldig gjerne. Men det går ikke. Du er syk. Du er ikke som de andre.

Det er ikke bare å skjerpe seg, kroppen vil ikke. Det er vanskelig å være syk, og enda vanskeligere er det når alle forventer det beste av deg bestandig. Noen ganger har du faktisk lov ti å stå opp for deg selv og ta en pause. Helsen din er viktigst, og trenger du hjelp er det alltid noen der for å hjelpe. Du trenger ikke å unnskylde deg for at du har problemer, du er menneskelig. Og vet du hva? Du er ikke alene.

 


Dette var en påminnelse til alle som føler seg uvel eller litt utenfor. Dere er ikke alene.

    Postet: 23.10.2014     Tid: 14:39     Kategori: Personlig     Kommentarer: 12     Copyright ©

Lillebroren min er ikke dum



Kjære lærere, dette er noe jeg vil dere skal lese.

Jeg er ei jente på 18 år, og jeg har en lillebror med dysleksi. Helt siden barneskolen har han hatet lekser, prøver, og oppgaver på skolen fordi ingen forstår han. Jeg har sett han oppgitt, lei seg og frustrert fordi dere ikke skjønner situasjonen hans. Men, jeg har også sett han lykkes. Stjernene i øynene hans når han kommer hjem med en god karakter, og jeg vil se det flere ganger.

Han har blitt lært opp til å tro at han er dum fordi han ikke er like flink til å skrive som alle andre. Han har opplevd at lærere har gitt han opp og snakket nedlatende til han, som om han var en liten unge. Lillebroren min er ingen unge, han er nå 15 år og en skikkelig smart tenåring. Han kan så mye, men dere har ikke planer om å gi han sjansen til å vise hva han kan. Det dere fokuserer på er at språket skal være korrekt til enhver tid, at han skal klare alt på lik linje med de andre i klassen sin. 

Han kan ikke det, skjønner dere. Han prøver, og det må være godt nok. Han prøver veldig hardt. Nylig hadde han en matteprøve på skolen, og han har fått en egen bok fordi tall og bokstaver faktisk går litt i surr. Når han kommer på skolen, så får han en prøve sånn som alle andre. På lik linje som de andre. Skjønner dere ikke at det er feil? Han har ikke lært det de andre ungdommene har lært, han. Fordi dere lovet å hjelpe han, og da forventes det jo en prøve siktet mot det han har lært. Er det da hans- eller deres feil at han får en 1'er på matteprøven sin? 

Lillebroren min er slettes ikke dum, han forstår så mye, han kan så mye, men han må få det fortalt. Med ord. Verbalt er han vel kanskje den flinkeste 15åringen jeg kjenner. Dere bruker feil taktikk. I stedet for å klage på det han ikke får til, ros han for det han kan. Dere skal jo dytte han opp, ikke rive han ned. 

Mvh. ei jente som vil se lillebroren sin lykkes



    Postet: 21.10.2014     Tid: 18:18     Kategori: Personlig     Kommentarer: 32     Copyright ©

Late night thoughts



Natten er alltid mørkest. Ikke bare ute, men også i tankene mine. Jeg lurer alltid på hvorfor jeg er som jeg er, gjør som jeg gjør og sier som jeg sier. Jeg tenker ofte at jeg ikke er god nok, at kjæresten min og vennene mine fortjener bedre enn meg. At de skulle ønske jeg var en annen. Tankene er farligst om kveldene. De har nesten tatt livet av meg -flere ganger.

I det siste har det vært bedre enn på lenge, men hver gang jeg har en opptur, så vet jeg at den går lengre ned etter den har vært oppe. Jeg har ikke veldig lyst til å sitte på med denne berg-og-dalbanen, jeg har fått nok. Dessuten, jeg hater de karusellene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å bli bedre. Behandlinger jeg har fått hittil har gått dårlig. Jeg har forsøkt altfor hardt å gjøre noe med meg selv. En gang så hardt at det gikk ordentlig galt, og jeg mistet meg selv. 

Jeg skjønner at det er noe galt med meg, men jeg skjønner ikke hva.

    Postet: 02.10.2014     Tid: 00:54     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Alene



...

    Postet: 24.09.2014     Tid: 23:21     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

Historien bak tatoveringen min

Jeg liker tatoveringer med en mening. Min første tatovering er en tatovering med mening.

14. august 2014 mistet jeg en venninne til kreft, hun hadde vært der for meg under hele min behandling, og da jeg ble ferdig med mitt, så begynte hennes reise. Dette var dagen før jeg fylte 18, og det gikk veldig inn på meg. Jeg husker jeg så Facebookveggen hennes fylt med hjerter, og jo flere hjerter som ble postet, jo flere tårer gled sakte nedover kinnene mine. Jeg savner henne allerede, hun var en fantastisk dame. 

Hvil i fred

    Postet: 22.09.2014     Tid: 12:47     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Hele livet bak en maske



De aller, aller fleste liker å stå frem på sosiale medier som at de har det helt perfekt, aldri har det vondt, at ting ikke kunne blitt bedre. Jeg derimot, jeg liker å være ærlig. Jeg kan si at, okei, jeg har en dårlig dag, noen dager skulle jeg vel helst gått til anskaffelse av et atomvåpen og utslettet jorden fordi alt er dritt. Jeg skjønner ikke hvorfor man blir stemplet som det ene og det andre for å være åpen om seg selv, ikke bare de positive, men også negative sidene? Jeg- akkurat som du, er et menneske, mennesker har følelser (hey there miss. obvious) og alle har rett til å føle, såvidt jeg vet. Det er ikke feil å snakke om det. Det er ikke feil å dele med verden at du er et menneske. 

Poenget mitt er; vi kan ikke gå rundt med et påklistret smil og en maske hele livet. Det vil bli vanskeligere jo lengre du holder på den masken, og alt hadde vært mye lettere hvis man bare kunne vært ærlig fra starten av, uten å bli sett ned på. Vi trenger ærlige folk, jeg syns det begynner å bli veldig få av dem. Det fine med å dele at du har det litt dårlig nå og da er at alle andre ikke tror de er helt gærne, men at de faktisk er ganske normale. Jeg ville vel heller sagt det var mer unormalt å ikke ha problemer. DA ville jeg nok trodd du var gal. Del dine erfaringer, for Guds skyld, sånn at andre kan lære av dere. 

 

    Postet: 22.09.2014     Tid: 00:01     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Radiumhospitalet - igjen ..



Er det noen som er lei av krefthistorien min, så er det meg. Jeg har sluttet å prate om det. Så lei er jeg. Men, det er visst ikke slutt enda. I dag var jeg på kontroll, jeg forventet at jeg skulle slippe unna med ultralyd og lungebilde, og som vanlig; jeg tok feil. De fant en litt for stor lymfeknute på samme sted som sist, og måtte derfor ta en prøve ekstra. En av de ekleste prøvene, egentlig. Biopsi. Det vil si at de pirker i huden og drar ut celler fra stedet de tror det er sykdom. Jeg får svar om en uke, og håper virkelig at det ikke er noe galt. 

Tar det aldri slutt?

    Postet: 18.09.2014     Tid: 20:51     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

Jeg sluttet på skolen



I går skjedde det jeg alltid har vært imot; jeg sluttet på skolen. Det er sikkert en "sideeffekt" av kreft, det også. Jeg var for sliten til å konsentrere meg i timene når jeg først var på skolen, og av 11 dager- klarte jeg 3. Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje meg. Jeg kom inn på det jeg alltid hadde ønsket, og måtte gi meg. Men, jeg har lært at det faktisk er viktigere å ta vare på helsa si slik at en er i stand til å gjøre noe som helst. Hvis jeg var en dag på skolen, så kunne jeg holde meg hjemme i fire, bare fordi det krevde så mye av meg. Jeg har selvfølgelig planer om å starte igjen senere, men for i år, så skal jeg bli meg selv igjen. Jeg skal bli helt frisk, og være klar til å gi alt. 

    Postet: 17.09.2014     Tid: 17:43     Kategori: Personlig     Kommentarer: 10     Copyright ©

SOS - This is how to save a life



I dag er det Verdensdagen for selvmordsforebygging! Og i den anledningen ønsker jeg å fortelle dere at alt blir bedre. Hvis dere skulle trenge hjelp, så har jeg funnet noen krisenumre dere kan ringe;

815 33 300 - Kirkens SOS, døgnåpen krisetelefon
116 123 - Mental helse, døgnåpen krisetelefon
116 111 - Krisetelefon for barn, åpen fra 15.00 - 08.00 i hverdager. Døgnåpen i helgene
800 33 321 - Åpen fra 14-20, Kors på halsen
81000277 - Homofiles ungdomstelefon, åpen alle dager untatt lørdag fra 18-22

Og i tillegg til dette er det en APP som ble lansert i dag, der står det numre og den sporer nærmeste legevakt. Den heter "MinPlan," er helt gratis og skal forebygge selvmord, veldig grei å ha hvis du sliter!

...og er ikke det nok, så finner du meg på facebook. Jeg er tilgjengelig ganske ofte og svarer så fort jeg kan. Håper dere har en fin dag, og at dette var til hjelp!

    Postet: 10.09.2014     Tid: 14:37     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

Skriket som ikke blir hørt

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har sagt at jeg er sliten, men bare får til svar; "Du må sove mer." Jeg kan sove i et døgn og være like sliten. Som Ingvild så fint formulerte, jeg er ikke den type sltien som du er. Jeg er den type sliten som i at jeg kan skrike og skrike og skrike inn i det endeløse, men det er håpløst. Ingen hører .Det er som å være i et evig mørke, og du kan se lyset helt i toppen, men så fort du prøver å klatre på veggen sklir du ned igjen. Veggene er glatte. Du får såvidt tak, og vips, så detter du ned igjen. Tilbake til start.

Det jeg fryktet skulle skje; det skjedde. Jeg har klart to dager på skolen. To av fire. Jeg vil så gjerne klare alle dager... Men når det er sagt, så klarte jeg to lange, og ikke to korte. Bedre enn ingenting. Likevel føler jeg meg mislykket og håpløs. Ooog jeg gruer meg til å se fraværet mitt når skoleåret er over. Hvorfor må veien være så lang å gå?

 

    Postet: 05.09.2014     Tid: 11:42     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

Thinking out loud

I det siste har ikke ting vært så bra, egentlig.  Jeg tør nesten ikke poste noe på bloggen lenger heller, for hele verden følger med og dømmer meg. Tankene mine er et eneste stort rot, det begynner å minne om rommet mitt. Jeg gråter, skriker, er sint, og så er jeg plutselig helt på topp og føler jeg kan gjøre alt. Jeg er under utredning for bipolar lidelse, og det er ikke kult. Kult at de endelig gjør noe; men det er ikke kult å ta seg nær av alt. Hvis noen sier et ord feil er det galt. Problemet mitt er også at jeg har vansker for å glemme ting. Ting som skjedde i 2012 kan fortsatt gå innpå meg den dag i dag, og det er jo en selvfølge at det er vanskelig for de rundt meg å leve med. Ingen forstår, og jeg kan ikke forklare. Jeg dytter folk unna, vil ikke snakke om problemene mine, og på toppen av alt er jeg jo så utrolig oppmerksomhetssyk fordi jeg er ærlig. 

Nå er alt bare grått. Jeg gruer meg til skolestart fordi jeg er redd det blir for vanskelig. Når skal ting roe seg for meg? Det er slitsomt å stå opp, jeg må lade opp energi i flere dager for å gå ut i et par timer, jeg får ikke sove om natten og jeg tenker bare negativt hele tiden. Jeg har ikke valgt dette, jeg vil ikke dette. Når tar det slutt?

    Postet: 10.08.2014     Tid: 17:59     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©

Ask me anything


Kjører en spørsmålsrunde igjen, jeg! Spør meg om hva som helst, så svarer jeg innen søndag 






    Postet: 30.07.2014     Tid: 21:50     Kategori: Personlig     Kommentarer: 21     Copyright ©

...energi, hvor blir du av?



De sa at det kunne ta opptil et helt år før jeg ble meg selv igjen, men er ikke greia at jeg skal få energi litt for litt? Jeg føler at jeg tappes mer og mer. Jeg er konstant sliten, orker ikke reise meg, og når jeg først er skikkelig sliten  sliten blir jeg bare mer sliten fordi jeg blir sint på meg selv for å være så sliten. Jeg gruer meg helt vanvittig til skolestart igjen, tenk om jeg ikke holder ut? Hva gjør jeg da? Hvorfor meg?

    Postet: 19.07.2014     Tid: 15:27     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

We found love right where we are



Han er den type gutt som holder rundt deg når du lager mat, og synger bare for å få deg til å le. Er du syk, så sørger han for at du har alt du trenger til enhver tid. Han er den type gutt jentene burde fly etter, og gutten jenter skriver sanger om. Ikke han som knuser hjertet ditt og ikke fortjener flere sjanser, men han som kommer med roser når han har gjort noe dumt, eller bare for å se smilet ditt. 

Jeg er så heldig som har han, dere skulle bare visst. Når Gud laget meg, sørget han for at jeg fikk min helt egen engel. Han laget Viljar. (Okei, det var moren hans, takk Camilla.) Viljar er gutten som gråter gledestårer fordi han er glad for at han har meg, som forteller meg daglig hvor nydelig og god jeg er for han. Han er gutten som ikke gir meg opp uansett hva, og som syns det er okei at jeg har en dårlig dag- så lenge han får passe på meg. Livet mitt hadde ikke vært det samme uten han. 

Viljar er den gutten foreldrene blir glad i, gutten med humor og glimt i øyet. Selv om han forteller de samme historiene om og om igjen, blir man ikke lei av å høre på det han har å si; for gløden i øynene hans er helt spesiell når han snakker om ting han liker. 

Jeg er så heldig

    Postet: 17.07.2014     Tid: 23:28     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Failure


....for mens alle andre har masse energi og går på stranda med venner, sitter jeg inne og ser på tv eller sover. Mens alle går rundt i sommerkjoler, går jeg i store hettegensere og bukser. Mens alle antagelig kommer inn på hva de vil til neste år, må sikkert jeg gå skolen om igjen. Igjen. Mens jeg er for opptatt med å se alle, er alle for opptatt med å overse meg. 

Jeg er så nær ved å gi opp. 

    Postet: 16.06.2014     Tid: 15:03     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

Oh, so I'm a bitch now, huh?

Okei. Kult. Du har en mening om meg. Men du kjenner meg ikke. Sier ikke det da mer om deg enn om meg? 

    Postet: 13.06.2014     Tid: 14:07     Kategori: Personlig     Kommentarer: 0     Copyright ©

Kreft,- hvordan er det egentlig?



Jeg husker lille julaften som om det var i går. Jeg husker at jeg kom til Hamar sykehus for noe mamma trodde var en "kontroll," for jeg hadde jo hatt en kul i låret en god stund. Ingen trodde det var farlig fordi det ikke ga noen andre symptomer. Jeg kastet ikke opp, hadde ikke feber, ingenting. Det var bare den kulen. 

Så kom beskjeden. "Det er en god og en dårlig nyhet. Du har kreft, men det vil gå bra." Prosessen var ikke så fæl. Beinmargsprøven var verst. Cellegiften var slitsom, men det kunne vært verre. Når jeg stod midt oppi det selv, noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve; så var det faktisk ikke så ille. Okei, jeg mistet det krøllete fine håret, jeg mistet rumpa mi- og puppene mine krympa. Men det kom jo tilbake igjen. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor folk rundt meg syns dette var så forferdelig, for jeg overlevde jo, gjorde jeg ikke? Det var øyeblikk der jeg trodde jeg ikke ble frisk, og øyeblikk jeg tenkte på hvordan det ville bli hvis jeg ble borte, men jeg var ikke redd.

Midt oppe i dette, på valentinsdagen av alle ting, så fikk jeg "The fault in our stars" av Viljar. Den boka ga meg et helt annet syn på livet. Kreften er ikke deg, den definerer ikke deg som person, men den blir automatisk en del av deg ettersom den lever inne i deg. Det kreften vil, det er jo å leve. Det er en kamp, enten så vinner du; eller så gjør den det.

Jeg husker også jeg fikk en kommentar på bloggen her om at "KREFT ER VANLIG!!! HERREGUD SKJERP DEG!" 
Kanskje det er vanlig, men det er dødelig. Tenk på det. Tenk om du en dag står der selv. Det hadde ikke vært så kult og vanlig, hadde det det?
Det verste med å ha kreft, tror jeg, er det at det ikke er så mange rundt deg som forstår. Ingen tilfeller er like heller. Det er også ettereffektene av det, når du er så sliten at du ikke orker å gå tilbake i en normal hverdag. Jeg trodde det ville ta meg noen uker, men der tok jeg feil. Jeg blir bare mer og mer sliten, og det er faktisk utrolig frustrerende. Jeg vil så gjerne, men får ikke til. Jeg prøver å komme meg ut for å være sosial, men bare noen timer tar knekken på meg. 

Det er lov å være sint, lei, frustrert og alt det der. Alle skjønner jo det, (bortsett fra Mr. eller Mrs.Smartypants som sier at kreft er vanlig, da.) 
Men det er ikke lov å gi opp

    Postet: 15.05.2014     Tid: 18:06     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Prøv å gå en mil i mine sko

Det evige kaoset i hodet ditt, de endeløse nettene uten søvn, de tårevåte øyeblikkene du aldri ser ut til å bli kvitt. Det er de som får deg til å tvile, ikke sant? Tvile på om du skal fortsette å leve, eller om du bare skal sette deg ned, gi opp og dø. Det er de grå dagene der du våkner og skulle ønske du aldri gjorde det. Du ser at folk rundt deg har det så bra, og du vil bare dø. Du står opp likevel, selv om du er så sliten at du skulle helst blitt hjemme istedet for å dra på skolen eller være sosial. Kroppen din er tung som bly, du unngår alle speil fordi du føler deg forferdelig. Smilet ditt er ikke lenger et smil, det er bare en strek midt i ansiktet og øynene dine er triste og har mistet all glød. Det er dette som får deg til å tvile, er det ikke?

Hvis du svarte ja nå, så husk at uansett hvor mye du tviler, uansett hvor sliten du føler deg; Følelser er ikke konstante. De varer ikke evig. Det kan ta noen dager, uker eller år, men en dag vil du våkne opp og føle deg bra igjen. Du vil endelig ha gleden av livet, du vil våkne og føle en slags glede i hele kroppen, og du vil på nytt ha energi. Hvis du har nådd bunnen, så er det egentlig en bra ting,- da kan det jo bare gå en vei! 

Du er verdt livet, du er verdt hjelp. Det kan være skummelt å ta imot, men det er verdt det. Når du har tatt første skrittet og spurt om hjelp, da har du kommet veldig langt. Du er modig nok til det, du er modig når du innrømmer at du har et problem. Dessuten, hva er det verste som kan skje? Du er et menneske, og det er menneskelig å ha det vondt; enten det er fysisk eller psykisk. Du går jo på sykehuset hvis du har brukket noe for å bli fikset,- så det er på tide å ta imot hjelpen du fortjener.

 

    Postet: 11.05.2014     Tid: 17:46     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

"Du er så vakker!"



Jeg føler meg ikke vakker. Jeg føler det er vanskelig. Å gå uten håret, som siden jeg var født har vært kjennetegnet mitt, det er ganske hardt. Jeg føler at folk foretrekker å være med andre enn meg, bare fordi jeg ikke har hår. Verden går plutselig imot meg, jeg føler meg liten. Håret har så utrolig mye for både utseendet og identiteten å si... Hvor blir du av, håret mitt? Jeg ville jo ikke miste deg. Og jeg angrer på at jeg sa jeg ville det.

    Postet: 29.04.2014     Tid: 21:04     Kategori: Personlig     Kommentarer: 15     Copyright ©

Hello heartache



Love is a beautiful place, when you're in it
But then you fucked it all up in just a minute
And now we're finished

I thought that you'd always be there
I would have followed you anywhere
Now everything we ever shared
Is just a memory in my head

I promise you this is the end
I am singing a requiem
You're not gonna feel me again
Cause I'm sining a requiem

There was so much you could say
So much you could do
But look away and hide the truth
You're trying to explain
But I am not a fool, no
I'm no fool for you 

    Postet: 27.04.2014     Tid: 16:47     Kategori: Personlig     Kommentarer: 0     Copyright ©

10 (sære) og unyttige (haha) fakta om meg



1. Når jeg blir sint på folk som har gjort noe teit mot meg eller vennene mine, så planlegger jeg hvordan jeg skal drepe personen på en veldig surrealistisk og gal måte, men jeg får aldri fullført det, da... Ikke ta det seriøst. En gang ville jeg visst kaste noen over rekkverket på danskebåten, jeg kan ikke engang huske at jeg har sagt det =) 

2. Jeg kan ikke fordra at folk hører på rykter utenom å spørre personen det gjelder om ting er sant før de trekker en beslutning.

3. Jeg syns det er ubehagelig å spise borte fordi jeg er så kresen. Jeg syns det er ubehagelig å spise ute også, for da får folk se meg spise...

4. Navnet mitt er egentlig Ingrid Rundberget Enger, men jeg vil endre det til Ingrid Jackson.

5. Hunden min heter Jackson. Blir det da Jackson Jackson?

6. Jeg tror ikke det finnes en mer sjalu person enn meg. 

7. Det fineste jeg vet er når Viljar spiller gitar og synger til meg.

8. Jeg hatet å gå i kjoler helt til i år, men nå har jeg faktisk tre stk (!!)

9. Jeg syns det er rart når folk sier at man ikke kan forandre seg. Selvfølgelig forandrer man seg med tiden og erfaringene man gjennomgår. Man lever for å lære, ikke sant?

10. I dag tok jeg solkrem på hodet. Det var rart.  

- og dette var dagens "jeg kjeder meg-innlegg." 

    Postet: 19.04.2014     Tid: 18:23     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

Oppmerksomhetssyk? Jeg?



Jeg finner det litt morsomt at folk sier jeg er oppmerksomhetssyk fordi jeg valgte å dele historien min om kreft og psykiske lidelser på bloggen min. Det er ingen som tvinger deg til å lese, det er min personlige dagbok, og jeg skriver for å få ut tankene mine- og for å hjelpe folk i samme situasjon. Selvfølgelig får jeg oppmerksomhet når jeg gjør det, for det er ganske tøft gjort når du er i en sånn situasjon. Men HVEM som helst hadde fått det om de hadde vært i min situasjon. Jeg ser ikke vitsen med å hakke på andre for sånne ting, kan dere ikke drite i den jævla janteloven snart? Jeg har ikke gjort noen noe galt, jeg har vært syk og jeg har skrevet om det, okei? Hadde jeg løyet for oppmerksomhet, så hadde jeg fortstått at det var noe å klage over, men det har jeg jo ikke gjort. Enkelt og greit

Jeg har fått høre så mange ganger at jeg er en inspirasjon og til motivasjon for folk, og det varmer veldig. Derfor kommer jeg også til å fortsette, og jeg blogger gjerne om ting dere vil jeg skal blogge om. Det er bare å komme med forslag, det! Peace xx 

    Postet: 16.04.2014     Tid: 19:49     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

SPØRSMÅLSRUNDE


Skal svare på video, så spør meg om hva som helst!

    Postet: 03.04.2014     Tid: 20:55     Kategori: Personlig     Kommentarer: 18     Copyright ©

Fuck deg og Janteloven


Fikk en kommentar på innlegget mitt om sjalusi, som gjorde at jeg susset litt. Jeg skrev at jeg kan å ta bilder, og at jeg vet jeg er flink til det; og dermed har jeg tydeligvis verdens beste selvtillit. NEI, det er ikke sånn det funker. Jeg har INNSETT, etter mange år og jobb med meg selv at jeg KAN få til noe. At jeg faktisk duger til noe; og er flink til noe. Det betyr ikke at jeg har selvtillit. Hadde du kjent meg hadde du visst at det lille jeg har av selvtillit såvidt duger. Og hvorfor skal ikke folk få lov til å si at de er flinke til noe? Hvorfor kan de ikke løfte seg selv opp uten at noen skal dytte dem ned igjen? Hvis du skal leve etter den fordømte janteloven, kjære du, så kan du holde deg langt unna meg =)


 

    Postet: 01.04.2014     Tid: 19:31     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Sjalusi har blitt mitt problem


Alle jenter i hele verden er penere, tynnere og bedre, og jeg skulle ønske jeg var dem. Jeg føler meg truet av alle. Dette monsteret "sjalusi" dreper meg. Jeg vet at jeg har et talent, jeg vet at jeg kan ta bilder. Jeg vet at noen skulle ønske de var "like flinke." Men utenom det, da? Hva er jeg da? Jeg ønsker så veldig å bli kvitt sjalusien min, for det ødelegger alt for meg.. men hvordan?

    Postet: 31.03.2014     Tid: 17:47     Kategori: Personlig     Kommentarer: 14     Copyright ©

"Jeg får ikke til noen ting!"


Jeg vet at det er dager du føler deg håpløs, dager du ikke vil stå opp av senga og dager du føler at alt du gjør er feil. Jeg har også de dagene. Vi har alle dager der tårene kommer fossende, der vi ikke føler oss bra nok og bare vil gi opp. Hver minste kommentar kan knuse deg, og du vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Noen ganger føles det ut som du drukner, mens alle andre svømmer. Men vet du hva? Sannheten er at alle har det sånn noen ganger, og du er aldri alene. Det er lov til å føle seg liten, føle at du ikke får til, det er lov å være sliten. Det du ikke har lov til, det er å gi opp. 

Du har også lov til å gjøre feil, du må ikke til enhver tid være perfekt og gjøre alle tilfreds. Det er menneskelig å gjøre feil. Gjør det som gjør deg lykkelig. Drit i hva andre sier. Vær hovedrollen i ditt eget liv, ikke birollen i noen andres

    Postet: 20.03.2014     Tid: 12:44     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Livet etter kreften



"Ikke start hverdagen for fort, du kan komme til å gå på en smell." Det sa sykepleieren til meg. Det har riktig nok bare gått to uker siden jeg ble erklært frisk, så jeg prøver å ta det rolig, men noen ganger er det som om et eller annet sier inni hodet mitt; "Skjerp deg, Ingrid! Du skal opp og gå, nå. Du klarer dette her." 
Jeg trodde det skulle bli lett, at skolen skulle gå av seg selv.. Men jeg har ikke vært på skolen den siste uka, og jeg er skikkelig sliten. Jeg tenker fortsatt at jeg må skjerpe meg, men jeg fant fort ut at det er ikke "bare å skjerpe seg." Ting tar tid

    Postet: 18.03.2014     Tid: 11:07     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Spiseforstyrrelsen bestemmer over deg, ikke du over den


I starten tror du at du har all kontroll. Du bestemmer over hva du putter i deg. Hva du kaster opp igjen. Du har stålkontroll på alt, hver minste kalori, og når du blir tynn, da blir du jo lykkelig, ikke sant? Jeg ble aldri lykkelig. Jeg så ikke at jeg var tynn heller, men flere dager uten et skikkelig måltid; det skulle jeg klare. Det var ikke særlig kult å tvinge seg selv til å legge igjen pengene mine hjemme, holde meg opptatt med noe hele tiden og høre magen rumle midt i timen. Det var ikke kult når beina mine svikta, jeg fikk vondt i hodet eller ikke kunne reise meg opp i fare for å se stjerner heller. 

Jeg ser og hører at folk ønsker seg en spiseforstyrrelse, men tro meg, det gjør dere ikke. Det er ikke så "glamorøst" som folk tror i det hele tatt. Det er ikke glamorøst å overtrene, overspise, kaste opp og sulte seg. Det er ikke glamorøst når noe tar over kroppen din og bestemmer alt. Det er ikke lett å bli frisk når du først er der heller, tvert imot, og noen må leve med det hele livet. Hvis du tenker at du vil bli tynn, og å sulte seg er svaret, så tar du feil. Alt i kroppen svikter. Du trenger mat. Et sunt forhold til mat. Du vil ikke starte monsteret "spiseforstyrrelse," for når det først har banet seg seg vei inn i kroppen din er det ingen vei tilbake

    Postet: 11.03.2014     Tid: 20:28     Kategori: Personlig     Kommentarer: 9     Copyright ©

Dilki





Min kjære, søte, dumme Dilki... Dette er et blogginnlegg til deg fordi jeg lovet deg det. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, egentlig, jeg er litt trøtt skjønner du. MEN, jeg kan si takk for de fine årene vi har hatt sammen! Du har gjort så jeg har ledd til jeg har grått, og vi har hatt det så mye gøy! Du er alltid der for meg, koste hva det koste vil, og det er jeg evig takknemlig for. I sommer skal vi ha det like fett som vi hadde det den forrige! Takk for at du er deg

    Postet: 10.03.2014     Tid: 22:00     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

How to be a heartbreaker - for jentene

1. Du må gjerne si du elsker han, men for all del, ikke men det. 
2. Akkurat som guttene, så må du fortelle kjæresten din at alle er kjekkere enn han. Gjerne at du ville hatt sex med dem også.
3. Ignorer han til han snakker til deg, men gutter tar sannsynligvis ikke kontakt først uansett.
4. Finn deg en annen å kysse og kose litt på mens du har type. Det funker hver gang.
5. Fortell på alle sosiale medier hvor fælt typen din behandler deg, og gjerne så han ser det.
6. Gi han dårlig samvittighet for alt.
7. Si at tissen hans er liten.
8. Forlat han for noen andre, gjerne kompisen hans.
9. Tekst med alle vennene hans, og flørt med dem i samme slengen.
10. Lat som du alltid har noe superviktig på mobilen, og sext med en annen gutt. Sørg for at han finner det ut mens du er på do  

    Postet: 10.03.2014     Tid: 14:30     Kategori: Personlig     Kommentarer: 18     Copyright ©

How to be a heartbreaker - for gutta



1. Fortell kjæresten din at alle andre jenter er sykt digge og fine. Stirr gjerne litt ekstra når halvnakne damer går forbi.
2. Ikke gi henne oppmerksomhet. Ikke svar på meldingene hennes
3. Klin med alle du kommer over på fest. Rett foran henne. Gjerne de som har kjæreste fra før også.
4. Få alle vennene dine til å hate henne.
5. Få vennene dine til å kalle henne for kjerring, det funker fett.
6. Få henne til å fremstå som skikkelig kontrollerende, og deg selv som en tøffel så alle hater henne.
7. Hvis du skal svare på meldingene hennes, si at spillet du holder på med er mye viktigere enn henne. Eller svar med "ok"
8. Be henne holde kjeft så fort hun åpner munnen.
9. Ikke lytt til problemene hennes.
10. Spør om nummeret til venninna hennes og legg til "den digge"

Dette er ting du bør gjøre hvis du vil såre dama di! Håper virkelig dere skjønner at alt dette er ironisk og dere burde gjøre det stikk motsatte ................ og at jeg skrev dette bare fordi jeg kjeder meg. Hihi

    Postet: 10.03.2014     Tid: 13:48     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

Du har rett til å bestemme over din kropp


Det har vært mye debatter rundt abort i det siste, syns jeg... Så derfor har jeg lyst til å si min mening om det, av alle ting....

Okei, for det første, det er din kropp, og har du blitt gravid for en eller annen grunn, uforsiktig, voldtekt osv., så har du all rett til å ta abort hvis du ikke føler at du kan ta vare på et barn. Det er ikke sikkert det passer livssituasjonen din, det kan være at du ikke har lyst på barn, at du er for ung,- ja alt mulig, og vet du hva? Du kan faktisk (!) ta abort med god samvittighet. NEI, du dreper ikke et barn, det har ikke rukket å bli et barn, det har ikke rukket å bli "et liv" heller. Jeg mener at abort bør være en mulighet for alle, det er du selv som bestemmer om du har lyst til å gå rundt med en unge i deg i 9.mnder, det skal ikke de rundt deg, eller staten, eller noen andre bestemme. Det er det DU som skal få velge. 

 

Hva er dine tanker rundt dette? 

    Postet: 09.03.2014     Tid: 16:06     Kategori: Personlig     Kommentarer: 17     Copyright ©

Dette er en solskinnshistorie



Lille julaften fikk jeg diagnosen lymfekreft. Jeg og mamma trodde at vi skulle få beskjed om at det ikke var noe galt med meg og at vi kunne reise hjem, men der ble vi møtt i døra. Kreft. Det kunne jo bare ikke skje, kunne det? Mamma ble satt ut. Jeg så henne gråte, og tenkte: Shit! Nå blir hun lei seg! Men, legen sa at det var gode prognoser. Ikke at jeg visste hva prognose betydde, da. Jeg ble sendt rett ned for å ta beinmargsprøve, hvilket er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv. OG SOM JEG SKREK! Jeg kunne ikke stå på beina etterpå fordi jeg hadde brukt opp all energien på å skrike. 

I januar begynte jeg med behandling. Jeg fikk operert inn en VAP, altså en slange med et kammer i enden som skulle ta imot cellegiften så jeg slapp å bli stukket i armen så mange ganger. Mamma og jeg lå på sykehuset i fem dager før vi ble sendt hjem, og fikk påfylling på lokalsykehuset her. Vi hadde det mye morsomt, mamma og jeg. Det var ikke snakk om noe sorg her i gården, for dette skulle vi klare, begge to! Jeg gikk på en tablett som heter prednisolon, og den gjorde at jeg var sulten HELE tiden, så hver gang jeg hadde lyst på mat lo mamma av meg. 

Jeg var sliten, så jeg var ikke på skolen. Dessuten var jeg livredd for at håret skulle falle av, og det gjorde det etter dag 20. Jeg kunne rive det av meg, og det døde på hodet mitt. Det var utrolig ekkelt, og ganske kjipt. Av medisinene mine har jeg fått en del bivirkninger, men jeg har ikke kastet opp og blitt supertynn som de fleste tror. Jeg har blitt trill rund i ansiktet, blitt nummen i fingertuppene og rumpa mi er borte, men det går over. 

Kur nummer to gikk bedre. Jeg hadde bare en dag med ekstremt vondt i hodet, og ellers enn det har alt gått bra. I dag var jeg på Radiumhospitalet, og Elin var med meg som moralsk støtte. Mamma, pappa, Elin og jeg satte oss på hver vår stol inne hos legen, og han så på meg. Så sier han: "Dette ser ut til å ha gått bra, det går rette veien." Hva i alle dager skulle det bety da?? Måtte jeg ha mer behandling?
Nei, det slapp jeg! Legen fortsatte med; "Vi er ferdig med behandlingen... Du skal på kontroll igjen om tre måneder."

Og vips, hele verden falt på plass for de rundt meg. Jeg derimot, jeg var sulten. Jeg følte akkurat det samme som da jeg gikk inn- som da jeg gikk ut igjen. Jeg var bare sulten. Jeg gruet meg ikke, og det sank inn for fire dager siden at jeg hadde hatt kreft... Så da kan dere tenke dere hvor treig jeg er. Vent to mnder og jeg klikker i vinkel fordi jeg skjønner at jeg er frisk!
 
Så, det er mulig å bli frisk av kreft, det er mulig å bli frisk, og det er mulig å hente frem en styrke i deg du ikke visste at du hadde. Du kan klare alt,- selv når du ikke ser noe lys i tunnellen. Ikke gi opp. Uansett hva. Jeg klarte det, så du kan klare det. Dette er en solskinnshistorie

 

"And the fears that once controlled me- can't get to me at all......" 

    Postet: 06.03.2014     Tid: 17:42     Kategori: Personlig     Kommentarer: 25     Copyright ©

One day left


I morgen skjer det!! Jeg får vite om jeg er frisk eller ikke. Åååfy, jeg gruer meg. Det hadde vært veldig fint med en god nyhet nå.. Så kjære leger, si at jeg er frisk! Hihaho. Elin skal være med meg, så jeg har god moralsk støtte, hvertfall! 

De siste dagene har jeg vært med folk, og jeg har vært på skolen. Hatt det sosialt! Det er godt, for jeg føler at det er en stund siden sist. Jeg elsker vennene mine overalt på jord, og gleder meg veldig til å være med dem i helgen også. 

    Postet: 05.03.2014     Tid: 19:23     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

Rykter



Åh, gud, alle elsker rykter? Jeg fikk en kommentar her i stad om at jeg er skikkelig bitch ifølge et rykte. Nummer en; Jeg er ikke bitch, jeg er ærlig og sier akkurat det jeg mener. Jeg møter alle mennesker med et smil og respekt, og jeg er ikke på noen måte frekk eller "bitch" med mindre noen har gjort meg noe. Nummer to; Hvorfor i alle dager hører folk på rykter? Og hvorfor sprer de rykter? Hva er vitsen? Du ødelegger for andre, men mest av alt ødelegger du for deg selv. Det blir litt det samme som baksnakking, til slutt vil ikke folk stole på deg mer. Jeg vet ikke hva som er verst, folk som sprer rykter, eller de som faktisk tror på dem. 

Jeg hadde et morsomt rykte på meg en gang også! Håret mitt var krøllete fordi lynet hadde slått ned på meg... Wohp! Utrolig hvor folk får ting fra

    Postet: 02.03.2014     Tid: 19:48     Kategori: Personlig     Kommentarer: 9     Copyright ©

"Noen har det alltids verre enn deg.."


..men det betyr ikke at du ikke kan ha det vondt. Vi har alle vondt av og til, av forskjellige årsaker, enten det er psykisk eller fysisk, og det er greit! Du er bare et menneske. Har du vondt betyr det at du er i live. 
Noen av vennene mine har vært redde for å klage til meg fordi de tenker at jeg har det verre og nok med meg selv(veldig søtt at dere tenker på meg,) men det går bra altså. Klag i vei, jeg er her for å hjelpe, hvem som helst, når som helst. (Men klager du over at du ikke får en jakke til 3000 kroner, da er vi ikke venner mer. Okei?)

Tusen takk for alle lykke til-meldingene og all støtte jeg har fått, forresten! Skal oppdatere dere om hvordan det går. Forhåpentligvis blir jeg erklært frisk på torsdag.... Åh, nerver.

    Postet: 02.03.2014     Tid: 16:00     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Jeg gruer meg




På mandag skal jeg tilbake til Radiumhospitalet og ta noen siste tester før jeg får vite resultatet om jeg er frisk eller ikke på torsdag... Åfyy, jeg gruer meg. Det kan gå bra og jeg kan juble over at jeg er frisk; eller det kan gå dårlig og jeg må ha flere kurer eller strålebehandling. Meeen, jeg overlever, det er vel det viktigste... Tror jeg

    Postet: 01.03.2014     Tid: 23:25     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Kjære Helsenorge...


Nå er det på tide å skjepe seg. Jeg irriterer meg grenseløst over leger som ikke tar folk på alvor. I mitt tilfelle tok det over et halvt år før jeg fikk bekreftet at jeg hadde kreft, før de fant ut at kulen i lysken var noe annet enn en forstørret lymfeknute. Hvordan er det mulig?! Et halvt år. Jeg vet om så veldig mange tilfeller der leger ikke tar pasienten på alvor og de i etterkant har funnet ut at det feiler pasienten noe alvorlig. Jeg vet også om tilfeller som mitt eget, der det tar utrolig lang tid før noe skjer. Det er vel ikke sånn det skal være? Oppfølgingen og utredningen burde vel skje umiddelbart, ikke innen "en tre ukers tid," det er for dårlig. 

På en annen side, kjære helsetjeneste, så gjør dere en god jobb mange av dere når dere først er i gang. Og tusen takk for det.

Har du noen dårlige erfaringer med leger og helsetjenesten i Norge? 

    Postet: 28.02.2014     Tid: 21:18     Kategori: Personlig     Kommentarer: 23     Copyright ©

Da skrubbsår var det vondeste...

Husker du det? Da du falt og slo albuen din på grusen og måtte løpe inn til mamma for å få plaster? Det skumleste du gjorde var å gå over veien på vei til skolen helt alene. Dine største utfordringer var hva du skulle ha på brødskiva og å knyte skolissene dine. Vi hadde hustelefon, og spenningen var alltid på topp når noen ringte; for ingen visste hvem den var til. Vi tekstet ikke før vi skulle møtes, vi dro til hverandre og satset på at den andre var hjemme. MSN var også inne i bildet, husker dere det? Vi ringte hverandre for å avtale når vi skulle logge på. Vi fikk heller ikke sendt sanger til hverandre med mindre vi hadde bluetooth. Så rart alt har blitt.. Jeg savner gamledager
 

    Postet: 27.02.2014     Tid: 20:59     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

Føles det bra?

Føles det bra å baksnakke jenta som alltid er der for deg når du trenger henne; og aldri har gjort deg noe galt? Er det kult å være på fest når alt du gjør er og høre om hvor fæle folk er? Føles det godt for deg å slenge dritt til andre via internett? Føles det ikke bare fantastisk og si stygge anonyme ting på ask.fm til folk? Er svaret ditt ja, så foreslår jeg at du pakker sammen og stikker din vei. 

Vet du hvor vondt det er å høre slemme ting folk har sagt om deg? Personer du trodde var dine nærmeste diskuterer deg bak ryggen din når du ikke er der, for du er ikke invitert, nemlig. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har tatt opp det her med mobbing og baksnakking, men det gjør deg virkelig ikke til en bedre person. Til slutt vil folk gå lei av å høre på alt det slemme du har å komme med, og da vil de forlate deg fordi de innser hvordan du er. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg konsentrert meg om å snakke positivt om folk. Bare tenk om du var personen som fikk hat, hvordan ville du følt det? 


//arkiv

    Postet: 22.02.2014     Tid: 11:45     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

Underneath the surface



I løpet av tiden min som syk har jeg fått utrolig mange fine kommentarer om at folk ser opp til meg, at jeg alltid er så positiv; ja, til og med at jeg er et forbilde. Det har hjulpet meg utrolig mye å vite at jeg kan hjelpe dere. Det er den største gleden jeg har hatt med å være syk. Det er faktisk det som har holdt meg oppe, folkens. Dere! Tusen millioner takk. Uten dere ville jeg ikke vært her jeg er i dag.

I dag var siste kurdag, og nå er jeg ferdig med cellegiften (såvidt jeg vet, jeg får svar den 6.mars på om jeg er frisk eller ikke.. Wæ.) Dette har vært en lang reise, en reise der jeg mest av alt har grått over håret mitt(haha), sittet på sengekanten og tenkt for meg selv; "blir jeg frisk?" og slitt med å gå opp trappa. Jeg har vært sliten, men jeg har alltid tatt det med et smil. Mammaen min har vært med meg på hvert eneste sykehusbesøk, og vi har brukt bare humor. Pappa og lillebror og Viljar og alle vennene mine har også vært der for meg, hele veien. Det har dere alle.

Og nå, nå er jeg klar til å leve igjen

    Postet: 21.02.2014     Tid: 21:59     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

En liten hemmelighet fra meg til deg

Visste dere at psykiske lidelser er like farlig som kreft? At psykiske lidelser er like ille som fysiske? Det henger sammen, nemlig. Men, det er utrolig mange som mener de to tingene er delt. Greia er at hvis du ikke har det bra med deg selv, og tankene dine er så mørke at de styrer alt- så kan det være livsfarlig for deg. Kreft er farlig på den måten at den tar over kroppen din, og du har null kontroll, men det er fysisk. Sliter du psykisk, så tar hjernen din over alt og du har null kontroll. Du gjør vonde ting mot deg selv, og du er en fare for deg selv. 

Den "eldre" garden forbinder ofte kreft med død, og så fort de får høre om noen som sliter med det psykiske ber de deg ta deg sammen. Det er ikke så lett. Det er ikke bare "å ta seg sammen." Jeg må bare spørre, hvis du er en som tenker sånn; hvorfor utdanner folk seg til psykologer hvis det ikke er et behov for det? Jeg håper dere tar andre på alvor når de sier de ikke har det bra med seg selv, for alle fortjener hjelp. Alle.


Dette er to bilder av meg, et fra da jeg slet psysisk, og et fra nå som jeg har fått kreft. Pent er det ikke, men jeg vet det vekker tanker.

 

    Postet: 19.02.2014     Tid: 20:35     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Hvorfor finner vi bare det negative?

"Feit. Stygg. Ikke god nok. Fortjener ingenting. Fortjener ingen." Ikke fortell deg selv dette, noensinne igjen. Og legg vegg barberbladet og kniven mens du er i gang. 

De aller aller fleste mennsker er utrolig flinke til å fokusere på det negative i livene sine. Vi føler oss aldri bra nok. Kan du ærlig si til deg selv i speilet at du er fornøyd med hvordan du ser ut? Kan du fortelle deg selv at du ser bra ut? Hvis du ikke kan det, så syns jeg du skal starte med det fra og med i dag. Nå. 

Du har et liv, et liv og det er bare ditt. Du må gjøre det til hva du ønsker. Uansett hva du har opplevd i fortiden din, så er det ikke det som definerer fremtiden. Så fort du lærer deg det, så er det lite som kan hindre deg i å leve godt. Spis maten du vil, vær med folka du vil og dra på festene du vil. Bli hva du vil. Det er bare du som setter grenser for deg selv. Det er mulig å oppnå et godt liv, det er mulig å bli fornøyd med seg selv, du må bare slutte og se på alle rundt deg. Ikke sammenligne deg med andre, for vi har alle feil. Du må konsentrere deg om det positive. Og hva er det?

Jo, det positive, kjære deg, det positive er solnedgangene, menneskene, livet som venter der ute. Det er der, rett foran føttene dine! Så jeg foreslår at du tar på deg skoene og går i en annen retning når ingenting ser lyst ut. 

Folk sier til meg hele tiden at jeg er så utrolig positiv, men det har ikke alltid vært sånn. Jeg ble ikke positiv før etter jeg fikk vite at jeg har kreft, først da bestemte jeg meg for å leve. Hvor var jeg før det? Jo, jeg var innom Sanderud og gikk til psykolog. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, men jeg har det nå, uansett hvor merkelig det høres ut.

Du vet aldri når du mister noen, når du mister deg selv eller når de vonde dagene kommer, så jeg ber dere om å ta hver enseste dag med et smil. Møt alle med et smil, det kan faktisk redde liv, slik det gjorde med mitt.



"Aldri så vondt at det ikke er godt for noe"

    Postet: 17.02.2014     Tid: 17:18     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Hva skjer fremover?


I morgen er det UKM, og jeg skal utstille fire bilder. (Et av bildene er fra denne serien, jeg gruer meg egentlig litt.. wæ. Dere får se det i morgen.) Neste fredag skal jeg få siste påfylling med cellegift, og 3.mars skal jeg til Radiumhospitalet for siste undersøkelse. Den 6. får jeg vite om jeg er helt frisk eller ikke... Jeg gleder meg mer enn alt til å kunne si at jeg er fri fra det her og faktisk leve litt igjen. Ja, og håret. Jeg gleder meg til håret kommer tilbake.

    Postet: 15.02.2014     Tid: 19:44     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©

"Valentines er som hvilken som helst annen dag"



Åh, nei. Valentines er dagen for å vise at du eier kjærlighet. Trenger du kjæreste til det? Nei. Du kan vise kjærligheten din (hvis du eier noe) til alle! Jeg er sikker på at både mor og far og lillebror ville satt pris på at du viste dem litt ekstra kjærlighet i dag. Det er mange måter å vise at du bryr deg om noen på. Det er som en morsdag eller farsdag, men alle fortjener vel litt ekstra oppmerksomhet en gang i blant? Det er klart man kan vise kjærlighet året rundt, men det er litt kult at det er laget en dag for det også, akkurat som julaften eller bursdagen din. Lots of love ogsånn

    Postet: 14.02.2014     Tid: 16:12     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

"Du blir sikkert ikke frisk"



Hvorfor skulle ikke jeg få oppleve kule konserter, herlige sommerkvelder og gode venner som alle andre? Okei, de fant en kreftkul i lysken min, den har vært der i nesten to år, og jeg har ikke vært dårlig før jeg fikk planta inn cellegift i meg. Ser jeg syk ut? Gjør jeg det? Nope. Verken med eller uten hår ser jeg syk ut. Jeg er et levende bevis på at kreft; det kan gå bra. Dette skal gå bra. Prognosene mine er 90% for å bli helt frisk. Jeg kom hjem i dag, og er snart ferdig med andre og siste kur(!!), jeg har igjen påfylling nå på fredag, og neste fredag, og så er alt forhåpentligvis over. Dette har krevd mye av meg, og satt livet mitt på vent en stund, men det har ikke gjort meg svak; dette har gjort meg sterkere. Og ting jeg fryktet før, de kommer ikke innpå meg en gang til

    Postet: 11.02.2014     Tid: 19:55     Kategori: Personlig     Kommentarer: 10     Copyright ©

Det krever styrke



Kreft krever styrke, det krever mot, og det krever tålmodighet. Det er ikke noe du blir ferdig med på null komma niks, det tar tid. Ting tar tid. Jeg er utrolig heldig som har et så godt støtteapparat rundt meg, jeg har venner, familie og jeg har en fantastisk kjæreste. De er alltid der, uansett hva! Uten dem hadde jeg ikke kommet meg noen vei. Og så har vi de som alltid prøver å ødelegge, men jeg klarer ikke å bry meg om sånne folk lenger, det blir liksom litt for dumt. Når du står der midt i det selv, da kan du få uttale deg om hvordan det er, men først da.

Det er også en del folk som tror at jeg er kvalm hele tiden, ikke spiser og at dette går skikkelig hardt utover meg. Det verste var at jeg mistet håret mitt, er sliten en del og den ekle saltsmaken jeg har i munnen. Men, jeg lever i beste velgående! Kreft er fælt, og jeg skjønner at folk tenker død, men det er fordi de fleste aldri får høre om solskinnshistoriene. Dette er en solskinnshistorie, og jeg har fortalt dere alt om reisen. Den er ikke over enda, men den vil være det om en måned eller to, og da kan jeg endelig skrive at jeg er frisk. Jeg gleder meg



Fant så mange pene bilder, måtte bare... hehehe 

    Postet: 10.02.2014     Tid: 17:02     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

Spørsmål og svar - DEL 3

Har du gått fotokurs?
Nei, jeg er selvlært. Har lært fotostudio av læreren min og storebroren min, da!

Når startet du og intrisere deg for fotografi og redigering?
Jeg startet med foto da jeg var 5, og begynte å redigere "for alvor" da jeg var 13.

Hvilke program redigerer du bildene i for og få inn ulver og andre dyr?
Photoshop CS5 og CS6! 

Hvilke land har du vært i?
Ehm, Spania, Hellas, Danmark, Norge, Sverige, Tyskland.. tror det var det? haha

Fikk du velge selv hva slags parykk du skulle ha?
Jepp! 

Hvorfor valgte du akkurat den parykken? 
Det var den lengste og fineste de hadde! 

Hva er den beste dagen du har hatt i hele ditt liv?
Tja, si det..  Jeg tror ikke jeg husker en så bra dag at den er verdt å bli nevnt?? 

Koster det mye for parykk?
Kommer an på hva slags parykk, men min kostet 10800 kroner... 


Hvor gammel er du?
17

Hvilken barneskole gikk du på?
Søbakken barneskole, woho 

Hvordan har dagen din vært?
Hittil i dag; temmelig kjedelig. Gårsdagen var ganske kul, da!  

Har du instagram?
Ohyes! Moonw4lker 


Begynte du å kutte deg før eller etter du ble syk?
Lenge før, jeg startet i 8.klasse.. heh. MEN, jeg har slutta! Og kommer aldri til å starte med det igjen.

    Postet: 09.02.2014     Tid: 12:27     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Cellegiftkur nummer to- #dag 2


I dag fikk jeg besøk av Adrian, Sandra og Thea!! Det var så gøy, og vi lo masse! Jeg fikk til og med beveget meg ut fra dette bygget. Jeg har også sittet med cellegift i to timer, og merker ingen bivirkninger enda. Håper jeg slipper så mye av det denne gangen også... Nå er det ikke lenge igjen! Jeg får dra hjem på tirsdag, og etter det har jeg bare to dager igjen med cellegift. Gleder meg så mye til dette er over!

 

    Postet: 08.02.2014     Tid: 18:17     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

"JÆVLA HOMO" - nei, det er ikke greit


Jeg blir flau, oppgitt, lei meg og utrolig irritert når jeg leser og hører ting som at homofili er en sykdom, eller at det er galt. "Homo" er et av de mest brukt skjellsordene, visste dere det? Er ikke det egentlig helt vanvittig sykt å tenke på? Du skjeller ut et annet menneske med en legning, og det er ingenting galt med å være homofil. Man er et menneske, med følelser for et annet menneske,- bare av samme kjønn. Jeg tror, og dette er noe jeg tror - ikke vær hårsåre, at alle mennesker er homofile, det bare tar den rette personen å bringe det ut av noen.

Greia er at vi alle er like mye verdt, enten vi liker gutter, jenter, transer, trær, hus, og you name it. Og "jævla homo" er ikke et skjellsord, kan dere plante det inn i hodene deres og la det bli der? Tusen takk! 

    Postet: 07.02.2014     Tid: 21:41     Kategori: Personlig     Kommentarer: 10     Copyright ©

Cellegiftkur nummer to,- og den siste



 Jeg er sjeleglad for at jeg har startet på siste kur! Snaaart i mål, så om fire uker håper jeg på at jeg blir erklært kreftfri. I dag har jeg fått fem timer med cellegift (har en liter igjen, skjønner ikke at det er plass til så mye i lille meg??), og så skal jeg og mamma bestille pizza! Lillebroren min var også her i dag, takk Gud for det, for ellers hadde det vært en utrolig kjedelig dag... 

    Postet: 07.02.2014     Tid: 18:06     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

Jeg har aldri hatt det bedre


Tross kreften, så har jeg faktisk aldri hatt det bedre. Det er litt rart å si, det er faktisk helt uvirkelig, men jeg har aldri vært nærmere lykke enn jeg er nå. Jeg har ikke selvskadet siden november, jeg spiser "normalt" igjen, og jeg tenker ikke så veldig mye vonde tanker lenger. Nylig gikk jeg inn i forhold med verdens herligste gutt, og jeg har verdens beste venner rundt meg. Jeg har fått så utrolig mye gode tilbakemeldinger og støtte gjennom alt, og denne kampen har virkelig forandret meg. (TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN!) Jeg kan klare alt! Og det kan du også. ALDRI gi opp. Det er et stykke igjen å gå før jeg er helt frisk, jeg har en kur igjen... og jeg gruer meg til den, for jeg kjenner jo til alle bivirkninene som følger med.... Men, når det er over; så er jeg klar for livet.

    Postet: 04.02.2014     Tid: 13:04     Kategori: Personlig     Kommentarer: 20     Copyright ©

Dette ønsker jeg for deg

Jeg håper at du har det bra. Jeg håper at du får kjenne sommerfugler i magen, at du får danse i regnet og jeg ønsker at du skal le mye. Le til du gråter, le til du får vondt i magen, le til du faller sammen, le med hele sjelen din. Jeg håper at du får høre på all musikken du liker, at du får dra på konserter, og jeg håper du nyter hvert sekund. Jeg håper du drømmer, og at du drømmer stort. Jeg håper du får den tatoveringen du alltid har ønsket deg, at du får kjenne vinden i håret mens du står på toppen av et fjell og studerer utsikten. Jeg håper du får ha de beste middagene sammen med dine beste venner, at du for oppleve drømmereisen din og at du får smake den beste isen i verden! Jeg håper at du aldri slutter å synge, selv om du synger helt ræva. Hvis folk forteller deg at du ikke kan, syng høyere. Jeg håper du får gå på et fint ball med drømmeprinsen i drømmekjolen din, at du får ha blomster i håret. Jeg håper du smiler til fremmede og at du får smil tilbake. Jeg håper du slutter å klandre deg selv for at alt er din feil, for det er det ikke. Jeg håper du lærer deg å smile til livet, at du forelsker deg i noen helt uventet og at dere drar på de fineste stedene sammen. 

Men mest av alt; Jeg håper du blir lykkelig.



 

    Postet: 02.02.2014     Tid: 22:38     Kategori: Personlig     Kommentarer: 17     Copyright ©

Spørsmål og svar - DEL 2

Hvorfor har du lukket profil på Twitter?
Har ikke det lenger! Følg meg gjerne; huldraa

Hvordan følte du deg før du ble syk? Var du mye syk? Eller følte du deg liks helt normal?
Jeg følte meg helt normal! Jeg har følt meg helt normal hele tiden, egentlig, bortsett fra at jeg hadde en kul i låret, da.

Har du spart på håret ditt?
Nei, hahaha

Forbilde?
Mamma og Demi Lovato

Beskriv deg selv med 3 ord?
Reflektert, åpen og ærlig? hmm. ja

Hva er du glad for at du ikke er?
Ehm.. Dødssyk? Jeg vet ikke

Når du blir sammen med noen, eller en gutt får følelser for deg i denne perioden av livet ditt, føler du at du automatisk påfører de smerte? Med tanke på at du er syk og sånt? Eller snakker dere om det og diskuterer det før dere går "videre"?
Ehm, nei. Jeg har kjæreste, og han støtter meg som bare det! Jeg vet at det gjør vondt å se meg ha det vondt fordi han ikke kan gjøre noe med det, men det går braa

Hvor mange cellegift-kurer skal du ha(har du mange igjen?)
Skal ha to, og jeg er nettopp ferdig med den ene, takk gud for det!

Hvordan ser drømmegutten ut?

Han derre der vettø

Har du noen gang angret på noe, også kan du ikke fikse det, og da raser alt sammen?
Altfor mange ganger!

Har du noen tips til hvordan man kan komme seg "opp på beina" igjen? Hvis du har opplevd noe som tar knekken på deg, hvordan skal man hente seg inn igjen?
Tipset mitt er at du ALDRI noensinne skal gi opp. Hvis noen eller noe slenger deg i bakken, så reis deg igjen uansett hva. Tørk tårene og si at "det her klarer jeg!";- for det gjør du.Ting vil ta tid, men den som venter - venter ikke forgjeves. Slapp av og ta all tid du trenger for å finne tilbake til deg selv hvis du skulle miste deg.

Hvordan fortalte du at du hadde kreft til vennene dine og familien din?
Eh, jeg tror de fleste fikk vite det gjennom bloggen. Det var noen jeg sendte melding til og sa: Jeg har kreft. (Kanskje ikke så bra måte å gjøre det på, men....)

Har noen i familien din hatt samme type kreft før?
Det er faktisk ingen i familien min som har eller har hatt kreft tror jeg

Hvor går du på skole?
Hamar katedralskole!

Leser du noen andre blogger?
Jepp, jeg leser ajworld.blogg.no fast (gjort det siden gud veit når), og så titter jeg innom en del andre blogger nå og da

Om du kommer opp på topplisten, kommer du til å fortsette og blogge da?
Har vært på topplista i tre uker nå:o så ja

Har du noen dyr?
Verdens nydeligste lille voff


 

    Postet: 01.02.2014     Tid: 23:32     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

Spørsmål og svar - DEL 1

Hva slags kreft har du?
Jeg har lymfekreft

Hva er det første du skal gjøre når du blir helt frisk?
Tatotvere meg! Wii 

Hvordan takler familien og vennene dine at du har kreft?
Noen takler det bedre enn andre... Men sånn er det vel alltid? Hm

Er det lenge siden du fikk vite at du har kreft?
Jeg fikk vite det lille julaften av alle ting

Hvor lenge har du blogget?
Har blogget siden 16.november 2009! Wow

Går du på skole? Evt. hvilken linje?
Går på Hamar Katedralskole, på media og kommunikasjon med verdens beste klasse

Hva er drømmejobben?
Tja, fotograf kanskje?

Har du lært det du kan om foto på egenhånd?
Det har jeg! 

Hvordan har du det akkurat nå? 
Jeg våknet nettopp, så er litt omtåka. Ellers har jeg det ganske bra jeg!

Hvor stor er sjansen for at du blir helt frisk?
 Den sjansen er 90%, så jeg satser på at jeg er en av de 90% denne gangen...

Mister du øyenbryn og vipper også? 
Det vet jeg faktisk ikke... Blir spennende å se!

Hvor ofte er du på sykehuset? 
Var der i fem dager, og dag 8 og 15. Så skal jeg dit igjen 7.februar, og dag 8 og 15 etter den uken også. (Var det forståelig??)

Hvordan går det med VAP-en? 
Den går det bra med! Den ligger litt skjevt, men jeg merker det ikke

Hva syns du om @ingridjackson_ på Instagram? 
Syns det er søtt og litt kult at noen har laget en fanbruker til meg! Hahah

Når er du "ferdig" med kreften? 
Var ferdig med den før den starta, jeg.. Arg. Neida, jeg er vel ferdig med den i midten av februar 

Hvordan føler du deg? Er du mye sliten?
Er en del sliten, ja. Og ALLTID sulten... Det er sykt irriterende! 

Hva er prognosene? Ser det ut til at du blir frisk?
Ser sånn ut ja! Prognosene er veldig gode, og som sagt over her et sted, 90% sjanse for at jeg blir helt frisk.

Hvorfor valgte du en parykk som var så ulik din egen hårfrisyre ? Kan man veldig lett se at det er en parykk?
De hadde ikke noe som var i nærheten av mitt ekte hår engang, så da måtte det bare bli en ulik en. Man kan lett se at det er parykk hvis man kjenner meg og har sett meg med mitt ekte hår!

Hvordan er det å gå med parykk?
Det er kjemperart! Jeg får frysninger hele tiden.. Æsj. Hahaha

Synes du parykk eller ingen hår på huet kler deg best?
Hmm... Parykk. Jeg syns jeg ser så bolle ut uten! Hahha

Hva er det viktigste i livet ditt?
Familien min, vennene mine og kjæresten min

Hvordan klarer du å se det positive når "alt" prøver å dra deg ned?
Det har jeg faktisk lurt på selv... Jeg tror at man bare må være positiv for å komme gjennom dette, egentlig. Hva annet kan man gjøre?

Kommer du til å fullføre skolen på lik linje som andre eller må du droppe ut av fag osv?
Jeg skal prøve å fullføre på lik linje, og jeg skal virkelig prøve hardt. Har mye å hente inn

Kunne du værså snill å legge ut et bilde av deg uten parykk?


 

    Postet: 01.02.2014     Tid: 19:44     Kategori: Personlig     Kommentarer: 25     Copyright ©

Ask me anything


Jeg vet det er mange som sitter med spørsmål, sååå, nå har dere sjansen til å spørre! Noe du lurer på? Jeg svarer på alt

    Postet: 31.01.2014     Tid: 14:12     Kategori: Personlig     Kommentarer: 33     Copyright ©

NEVER be ashamed of who you are



Vi er feige og redde, redde for at folk skal dømme oss. Vi vil så gjerne være alt vi ikke er, vi vil se ut som supermodeller og kroppen skal være perfekt til sommeren, uansett hva. Vi er redde for å vise at vi kan være sårbare, redde for å gråte. Så fort tårene presser på gjemmer vi oss bort, vi snakker ikke om det. Tenårene er sånn, du vil sette deg ned og dø. Du vil bare gi opp. Du gidder ikke mer fordi du får press på deg fra alle kanter. Lekser, karakterer, du må være god nok til alt. Du må leve opp til alle forventninger hele tiden. Det er ikke så lett å bli behandla som et barn,- når de voksne også forventer at du skal leve som en voksen. (Bestem dere???)

Men husk dette, hvis du har det vondt, så er du verdt hjelp. Du er verdt livet, og du skal ikke behøve å skamme deg over hvem du er. Hvis ikke du hadde vært deg, så hadde ingen det, og det er så mange der ute som er så veldig takknemlig for at du er deg. Kanskje bare den gamle damen du smilte til på bussen i dag tidlig, eller for den søte mannen i butikken som ikke klarte å ta noe ned fra butikkhylla. Du betyr så mye, og vi er 7 milliarder på denne jorda; så jeg håper tanken på at en person der ute er laget bare for deg hjelper.

Ting tar tid, men den tiden er alltids verdt det. Du kan klare alt, du. Jeg har troen på deg. Og hvis noen skulle ønske å snakke med meg, så ikke nøl med å ta kontakt!

    Postet: 28.01.2014     Tid: 18:03     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Første kur snart overstått

Akkurat nå får jeg siste dose av første kur!!! Wæææ, tenk at det snart endelig er over. Det tar bare... Fire timer til....
Neste gang jeg får cellegift er 7.februar, og da skal jeg (heldigvis) på Radiumhospitalet igjen. Og her har dere noen søte soppeselfier, for jeg ser ut som en sopp med lue... Ja.

    Postet: 27.01.2014     Tid: 12:39     Kategori: Personlig     Kommentarer: 12     Copyright ©

Folk vil alltid prøve å knekke deg


Uansett hvor bra du gjør det, uansett hvor vondt du har det, noen vil alltid prøve å ødelegge for deg. Fikk en kommentar om at "Kreft er jo vanlig!! Herregud! Du er så oppmerksomhetssyk!" på innlegget om at jeg var i HA, og at jeg skulle skjerpe meg. Kreft er en kamp du ikke vil stå i sjæl, skal jeg si deg. Jeg har valgt å være åpen om min kamp, så du kan enten kjempe mot meg,- eller med meg. Hvis du kjemper mot meg, så gjør det meg ikke noe mindre sterk. Du er bare en flue på bloggen min, og hvis du ikke liker det jeg skriver kan du la være å lese. Verre er det faktisk ikke

    Postet: 26.01.2014     Tid: 22:07     Kategori: Personlig     Kommentarer: 18     Copyright ©

Ha det, håret







Jeg måtte klippe det rett av, det hadde klart å lage dreads av seg selv og satt sammen. Det var faktisk utroooolig ekkelt! Og nå er det bare litt igjen, jeg gruer meg til jeg blir helt hårløs. Jeg og mamma måtte le litt, vi er ikke særlig til frisører..........

Forresten, jeg må slenge med et bilde av Viljar, han er søt. Ja. Så vet dere det og. 

    Postet: 26.01.2014     Tid: 14:35     Kategori: Personlig     Kommentarer: 14     Copyright ©

WARRIOR




I dag står det om meg i HA. Wæ! Det var litt stilig, da. "En kriger." Jepp. 

    Postet: 25.01.2014     Tid: 13:07     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©

Don't fool yourself and say you can't


Hvis jeg kan, kan du. 


I dag var jeg på sykehuset og skulle få cellegift, men immunforsvaret mitt var så lavt at de ikke turte å gi meg noe. Jeg fikk bare i meg en halv liter med saltvann, så ble jeg sendt hjem igjen. På mandag skal jeg tilbake for å se om de kan få gjort noe... Hm. 

Jeg vet forresten ikke om jeg tør å ta håret mitt i dag heller, det kommer til å bli så kaaaaaldt! Og uvant. Det er bare sykt ekkelt at jeg kan stå og dra av meg krøllene i hytt og pine. Vekta er også litt merkelig, for jeg spiser KONSTANT, men jeg fortsetter å gå ned?? Sære greier. Og midt oppi alt, så har jeg begynt å tenke på fremtiden. Fremtiden skremmer meg. Jeg burde vel ta små skritt og håpe på det beste, men jeg skulle så gjerne få gjort alt i en gang..... Ting tar tid

    Postet: 24.01.2014     Tid: 15:23     Kategori: Personlig     Kommentarer: 13     Copyright ©

Litt stolt; and say goodbye to my hair


Jeg kom meg faktisk ut i dag, og jeg var ute i flere timer! Og vet dere hva? Håret går i morgen... Jeg kan bare stå og rive av meg alt sammen, det er sinnsykt ekkelt og rart. Men før jeg tar alt skal jeg eksprimentere litt med det, så dere kan være forberedt på noen fancy bilder i morgen altså! Jeg får også to timer til med påfyll av cellegift i morgen, vil virkelig ikke.... Wish me luck!

- Ingrid Jackson

    Postet: 24.01.2014     Tid: 00:05     Kategori: Personlig     Kommentarer: 13     Copyright ©

Kjære anonyme tingtang...

..som skrev dette søte innlegget på ask.fm-en min, kan du være så snill og melde deg? Hvis du orker å ta på deg skoene mine og gå en mil med dem, så skal du få slenge en sånn kommentar til meg. Jeg har ikke noe valg om å dø,- for det skal jeg ikke. Og jeg klaget over håret mitt, men det betyr ikke at jeg har lyst til å miste det. Stå der i speilet og dra av deg ditt eget hår du, kjære deg, så skal du få lov til å dømme meg. 


Fikk forresten denne søte blomsten i dag! "Til den tøffe og kjekke jenta i Elverum." Det gjorde dagen min, hihi! 

    Postet: 22.01.2014     Tid: 18:50     Kategori: Personlig     Kommentarer: 24     Copyright ©

Through the dark


I dag har jeg hatt HA på besøk, og i går var Østlendingen her. Åh, gud så sliten jeg er... Så fort jeg reiser meg er det nesten som jeg går i bakken igjen. Så, hva går da dagene utpå? Jo, spise, drikke og redigere. Jeg skal prøve å ta en hel del kreative bilder snart! Når jeg orker.... Hehaho. 

    Postet: 21.01.2014     Tid: 19:58     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

Hvordan kan du tråkke på noen som ligger nede?


Du kan sitte der og slenge dritt til personer over internett, over ask.fm, over facebook, twitter, kik og gud veit hva, men har du egentlig tenkt på hva det er du sier? Du burde skamme deg for å gå bak ryggen på venninna di og fortelle hele verden om hemmelighetene hennes. Du burde støtte henne og vise at du er der for henne i situasjonene der hun trenger deg mest. Mobbing er ikke greit. Mobbing har aldri vært greit, og det vil det aldri bli. 

Tenk deg situasjonen der du kommer hjem fra skolen, og det første du gjør er å kaste deg på senga i gråt. Tenk å få høre dag ut og dag inn hvor "stygg" du er eller hvor store føtter du har. At du ikke er bra nok. Alt du ønsker er å ta livet ditt fordi ingen bryr seg om deg, alt de ser er det negative. Det er ikke greit, absolutt ikke greit. Vi er i 2014, folkens, vi må våkne! Vi er fantastiske mennesker med hver vår personlighet, og vi må lære å respektere hverandre for hvem vi er. 

Jeg lovet ei venninne å skrive dette innlegget; nettopp fordi jeg slår så veldig hardt ned på mobbing selv. Kjæresten hennes har startet opp en kampanje mot mobbing, og hvis dere vil kan dere gå inn og støtte gruppen her.  Det ville betydd utrolig mye!

    Postet: 20.01.2014     Tid: 22:06     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

I see fire


Jeg håper det går bra med alle i Lærdal. 

    Postet: 19.01.2014     Tid: 18:09     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Du kommer til det punktet


Du kommer til det punktet i livet der du bare vil gi opp, sette deg ned og gråte og ser på kaoset du har skapt rundt deg. Men når du har kommet til det punktet, så kan det bare gå en vei. Du kommer til å hente krefter du ikke trodde du hadde, og du kommer til å reise deg. Når det er gjort, tåler du alt. Jeg lover.

    Postet: 19.01.2014     Tid: 13:43     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

I'd be lying if I said it never was hard



Jeg er vanligvis utrolig positiv og sier at "Det går bra med meg!".. Men i dag går det ikke så bra. I dag er en av de dagene jeg har vondt og skjelver og trenger en klem. Det er anstrengende å gå opp trappa, men jeg har vært ute i dag. Det var veldig godt å se igjen så mange snille og søte folk, og ikke minst få frisk luft! Nå er jeg halvveis på reisen, jeg mangler en kur til. Jeg håper den går like bra som den første... Og vet dere hva som er verst? Som gjør vondest? Det er nok at jeg mister håret mitt, uansett hvor sært det høres ut... Men det tok meg faktisk 17 år og gro det så langt. (Haha, det blir forferdelig.) 

Jeg håper dere alle har en veldig fin dag, hvertfall! Og ta vare på hverandre, alle som en.

- Ingrid Jackson

 

    Postet: 18.01.2014     Tid: 18:14     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©

Du kan velge å være den sterke



...eller du kan velge å være den svake. Jeg vil gjerne fortelle dere hva som er forskjellen på et sterkt og et svakt menneske, slik jeg ser det, så here we go! 

Et sterkt menneske er mennesket som ikke gir opp, uansett hvor hard kampen er. Det er lov å gråte, lov å føle seg svak, for vi kan ikke være sterke hele tiden. Men aldri, aldri gi opp. Selv om du ikke ser noe lys i tunnellen enda, så er det ikke langt unna. Et sterkt menneske løfter folk opp, og bryter de ikke ned. Jeg har opplevd at folk ikke bare er gode mens jeg har vært syk, man kommer vel ikke unna det? Man vil alltids oppleve motstand. Men, jeg har lært å se forbi sånne. Du trenger ikke folk som bare er ute etter å tråkke på deg i livet ditt. Det du trenger er de sterke, de som er der for deg uansett hva. 

Et svakt menneske, derimot, er et menneske som er ute etter å ta deg uansett hvordan situasjon du er i. Som er villig til å gjøre hva som helst for å se deg lide. Et svakt menneske dytter andre ned for å løfte seg selv opp. 

- Man skal ikke se ned på noen med mindre man hjelper dem opp igjen

    Postet: 17.01.2014     Tid: 18:44     Kategori: Personlig     Kommentarer: 13     Copyright ©

DU kan redde liv

Visste du at du ikke trenger å være supermann for å redde noen? Jeg har alltid tenkt at leger er englene vi trenger, at de skal redde verden. MEN, du kan faktisk gjøre noe selv. Hva med å bli blodgiver? Jeg kom nylig i kontakt med ei jente som har leukemi, det vil si at hun har blodkreft. Jeg lovet henne å blogge om dette, for det er et veldig viktig tema! Alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg, og du kan lese mer om det her.

Vi kan redde verden, men vi må gjøre det sammen

 

    Postet: 17.01.2014     Tid: 16:14     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

Did you miss it?



Var nettopp på NRK Østnytt, trolig det rareste jeg har sett. Guud så bolle jeg har blitt, medisinene gjør at jeg er sulten hele tiden.. Æsj. Pent.  (Ja, jeg skylder på det ok) UANSETT, hvis du ikke fikk det med deg, så finner du innslaget her! 

    Postet: 16.01.2014     Tid: 19:08     Kategori: Personlig     Kommentarer: 17     Copyright ©

I DAG ER JEG PÅ TV





Nå har jeg nettopp hatt besøk av NRK! Så dere kan se meg på TV rundt 18.45 i dag... Mon tro hva slags vissvass jeg kom med, for jeg husker knapt hva jeg sa?? Jeg snakket om kreften og åpenheten på bloggen, hvis noen skulle lure. Det kommer også på internett og på radio, so stay tuned! 

    Postet: 16.01.2014     Tid: 11:40     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Du lever lengre med...

...humor, stahet og folk rundt deg. Og selvfølgelig trenger du jo mat og drikke, da! Men sørg for at du spiser det du vil spise, ikke stapp i deg ting du ikke liker. De sier hele tiden "Dette er så sunt og bra for deg!," egentlig sier de bare det for at de vil se de rare ansiktsuttrykkene dine. De mener det ikke godt. 


Jeg har forresten vært hjemme en hel dag allerede!! WOooh, det har vært superdeilig. Har allerede hatt besøk også. Herlige, herlige mennesker. 

    Postet: 15.01.2014     Tid: 22:23     Kategori: Personlig     Kommentarer: 21     Copyright ©

Du lærer å se positivt på livet når det henger i en tynn tråd


...for mens noen klager på at de ikke får skoene de vil ha, så ligger du der og kjemper for livet du vil leve. Mens noen klager på at de ikke får se hva de vil på TV, prøver du å ta de små skrittene i riktig retning. Mens noen kjemper for livet klager du over at du har en dårlig dag, og at du ikke ser ut på håret. 

Nå har jeg vært på et kreftsykehus i en uke, og jeg har allerede lært så veldig mye om mennesker! De kjemper med krefter de ikke trodde de hadde, de er positive, og de er hundre ganger mer positive til livet enn de som lever utenfor murene her. Selv jeg har endret synet på livet etter en uke, det er helt utrolig. Jeg nekter å gi opp. Jeg har aldri gitt opp før, aldri, og jeg kommer ikke til å gjøre det denne gangen heller. I dag skal jeg hjem, og neste kur er om noen uker. Jeg skal vinne dette. Jeg nekter å bøye meg i støvet for noe eller noen. 

 

 

B r a v e 

    Postet: 14.01.2014     Tid: 11:58     Kategori: Personlig     Kommentarer: 16     Copyright ©

"Har du fortsatt hår?"


Ja, jeg har fortsatt hår, ikke et hårstrå har falt av! Men det skal ta inntil to uker/20 dager til jeg mister det, har jeg fått høre.. Ugh. Vil ikke.

Hvordan går det? 
Det går fint, mye kvalm og varm når jeg våkner... Men ellers går det greit!

Kan du ikke hjelpe folk når du er syk?
Jeg har stått på og hjulpet folk siden jeg var tre år gammel, jeg slutter jo ikke med det for det om jeg har blitt syk! Vil alle alt godt, så det er bare å komme til meg hvis det er noe. Greia er at jeg er sliten og jeg er ikke synsk, så du må nesten komme til meg. 

Spiser du mye? Får du i deg nok mat? 
Jeg får noen tabletter som jeg blir kjempesulten av! Så føler at jeg spiser helt vanvittig mye.. Gjør jo egentlig ikke det, har gått ned en del siden jeg kom hit. 

 

    Postet: 13.01.2014     Tid: 11:36     Kategori: Personlig     Kommentarer: 10     Copyright ©

The reasons to keep goin'



Når du føler deg alene og alt går imot, når ingenting noensinne går din vei og du bare vil gi opp... Du står der og ser på alt du har ødelagt, du som hadde verden foran dine føtter og alt godt i vente. Hva skjedde? Hvorfor deg? Kan du ikke bare dø nå?

Hvis du svarte ja, tenk igjen. For nei. Nei, det kan du ikke. Tenk at der ute et sted- så er det noen som lever for DEG, og bare deg. Noen som lengter etter å ha deg i armene sine. Tenk på alle filmene du ikke har sett, og stedene du har vært. Tenk på all maten du ikke har smakt, og folkene du ikke har møtt. All musikken du ikke har oppdaget og konsertene du ikke har vært på! Dette er tankene som holder meg oppe.. Og jeg har ikke gitt opp enda, så du får ikke gi opp du heller

    Postet: 12.01.2014     Tid: 19:58     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Cellegift #3


I natt sov jeg nesten ingenting, det var så varmt og jeg var skikkelig dårlig når jeg våkna. Jeg fikk cellegift klokken tolv i dag, og var redd for å kaste opp en stund, meeen det gikk over! Flinke leger her, det skal de ha. Jeg fikk besøk av lillebroren min også! Er jo hundre år siden jeg har sett han. Nå gruer jeg meg bare til i natt, men det er heldigvis bare igjen to dager her... Åh, det skal bli godt å komme hjem. Jeg får forresten en million tabletter daglig, rart hvor mye kroppen tåler?? 

    Postet: 12.01.2014     Tid: 16:15     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

See, here's the bloody, bloody truth


....You will hurt and you will lose
I've got scars you won't believe
I wear them proudly on my sleeve
I hope you'll have the sense to know
That sadness comes and sadness goes
Love so hard and play life loud
- That's it only thing to give a damn about

 

    Postet: 12.01.2014     Tid: 13:52     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

Cellegift #2


Natten gikk faktisk bra, jeg sov, og i dag kjenner jeg VAP/veneporten litt mindre. Jeg har "bare" hatt to timer med cellegift i dag, og fått en million medikamenter så jeg ikke skulle bli kvalm og syk og gud vet hva... Så det går jo fremover! Bare tre dager igjen før jeg får dra hjem. Wooh! OG VET DERE HVA? Den merkelige kulen(kreftkulen) i låret har begynt å krympe! 

    Postet: 11.01.2014     Tid: 18:44     Kategori: Personlig     Kommentarer: 14     Copyright ©

Kreft gir krefter


- For alt som knekker deg gjør deg sterkere

    Postet: 11.01.2014     Tid: 11:34     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Cellegift #1

Blææææ, unnskyld for at jeg ikke har skrevet noe før! Men den ekle cellegifta jeg satt med i 5 timer gjorde meg kvalm og sliten... Og veneporten gjør så vondt!!! Arg. I morgen skal jeg bare ha gift i to timer- HELDIGVIS. Jeg hater det her.... Virkelig hater. Men jeg gjør det jo litt morsomt for meg selv også! "Cellegiftstanga" har jeg kalt for Julius, så det så.

    Postet: 10.01.2014     Tid: 21:20     Kategori: Personlig     Kommentarer: 33     Copyright ©

Operasjon VAP....


Våknet nettopp fra narkosen, så alt går rundt. OG SE SÅ GUL JEG ER??? Sprit! Hahah. Jeg er sykt svimmel, og om en time har de tenkt å sette inn cellegift..... Jeg vil absolutt ikke, men må man så må man, tipper jeg? Skal oppdatere dere om hvordan det går senere i dag,  så skal dere også få masse søte bilder av syke meg! woh. 

    Postet: 10.01.2014     Tid: 10:23     Kategori: Personlig     Kommentarer: 22     Copyright ©

Æhææ, lykke





Jeg er egentlig veldig imot iPhonebilder på bloggen, but eey! SE HVEM JEG FIKK BESØK AV <3 Thea og Sandra! Og da de hadde vært her, da kom storebroren min, Stian; med Gry. Så jeg har fått fint besøk i dag, og det var superkoselig. Tar gjerne imot mer besøk altså, for de som lurer, så er jeg på Radiumhospitalet i Oslo. I morgen starter jeg med cellegift for fullt, så jeg skal sitte med den ekle kuren i 5 timer og må operere inn en dings i brystet jeg aldri husker hva heter.... Jepp.  

    Postet: 09.01.2014     Tid: 20:00     Kategori: Personlig     Kommentarer: 12     Copyright ©

Parykk





Har prøvd parykker i hele dag, og endte opp med denne! Har fortsatt hår, heldigvis, og håper virkelig jeg slipper å miste det... 

    Postet: 09.01.2014     Tid: 15:12     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©

"Hvordan klarer du å være så sterk?"





"Du er så åpen om det! Hvordan klarer du det?" Jo, nå skal dere høre! Jeg, som i Ingrid Rundberget Enger (best kjent som Ingrid Jackson), jeg er et menneske. Mennesker; de blir syke. Enten det er fysisk eller psykisk, vi blir det alle sammen. Og hvorfor skal man da holde noe menneskelig hemmelig? Jeg vet at det er tabu å snakke om psykiske lidelser, og det er vanskelig å spørre en kreftpasient hvordan det går. For meg er det helt normalt, og helt greit. Det kan være vanskelig for mange, men tenk at du ikke er alene, for du er aldri alene. Det har dere vist meg en god stund nå, jeg har fått så mye støttende meldinger og telefoner og mailer og gud vet. Jeg er EVIG takknemlig for det, det skal dere vite. Uten dere hadde jeg gitt opp, og jeg hadde ikke vært her i dag. 


OG SÅ, dagen i dag. Jeg har fastet, og jeg fikk ikke spise før klokken var 17.00. Jeg har fått radioaktivt stoff i meg (HVOR KULT??), og jeg har vært på Ullevål. På fredag begynner cellegiften.... Og i morgen skal jeg møte en frisør for å fikse parykker... Jeg gruer meg. 

    Postet: 08.01.2014     Tid: 18:19     Kategori: Personlig     Kommentarer: 21     Copyright ©

Er du noen?


Jeg føler jeg trenger noen. Noen å le med hele tiden, noen som tåler at jeg gråter, og noen som takler alt det dumme jeg gjør. Noen som kan holde meg med selskap dager jeg er syk eller trenger det, noen som vil ligge inntil meg og høre på dramet mitt om og om igjen. Noen som ber meg skjerpe meg når jeg er en komplett idiot, og som er villig til å forsvare meg fra alt vondt.

Finnes noen?

    Postet: 07.01.2014     Tid: 20:27     Kategori: Personlig     Kommentarer: 18     Copyright ©

Dear cancer, we won't miss you


I morgen skjer det.

    Postet: 07.01.2014     Tid: 14:06     Kategori: Personlig     Kommentarer: 17     Copyright ©

"Hvordan går det?"..





..spør de med et sårt blikk. "Det går helt fint med meg!" svarer jeg med et smil; alltid. Jeg tror ikke det er en person i hele verden som har hørt meg si noe annet enn at det går bra. For det gjør jo det, joda, jeg har kreft, men snart er det borte, ikke sant? Det vil kreve en kamp, men jeg har kjempet så mye før, så en gang til gjør meg ingenting. Jeg klarer det her!

I dag var siste skoledag på en stund, for jeg kommer mest sannsynlig til å bli både skalla og utslitt. Så, jeg fikk en supersøt avskjed av den kjære klassen min. Hvis du tror klassen din er bra, så har du virkelig ikke møtt min! Men hvis du vil følge med på dem, så ta en titt på MKlyf på instagram! Jeg lover, det er verdt det. Og igjen, MK1, tusentusen takk. Dere er virkelig best. 

    Postet: 06.01.2014     Tid: 20:55     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

"Kommer du til å dø?"



04.57 i dag tidlig kom mamma inn på rommet mitt for å vekke meg, og turen bar videre til Radiumhospitalet i Oslo. Først tok jeg sikkert 8 glass med blodprøver, og deretter snakket jeg med en lege. Etter legebesøket måtte jeg ta røntgen av lungene, og ultralyd av magen. Så bar det ned til legen igjen; OG LEGEN SA at jeg vil klare meg veldig bra. Behandlingen foregår over omtrent to måneder, men jeg blir innlagt på onsdag for en cellegiftkur som går over fem dager. Jeg kommer mest sannsynlig til å bli veldig syk, eller miste håret mitt. Jeg gruer meg veeeldig... Men jeg blir frisk, jeg overlever, og det har heldigvis ikke vært noen spredning. 

    Postet: 03.01.2014     Tid: 22:55     Kategori: Personlig     Kommentarer: 20     Copyright ©

"Du er to personer. Jeg elsker bare halve deg"

Det er ikke så jævlig lett, det her. Jeg mener, å være to personer har vel egentlig aldri vært planen min. Jeg ble to personer for flere år siden, og det er ikke noe jeg får gjort noe med. Alle jeg har vært med - og kjent veldig lenge, eller hatt et godt forhold til, de har til slutt få se at jeg har to sider. Vi har alle to sider, men jeg mener; sider som du ikke hadde forestilt deg at noen har. I det ene øyeblikket er jeg blid og kunne gått på roser, i det andre kan jeg skrike at jeg vil dø og knuse ting; og dette skjer fordi? Aner ikke. Folk har liksom ingen aning om hvordan jeg har det, og de vil ikke prøve å forstå det. De nærmeste trekker seg unna hvis jeg får et utbrudd, og det er ikke alltid de kommer tilbake. Så hva gjør jeg da?... Jeg får liksom ikke gjort så mye. Nada. Niks. 

    Postet: 02.01.2014     Tid: 21:12     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

There will be always something old in the New Year





Jeg leser optimistiske statuser hele tiden om at "2014 blir så mye bedre enn 2013!" Men gjør det det? Tror dere at ting forandres over natten? Det er mulig det gjør det for noen, men greia er at da må du bryte dine gamle rutiner og selv klare å starte på nytt. Alt du har opplevd i 2013 kommer fremdeles til å sitte igjen. Et nytt år er som en ny dag, du kan velge å smile til verden, eller du kan velge å hate den. Alt er opp til deg....
Jeg vet at mitt nye år kommer til å bli hardt, og jeg har en del kamper jeg må kjempe. Jeg har bestemt meg for at jeg skal vinne, uansett hva, så skal ingenting få stoppe meg. Underveis skal jeg ta masse bilder, med hår eller ikke, jeg skal ta bilder som uttrykker det jeg føler til enhver tid; Og jeg skal utvikle meg som fotograf. 

 

// Skal skrive ned nyttårsforsetter senere! Hahaha, heng med

    Postet: 30.12.2013     Tid: 19:26     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Spørsmål og svar - kreften

Hvordan oppdaget du at du hadde fått kreft?
Jeg har hatt en veldig stor kul i låret veldig lenge, så til slutt fant jeg ut at jeg skulle til legen med den... Sånn fant jeg ut av det.

Hvordan reagerte familien rundt deg, og ikke minst du? 
Mamma ble helt borte, mens jeg satt der og strevde for å holde tårene inne når hun gråt. De fleste fikk vel litt sjokk, egentlig.

Vet du hva slags behandlinger du skal igjennom?
Jeg får vite det på fredag, tror jeg..

Må du ta fri fra skolen nå? 
Neida, jeg skal prøve å være der så mye som mulig!

Hva slags kreft er det? 
Det er lymfekreft

Hvem har stilt opp mest for deg? 
Familien min tror jeg

Er dette det verste som har hendt deg? 
Nei, vettu hva, det er det ikke... Det verste som hendte meg skjedde en uke før jeg havna på Sanderud.

Hvis du skal på cellegift, så mister du vel håret? Hvordan tror du det blir? 
Det er fullt mulig at jeg gjør! Tror det blir.. rart.. og kanskje litt morsomt, har alltid ønsket meg parykk, haha!

Hva slags behandling skal du ha? Hvor lenge varer den?
Det vet jeg veldig lite om foreløpig..  

 

    Postet: 30.12.2013     Tid: 14:40     Kategori: Personlig     Kommentarer: 15     Copyright ©

Ensom



Akkurat nå føler jeg meg så sinnsykt ensom. De nærmeste trekker seg unna, og ingen er her med meg når jeg trenger det. De siste dagene har jeg vel blitt ditcha av enkelte personer hundre ganger, og jeg tror ikke de egentlig vet hvor mye vanskeligere de gjør ting for meg. Hver gang det skjer, hver gang noen blir litt småirritert på meg for et eller annet, så faller jeg sammen. Hvorfor er det ingen her og passer på meg nå? Jeg er så liten og så redd

    Postet: 29.12.2013     Tid: 22:29     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©

Life puts up a fight with me





- but I can take on anything. 

Jeg har ikke noe annet valg enn å vente. Men mens jeg venter, så kan jeg vel gjøre det beste ut av det? Jeg prøver å holde hodet høyt, selv om det ikke er like enkelt bestandig. Jeg vet at det er utrolig mange der ute som heier på meg, jeg vet at det er så mange som både vet og håper jeg klarer dette her. I morgen skal jeg på sykehuset for å ta en CT-undersøkelse, jeg gruer meg... Jeg håper ikke de finner enda mer i kroppen min. Jeg har ikke lyst til å være syk! Jeg vil gå på skolen og jeg vil klare det, jeg vil ikke tenke over at jeg har kreft og gråte for det. Æsj. Men det vil gå bra, så lenge alle jeg trenger er rundt meg. 

 

Og hvis dere lurer på noe ang. kreften, så er det bare å spørre, så skal jeg lage et innlegg med spørsmålene jeg får senere! 

    Postet: 29.12.2013     Tid: 15:56     Kategori: Personlig     Kommentarer: 14     Copyright ©

"Am I gonna die?"

 





You know, so often we think we have each step figured out. And when one thing doesn't go our way, we begin to question. We being to fear of what our next step would be.
I had one of those moments about some days ago when I got diagnosed with cancer.
And although, I feel like I've shared my story enough, there's a moment in particular I wanna share with you now. A moment that I dont talk about very often.
Usually, you hear me say positive things: that I've moved on, I pressed on, I didn't let it slow me down.
But I never talk about the moment when I fear what the future was. When I asked the question, "Am I gonna die?"
My doctor looked back at me and said, "Nope. You're gonna be alright."
And then from that point on, I made the commitment that I wouldnt let it slow me down. And so when that moment comes for you, in your own circumstance, in your own life..

Promise me one thing: Don't you ever, EVER let it slow you down. Because I believe in you!
And I wanna thank all of you for believing in me;
Even when I had trouble believing in myself...
So for that I say,
Thank you.

 

 

 

 


 


//Tale av Nick Jonas, men kunne ikke sagt det bedre selv. 

 

    Postet: 27.12.2013     Tid: 12:40     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

"Hvorfor meg?"


Jeg kan hyle og slå og sparke og skrike og grine og skrike til jeg ikke klarer mer, men det vil ikke endre noen ting. Jeg fikk beskjeden den lille julaften, jeg har kreft. Jeg vet enda ikke helt hva jeg skal føle om det, om det går bra eller om jeg skal bli lei meg... Alle tenker vel "Hvorfor meg?" når en sånn beskjed kommer; jeg, jeg ble mest lei meg når jeg så reaksjonen til mamma. Selv syntes jeg ikke det var så ille, for jeg blir jo frisk, gjør jeg ikke? Hvordan blir man egentlig klar til en sånn kamp? Jeg har tusenvis av spørsmål, men ingen har svar. Alt jeg vet er at jeg skal verdsette alt den neste tiden. Hvert øyeblikk. 

 

    Postet: 25.12.2013     Tid: 20:27     Kategori: Personlig     Kommentarer: 18     Copyright ©

Kreft kan dra til helvete og bli der

Vært på sykehuset; Igjen. Det går jo aldri min vei noe sted... Først Sanderud, og nå det her? Åh. Dritt. Men, det er ikke meg det er synd på, jeg syns det er mest synd på de rundt meg. Jeg vet at det gjør vondt å få den beskjeden, at noen av dine nærmeste har kreft, but ey', det går bra! Alltid. Jeg vet ikke hvor farlig det er, alt jeg vet er at det er lymfekreft i en kul jeg har i låret, og den har vært der en god stund, så det går nok bra skal dere se. Følte for å skrive dette innlegget så dere slipper å lure eller høre det fra andre!


Senere kommer det koselige valpebilder! Hihi

    Postet: 23.12.2013     Tid: 13:11     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©

Utroskap er faen ikke greit

Du veit hun jenta du ble sammen med for noen måneder siden, hun du fortalte at du var stupforelska i? Hun som hadde sett på deg i mange uker, kanskje år, men som ikke hadde turt å si noe til deg fordi hun hadde fått hjertet sitt knust før? Hun du så veldig lett kom innpå med sjarmen din og lovet å ikke såre? Ja. Hvorfor i alle dager går du bak ryggen hennes og har deg med andre? Hvorfor sårer du henne og svarer ikke på meldingene hennes når du er med "gutta"? Er det kanskje ikke gutta likevel?

Hvis du ikke klarer å holde deg til en eller ei, så ikke gå inn i et forhold, det er ikke verre. Du setter en person som er villig til å ofre alt for deg utfor et stup, og hvis du ikke er fornøyd med personen du er sammen med, så gjør det slutt. 

Sier dette fordi auuuch, generasjonen vår er jo helt nissete, folk tror liksom det er helt greit å være utro og syns det er status. Vel, jeg syns du er en dritt og du fortjener ingenting. Takk for meg! 




    Postet: 22.12.2013     Tid: 11:56     Kategori: Personlig     Kommentarer: 21     Copyright ©

"Are you going to love yourself today?"


Det er på tide å fri seg fra demonene som herjer på innsiden. På tide å starte på nytt, tenke positivt og se fremover. Men hvor skal jeg starte? Denne ferden har vært så veldig lang, den har for det meste bestått av selvhat, kranglig med meg selv, tårer, enda mer selvhat og enda flere tårer. Det har vært dager jeg har sett meg i speilet og begynt å gråte fordi jeg syns jeg er feit, begynt å gråte fordi jeg syns jeg er stygg. I dag, i dag klarte jeg endelig å si til meg selv; Jeg er fornøyd. Jeg er fornøyd med hvem jeg er. Hvordan jeg ser ut. Ingen skal ta det fra meg, ingen. Jeg har arr på meg, jeg burde angre, men jeg gjør ikke det. Det sier meg hva jeg har vært igjennom, og at jeg har mestret det. Magen min er ikke flat når jeg sitter, jeg har hatt komplekser med mat og kropp en god stund, og jeg vil absolutt ikke ha krøller, men hva betyr det? 100 år fra nå, hva har det å si uansett? Dette er sånn jeg ble skapt, så da får jeg bare gjøre det beste ut av det. 


Vi har alle komplekser med oss selv, vi har alle ting ved oss selv vi ikke liker. Men tenk over det, hvis ikke du hadde vært deg, hvem hadde vært det da? Du må lære å elske kurvene dine, hoftene dine, rumpa di, håret ditt, øynene dine. Du er perfekt akkurat som du er, og ingen kan ta det fra deg. Hvor mange kilo du veier, hva slags klær du har på deg eller hvor mye sminke du bruker definerer ikke hvem du er som person. Det som kommer fra innsiden, at du er god mot andre mennesker og tro mot deg selv; det definerer hvem du er. Så neste gang du tenker på at du ikke skal putte i deg det siste kakestykket fordi du blir feit, legg fra deg den tanken og ta det kakestykket. Du fortjener det, du fortjener et godt liv, og du fortjener å være fornøyd med deg selv. 


(Skriver dette i godt humør, jeg vet det er en lang vei igjen, but 'ey, dere kan høre på meg selv om jeg ikke alltid er like flink til det...)

    Postet: 17.12.2013     Tid: 20:13     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

"Noen burde bli låst inne på Sanderud for godt"



Selvskading, psyken til folk, død og den slags kødder man ikke med. Det gjør man bare ikke, det sier ganske mye om deg som person. Jeg fant igjen dette her på twitter! Den øverste var ment til meg, og personen som skrev det betydde en del for meg for ganske lenge siden... Det såret meg utrolig mye. Det at jeg valgte å ta imot hjelp og gikk ut for å fortelle verden om at jeg sliter; og så får dette midt i fleisen av en som pleide å være en nær venn... Det såret. Men jeg må le av det også, for det sier vel mer om han enn meg. 

Så fant jeg igjen den under, som sier at "jeg vil ikke ha noe med en person som kutter seg å gjøre." Det er det verste jeg har sett på år og dag. Tror du at du vet om alle vennene dine som kutter, eller? Jeg er ganske sikker på at de vennene dine som sliter ikke tør å gå til deg noe mer, etter du har skrevet noe sånn. Hvis en person sliter og skader seg selv, så ikke forlat dem i søla, hjelp dem opp! Jeg har lært av min far; Aldri se ned på noen med mindre du hjelper dem opp igjen. Og det er akkurat sånn det skal være, du har null rett til å se ned på et menneske fordi de skader seg selv. Du hjelper ingenting ved å få dem til å føle seg en million ganger verre. Men om du velger å gjøre noe sånn som å forlate dem i deres verste stunder; så håper jeg virkelig du har motet til å stå der helt alene midt oppi akkurat det samme etterpå også. 

    Postet: 24.11.2013     Tid: 18:49     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

DU er verdt det, aldri glem det

Nå er det to uker siden jeg var på Sanderud, og ting går faktisk bedre. Jeg ville ha hjelp fordi jeg ikke orket denne hverdagen med bare dritt og faenskap lenger, og det er noe av det smarteste jeg har gjort. Jeg lærte at man må bruke helsevesnet i Norge for det dem er verdt. De er jo faktisk der for at du skal få hjelp, husk det. De hjelper ungdommer med problemer hver eneste dag, og har hørt nesten alt, så jeg råder deg til å ta det første skrittet. Snakk med noen. Du fortjener ikke å ha det vondt, så gjør noe før det er for sent! Ikke la det gå lengre hvis du allerede føler det har gått langt nok. 

Ungdommer er utrolig flink til å skjule ting, jeg tror det er et talent vi har, så folk kan ikke se det på deg (som regel) at du sliter, du må ta det første skrittet selv. Snakk med helsesøster på skolen, en venn du stoler på, mamma eller pappa, onkel, tante, bestemor, bestefar, psykolog, lege. Hva som helst. DU er verdt hjelp. Og hva er det verste som kan skje? At du blir frisk, glad og kan leve normalt? Du er alltid verdt det. Aldri glem det. 




    Postet: 19.11.2013     Tid: 12:56     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

Det hjelper ikke hvor suksessfull du er for andre

- hvis du ikke kan være det for deg selv. 

    Postet: 16.11.2013     Tid: 18:41     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

"Bare bli frisk"

Det er ikke bare å be en med spiseforstyrrelser slutte å sulte seg eller kaste opp, det er ikke bare be en kreftpasient om å kurrere seg selv, og det er ikke bare å be en deprimert person om være glad. Når skal folk forstå det? Alt ligger så langt inne, så langt inne at du tror det ikke engang. Hvis du ikke har vært i situasjonen selv, så vil du aldri kunne forstå. 



Det er ikke bare å bli frisk.

    Postet: 14.11.2013     Tid: 14:01     Kategori: Personlig     Kommentarer: 9     Copyright ©

We're soldiers

We're soldiers, armies of one on a battle field.. We're soldiers - and soldiers bleed.

    Postet: 11.11.2013     Tid: 11:21     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

Lurer du på noe?


Er det noe du har lyst til å spørre meg om, enten på bloggen så alle får se eller privat? Såå ta gjerne kontakt på facebook eller spør meg i kommentarfeltet! Vet at alt jeg har skrevet om i det siste kan være både triggende, tankevekkende og kanskje litt motiverende. Viktig at dere sier ifra, og hvis dere spør meg her kan jeg forsøke å få laget en video til dere også - etter ønske.

 

FORRESTEN, så er jeg veldig ensom denne uken (første gang på hundre år at jeg ikke har planer), så hvis du vil finne på noe med meg er jeg mer enn gjerne med på det!  

    Postet: 10.11.2013     Tid: 18:30     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

Det går fremover





I det siste har jeg forsøkt å smile på bilder, men det går ikke! Jeg har vært så frustrert fordi alle bildene jeg smiler på har bare vært falskt og fælt... Æsj. MEN, se her, dere! Jeg tror jeg klarte det sånn nogenlunde nå? Vi satser på det.... Det går hvertfall fremover, tror hemmeligheten er å ikke gi opp.

    Postet: 10.11.2013     Tid: 15:01     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

Du er verdt livet

Noen ganger er livet så vanselig at man helst vil dø... eller forsvinne. Spesielt nå i ungdomstiden, vi har så utrolig mye press på oss, og føler oss aldri gode nok. Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg god nok for noen, men jeg vet at jeg har følt det, og den følelsen av å være god nok; Den er verdt å vente på. For du er det, du er mer enn bra nok! Ikke la NOEN få deg til å føle deg dårlig, aldri. Vis dem fingern og stikk av, for de er virkelig ikke verdt tiden din. Personer som trekker deg ned er virkelig ikke verdt å ha i livet sitt, og jeg snakker av erfaring... 

Og husk at hvis livet er vanskelig og kaster stein på deg, så kaster du stein tilbake! Du er verdt livet, du har MYE å leve for. Hjelper det å si at det finnes en person der ute som er laget for deg? Håper det, for det er det jeg holder fast i akkurat nå. Tenk på alle stedene og personene du har igjen å se og møte. Tenk på all latteren som venter på deg! Det handler bare om å komme igjennom dette først. Jeg skal klare det, og du skal klare det. Vi skal klare det sammen.

Lever du, eller bare eksisterer du? 




    Postet: 09.11.2013     Tid: 17:33     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

Aldri forlat noen når de trenger deg som mest





Hold fast på de du er glad i, og ikke forlat dem når de har det vondt. Hold fast og ikke la de dytte deg unna; tenk på dagen de ikke er der mer.

    Postet: 07.11.2013     Tid: 21:36     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

A little girl grew up too fast



Tusen takk for all støtte og alle fine tilbakemeldinger i går og i dag! Så fort jeg hadde postet det andre innlegget overøste dere meg med hyggelige meldinger. Det var virkelig herlig å vite at så mange fortsatt er der. Jeg har hvertfall lært at de menneskene som er verdt å ta vare på står ved din side hele tiden, og de forlater deg ikke uansett hva det måtte være! Jeg skal klare dette her, men det vil ta tid, tårer og nedturer... Jeg vil uansett klare det, jeg lover det. 

Og så må jeg takke Bjørnar for at han var en kjempevenn når jeg trengte noen. Og Viljar som alltid har vært der når ting har vært dumt. Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg setter pris på dere, men det gjør jeg virkelig! Så igjen, tusen takk. 

Hvis dere lurer på noe må dere gjerne spørre, forresten! 

    Postet: 06.11.2013     Tid: 16:44     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

Livet på vent - Unnskyld

Sanderud, folkens. Så langt har jeg kommet. I skrivende stund er det igrunn ganske stille og rolig her, og jeg er i trygge omgivelser... Jeg er ikke flau over å være her, for det er sånn det er; mennesker sliter. Noen har det verre enn andre, noen velger å få hjelp, og jeg er en av dem. 

I fire år har det pågått, opp og ned, opp og ned. Inn og ut av farlige depresjoner, inn og ut av perioder der jeg har vært så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. De mistenker at jeg lider av noe som heter "Bipolar lidelse," og det er derfor jeg ikke kan noe for at ting har blitt som de er nå. For det er sant, jeg kan ikke det.

Jeg hadde en herlig bestevenn, inntil han fikk seg dame, så ditcha han meg. Skjønner han godt, for hadde jeg hatt muligheten til å rømme fra meg hadde jeg gjort det også. Jeg hadde en herlig kjæreste, men ting gikk over styr for meg, så han ditcha meg han og. Skjønner nok han enda bedre ettersom han måtte slite med at jeg først var oppi skyene, og plutselig lå under jorda. Og ikke minst når jeg ble sint, for jeg ble ikke litt sint, jeg ble så sint at det klikka helt for meg.

Jeg skammer meg ikke over hvem jeg er, men jeg er lei meg for at psykdommen har ødelagt så utrolig mye for meg. Jeg er lei meg for de jeg har mistet og dyttet unna meg når de prøvde å hjelpe, lei meg for at de ikke klarte det; for at jeg ikke lot de hjelpe meg. Så nå sitter jeg her da, med tårer i øynene og angrer. Men jeg får ikke gjort så mye med det... Jeg vil bare si unnskyld til alle som prøvde. Og tusen takk for at jeg fikk være i livene deres.. jeg er så lei meg for alt jeg har påført dere, så lei meg for at jeg har vært så vanskelig. 

Tusen takk




    Postet: 05.11.2013     Tid: 19:38     Kategori: Personlig     Kommentarer: 34     Copyright ©

Du er en fuckings tier

"Lik og jeg rangerer utseendet ditt fra 1-10!" 
"Lik, så rater jeg personlighet og utseendet ditt!"

Og vet dere hva som er synd med disse tallene? At ikke alle får 10. Hva forteller det personen som får tallet, egentlig? Jeg skjønner jo at hvis man faktisk kaster seg ut i en slik "rangering," så må man tåle å få høre det... Men hvorfor er det noen som gidder å gjøre det i det hele tatt? Jeg har gjort denne type ting EN eneste gang. Vet dere hva jeg gjorde? Jeg ga alle en 10er. For vet du hva? Du er bra nok.  Alle er bra nok, alle ser bra ut, alle mennesker er like mye verdt, og et tall du får av en annen person definerer ikke hvem DU er.

Man setter ikke prislapper på mennesker.




    Postet: 02.11.2013     Tid: 22:52     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Now I'm lying on the cold hard ground

I think.. I think when it's all over, it just comes back in flashes, you know? It's like a kaleidoscope of memories. It just all comes back... But he never does. I think a part of me knew the second I saw him that this would happen. It's not really anything he said or anything he did.. It was just the feeling that came along with it. And the crazy thing is; I don't know if I'm ever gonna feel this way again. But I don't know if I should. I knew his world moved too fast and burned to bright, but I just thought... How can the devil be pulling you toward someone who looks like so much like an angel when he smiles at you? Maybe he knew that when he saw me. I guess I just lost my balance. 
I think that the worst part of it all wasn't losing him...

 

- It was losing me 

    Postet: 02.11.2013     Tid: 19:31     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

Folk snakker bare til deg hvis de trenger noe

I dag opplevde jeg noe veldig rart og vondt noe. Jeg kom på skolen til fjerde time, med vondt i hodet, og jeg fikk en paracet av ei venninne. Så spurte jeg om det var noen som ble med i kantina for å finne vann, men det var det ingen som gadd. De fortsatte å prate, og diskuterte om de skulle være med meg eller ikke før temaet gled over i noe annet, og jeg spurte gjentatte ganger. De begynte å ignorere meg, så jeg bare tuslet ut av klasserommet, gikk litt sakte i håp om at de skulle komme etter, men det gjorde de ikke. Jeg følte meg skikkelig verdiløs og ignorert, det er fælt å si det, ettersom jeg egentlig trives skikkelig godt med klassen og alle er så snille og greie. Jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort eller hvorfor de ikke ble med? Jeg hadde jo blitt med hvis de hadde spurt meg? 

Jeg begynte å gå mot kantina og måtte bite meg veldig hardt i leppa for at tårene ikke skulle begynne å renne. Det var jo masse folk der, men de så liksom rett gjennom meg, så det hadde vel kanskje ikke gjort noe uansett. 
Når friminuttet var over hadde vi en time med Photoshop, og da var det greit, da kunne de be om hjelp og alt mulig. Først da ble jeg sett fordi det var noe jeg kunne. I dag har jeg følt meg skikkelig verdiløs og brukt. Det er som om folk bare ser meg hvis de trenger noe, hvis de vil ha hjelp, men når jeg ber dem om noe, da er jeg ikke viktig lenger.

Heldigvis, så kom jeg hjem til en veldig glad kjæreste som ga meg både kos og blomster... Husk det, folkens, at det koster så lite å gjøre de rundt deg glade. Det koster så lite å bare vise at du ser personen. 




    Postet: 17.10.2013     Tid: 22:19     Kategori: Personlig     Kommentarer: 8     Copyright ©

Vi lever i en helt syk verden

Klikker meg inn på Twitter, det første jeg ser er at en treåring ble knivstukket og drep av en trettenåring. Klikker meg inn på Facebook og det første jeg ser er den berømte statusen om at du ALDRI blir bra nok. Nei, visst faen blir vi aldri bra nok. Det er kun fåtallet av befolkningen som ikke driver med et og annet rusmiddel, og enda ferre som er fornøyde med seg selv. Jeg har ikke tellingen på hvor mange jeg vet om som sliter med angst, depresjon, selvskading, selvmordstanker eller spiseforstyrrelser. Presset er helt sykt. Drap skjer overalt daglig, og om det ikke er drap; så er det selvmord. Vet du hvor mange unge som sliter i dag? Jeg tror ikke jeg vet om en eneste person som er fornøyd med seg selv lenger.

Ikke bare setter folk rundt oss press på oss, men vi gjør det selv også. Jeg er min største fiende. Det burde ringe en bjelle hos folk. Vi må våkne opp og gjøre noe snart! Men hva kan vi gjøre da? Vi er jo bare barn helt uten makt... alle sammen.

Og når det er sagt, til dere voksne der ute; Dere må ta vare på barna deres. Dere må skjønne at barna deres kan slite, for dere aner ikke hvordan det er å være ungdom i dag. Jeg er sikker på at det er tjue ganger verre enn fra dere var små. Dere må lytte, og for all del ikke vær spydige når de har problemer. HJELP TIL. Du som voksen skal HJELPE TIL. Dere skal være med på å reise et fantastisk menneske. 




    Postet: 11.10.2013     Tid: 14:13     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

You're no better than I am, so stop acting like you are


Vet dere hva? Det er på tide å skaffe seg litt bein i nesa og ikke ta imot dritt fra noen. Det er på tide å stå opp for seg selv og si din mening, ikke høre på alle andre. Det er på tide å være den du virkelig er, okei? Ingen er bedre enn deg, ingen. Du er best i ditt eget liv. Noen ganger må du stoppe og tenke på dine egne behov og ikke alle andres. Hør på dine meninger, ikke alle andres. Ikke vær redd for å snakke, for å rope om du så må, for du teller. Du er god nok.

    Postet: 03.10.2013     Tid: 10:08     Kategori: Personlig     Kommentarer: 0     Copyright ©

Kan noen komme hit og klemme meg?


...for jeg har aldri trengt det mer

    Postet: 16.09.2013     Tid: 20:48     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Malin, jeg ser opp til deg

Jeg kjenner ei utrolig jente, ei jente som står frem og sier det hun mener, som er snill mot alle og ikke vil noen vondt. Ei jente som har så mye kjærlighet å vise, både for dyr og mennesker. Jeg har kjent denne jenta siden jeg gikk på barneskolen, og stadig overrasker hun meg fremdeles.

Malin er den jenta som er opptatt av å være seg selv, som vil være alt annet enn en A4-person, hun mener at ingen er like (hvilket forsåvidt er sant), og hun mener at alle skal være seg selv. Jeg har ALDRI i hele mitt liv hørt henne si noe stygt om noen andre, for ondt finnes ikke i Malin. 



Malin, du er virkelig forbildet mitt.

    Postet: 09.09.2013     Tid: 11:55     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

Stort skritt - og jeg er stolt

I dag, nå nettopp, for ti minutter siden... Så gjorde jeg et veldig stort skritt i livet mitt. Det høres ikke sånn ut, men det var skikkelig vanskelig- men samtidig utrolig deilig. Jeg tror de aller fleste har fått med seg at jeg har vært selvskader, jeg har vært veldig åpen om det, fordi jeg ønsker å hjelpe folk ut av samme situasjon. Jeg hadde det tungt og vanskelig, men i dag lot jeg liksom fortiden min gå. Ja, jeg kuttet meg, og i dag kastet jeg de sakene. Brage ba meg så pent om å få sakene, og så tok han de med seg. Jeg kjenner en lettelse i hele kroppen... Veien har vært lang, men jeg er ferdig med det nå. Jeg er ferdig med fortiden min og er klar til å starte på nytt! 



So let's go, living like it's now or never

    Postet: 25.08.2013     Tid: 22:28     Kategori: Personlig     Kommentarer: 9     Copyright ©

Snakk med meg


Har du noe på hjertet, har du det vondt, kjærlighetssorg, trøbbel hjemme, hva som helst, så vit at du alltid kan snakke med meg! Du kan snakke med meg på facebook, på kik eller du kan spørre meg så pent på facebook om å få nummeret mitt hvis du har behov. Jeg kommer ikke til å fortelle det du sier til meg til en sjel, jeg er bare der for å hjelpe deg og for at du skal ha noen å snakke med.  

På facebook heter jeg Ingrid Jackson, og på kik heter jeg Moonw4lker! Håper å høre fra deg :D

    Postet: 24.08.2013     Tid: 19:14     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

NERVØS


TISSER PÅ MEG SNART, JEG ER SÅ GIRA OG SÅ NERVØS PÅ SAMME TID. NY SKOLE I MORGEN WÆÆÆÆÆ 

    Postet: 18.08.2013     Tid: 15:39     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

"Du er feit og stygg. Ingen liker deg"

Har dere noensinne tenkt over hvor vanskelig samfunnet vårt har blitt? Jeg mener, folk får hat OVERALT. Enten det er anonym drittslening på nett eller på gata, folk MÅ slenge stygge kommentarer uansett hvor en går. Jeg snakket nylig med ei nydelig jente på bare fjorten år, og jeg så for meg at hun var ei med selvtillit, og jeg trodde at livet hennes var ganske fint og greit. Det er jo det hun gir uttrykk for... Jeg hadde aldri sett for meg at hun tenkte så vondt om seg selv som hun fortalte. At ei jente på fjorten gjennomgår sånne ting, hva sier det dere, egentlig? Det forteller meg at vi lever i et samfunn som er helt pyton og farlig for oss selv.

Jeg kjenner kanskje fire personer alt i alt som tør å være seg selv- som tør å si hva de mener, som ikke er redd for å få hat. FIRE personer, folkens. Og jeg kjenner ganske mange. Jeg blir så sint og lei meg når jeg ser at det er så mange som sliter. Hvem er det som har skylden i det? Jo, det er jo oss. Det er jo vi som har laget et sånn samfunn... Jeg leker ingen superhelt her, for jeg vet jo godt at jeg ikke er det, men jeg mener at vi må tenke oss om. Vi må behandle mennesker som om de er mennesker! OG MENNESKER, folkens, MENNESKER har følelser.

Vi må tenke før vi sier noe til folk, før vi roper til noen at de er tjukke, før vi sier at de er stygge, det kan være tull, men personen som står der og tar imot det kan ta det innover seg. Dere aner jo ikke hva mottakeren av de sårende ordene føler, dere aner ikke hva de har vært igjennom.

Hvordan ville du følt det om du hadde komplekser med deg selv, og du fikk høre det om og om og om igjen hvor fæl du var?


 #Stophatestartlove

    Postet: 16.08.2013     Tid: 02:29     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Den perfekte overflaten

"Du har en familie, venner og en herlig kjæreste. Du har ikke lov til å være deprimert. Ingenting er dritt i livet ditt, og du har ikke vært gjennom noe så ille som andre. Du kan vel se at de fortsatt smiler etter alt?"

Joda. De smiler, de. Sterke personer smiler som regel uansett hva det måtte være. MEN, det betyr ikke at de ikke kan ha det vondt. Det betyr bare at de har lært å se det positive i ting, og prøve å gi litt faen i at de har det vondt og fokuserer på det positive. 

Jeg har fått høre flere ganger at jeg ikke har noen grunner til å være deprimert. Problemet er bare det at man trenger ingen grunn for å være deprimert, det er bare tanker som trekker deg ned. Du trekker deg selv ned. Det er vonde følelser, og alle har vonde følelser av og til. Deprimerte personer; oftere enn andre.

"Du kan ikke være deprimert, du smiler jo og ler hele tiden!"

Fordi jeg er deprimert betyr ikke det at jeg går rundt og er lei meg og gråter hele tiden. Jeg gråter faktisk sjeldent, men det er dager jeg skulle ønske jeg ikke våknet opp. Det er ingen grunn til det, det er bare den følelsen. Jeg har jo selvfølgelig mine grunner, alle har sine grunner... Men man må huske på at selv om en person har det "perfekte liv", så er det ikke sikkert at alt er så perfekt på innsiden. Det viktigste er  å ha det bra med seg selv, det er viktig å huske på. 



 

    Postet: 10.08.2013     Tid: 19:32     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Ingrid i et nøtteskall

 

Jeg er redd for å bli byttet ut med andre mennesker, jeg er skikkelig kresen på mat, og jeg hater å gå i kjole. Jeg skulle ønske jeg klarte å holde meg til en stil som jeg tok helt ut og fullførte, istedet har jeg mange ettersom hvilken dag det passer best og hvilke folk jeg henger med. Jeg har et hat/elsk-forhold til mennesker, noen tåler jeg ikke, andre syns jeg er helt topp og vil snakke masse med. Jeg elsker fotografering og redigering, men syns redigeringen er det morsomste. 

Jeg vil ha dreadlocks, jeg syns det er det kuleste man kan gjøre med hår i hele verden, og har tenkt å skaffe meg det. Jeg elsker alt som kryper og går og er ikke redd for edderkopper. Jeg stresser altfor mye, trøstespiser når jeg er lei meg og elsker å gå i regn alene og høre på musikk.  
Jeg tror på engler og demoner, spøkelser og uforklarlige ting som det. Jeg ELSKER kors og gamle nøkler og klokker. Jeg sammenligner meg selv med andre i det ene øyeblikket, og i det neste tenker jeg "Jaja, jeg er vel bra som jeg er."

Det eneste jeg liker med meg selv er rumpa mi, smilet mitt og øynene mine. Jeg kan ikke fordra krøllene mine, og jeg hater mennesker som ikke er løsningsorienterte og bare kommer opp med unnskyldninger for å ikke gå ut.

Er vi litt like på noen områder? Si ja, vær så snill. Noe mer du lurer på? Hahaha
 

    Postet: 03.08.2013     Tid: 16:46     Kategori: Personlig     Kommentarer: 9     Copyright ©

It will take time





- It will take time, but I know I'll be alright because nothing much has changed on the inside - 

    Postet: 26.07.2013     Tid: 00:48     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

I'm no fool for you



I det siste har jeg fått høre en del negativt fra folk jeg trodde bare skulle støtte meg om forholdet mitt til Brage. Jeg har fått høre at det ikke er sunt, at alderforskjellen har for mye å si og blablabla. Jeg ønsker ikke å høre på det, jeg har ikke lyst. Det er skikkelig sårende for meg at nå som jeg endelig har fått noe å holde fast i, noen å være så glad i, så skal det tas vekk fra meg. At folk prøver å splitte oss, og spesielt de som burde støtte meg uansett hva slags valg jeg tar. 

Jeg har hatt det skikkelig vondt og håpløst veldigveldig lenge, og Brage gjør meg glad. Han gjør meg lykkelig! Jeg er hodestups forelsket, og jeg ønsker ikke at det skal ta slutt. Jeg vil hvertfall ikke at det tar slutt på grunn av at jeg blir lei av å høre sårende ting. Det pleier å være sånn at når jeg blir glad, så skal et eller annet fra meg den gleden. Det har alltid vært sånn. Men ikke denne gangen. Jeg har ikke lyst til å la det skje.



Det at jeg er sammen med en person som gjør meg så glad skjønner jeg ikke at kan være "ødeleggende" for andre. Jeg har alltid tid til vennene mine, alltid hatt tid til familie, alltid måtte adlyde alt fordi jeg ikke har hatt andre valg. Det at jeg tilbringer mye tid med en person er faktisk ganske godt for meg, fordi jeg får meg selv på andre tanker... Og her om dagen fikk jeg høre av en av mine nærmeste at jeg ødelegger folk. På hvilken måte? Jeg prøver alltid å gjøre folk tilfreds. Jeg prøver alltid å ha tid til alle. 

Jeg sier alltid at jeg ødelegger folk og bare er i veien for andre, og nå har jeg jo fått det bekreftet... Tusen takk. 

MEN, dette her er ikke deres valg. Det er mitt. 

    Postet: 19.07.2013     Tid: 12:03     Kategori: Personlig     Kommentarer: 9     Copyright ©

Takk



Takk for at du er der for meg, for at du tar meg imot når jeg faller. Takk for at du aksepterer meg som den jeg er, og for at du får meg til å ta meg sammen når jeg er teit. Takk for at du trøster meg når verden er dum, og takk for at du tilgir meg når jeg sier og gjør dumme ting. Takk for at du er lyset i hverdagen min, og grunnen til at jeg smiler fra hjertet mitt. Tusen takk for alle latterkrampene og gode øyeblikkene jeg har fått med deg, jeg vet det blir fler. Tusen takk for at du forstår, og for at du prøver. Tusen takk for at du ikke har gitt meg opp, slik alle andre vanligvis ville ha gjort by now. Tusen takk for at du er så tålmodig med meg, og tusen tusen takk for at jeg får være meg selv med deg. Og til sist, men ikke minst; Tusen takk for at du har vist meg hva kjærlighet er. 

 

<3

    Postet: 04.06.2013     Tid: 20:04     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©

Twitter-hore


Hahaha, funnet igjen meg selv på Twitter sikkert fire ganger i løpet av måneden, er det virkelig SÅ gøy å legge ut bilder og kommentere alt jeg gjør? Litt gøy å vite at folk har et så kjedelig liv at de må skrive om hva alle andre gjør, egentlig. Og så fant jeg igjen profilbildet mitt der det stod "nice hair bruri"... Jeg kan fortsatt ikke noe for håret jeg har, folkens! Men det blir snart gjort noe med, så slipper dere å irritere dere over det. Og nei, jeg blir ikke såret, slapp av, jeg har lagt sånne ting bak meg, og jeg vet at jeg er bedre enn å bry meg om hva misunnelige folk ingen liker sier om meg. 

Det er forresten skikkelig teit gjort å tweete om folk, det kan anmeldes, jeg håper visse personer er klare over det! Hvis ikke, så er dere det nå. Dette kommer vel på twitter dette og, men da vet dere selv hvor tette i pappen dere er........... :):):) Have fun

    Postet: 26.05.2013     Tid: 15:39     Kategori: Personlig     Kommentarer: 11     Copyright ©

Hold me, wrap me up


Jeg hater å være alene. Jeg føler meg så.. forlatt... Og ustabil. Jeg får tid til å tenke, og tanker er ikke alltid bra.

    Postet: 08.05.2013     Tid: 21:16     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

But when it comes to you I'm never good enough



Jeg er aldri god nok. Jeg gjør ingenting riktig. Jeg er håpløs.

    Postet: 01.05.2013     Tid: 22:58     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

Kropp, kropp, kropp....

Det er ikke godtatt å være tynn, og det er ikke godtatt å være "fyldig." Jeg kjenner ikke ei jente i hele vide verden som er fornøyd med seg selv og kroppen sin... De skulle enten ønske de var tykkere, eller så skulle de gjerne ha slanket seg til ribbeina stakk frem; og selv DA hadde det ikke vært nok. Selv går jeg i store hettegensere og slææske-klær fordi jeg er så sykelig misfornøyd med meg selv og kroppen min. Det høres helt sykt ut, men det er sånn det er. Jeg vet godt selv at jeg er helt passe tynn, men for meg føles det ikke sånn.... 

Hvem sin feil er alt dette? Når alle rundt deg legger et press på deg, når du ser at folk spiser epler og du står med en sjokolade i hånda... Når du ser at de kler tettsittende klær, og du føler deg som en boms, såklart blir du påvirket. Du vil jo føle deg bra du også! Eller at beina dine stikker ut, og du skulle gjerne hatt litt former. Media har gjort det slik, det er en evig konkurranse med folk rundt deg, kjendiser, reklamer... Slankepresset er vanvittig.

Uansett hvordan DU føler det med deg selv, husk på dette her; Det er bare EN av deg, du lever ET liv, og da skal du få leve godt! Spis god mat, le til du griner, for dette skal liksom være den beste tiden i livet ditt. Så gi faen i hva folk sier om deg, gi dem finger'n om de mener du er noe annet enn vakker. Du er perfekt akkurat som du er, og du er altfor ung til å la samfunnet ta knekken på deg. 





 

    Postet: 29.04.2013     Tid: 22:25     Kategori: Personlig     Kommentarer: 10     Copyright ©

Hvordan går det?


Jeg tenker... og jeg tenker masse. Det er ikke alltid tankene mine er like positive, og jeg ender opp med å ødelegge meg selv. Jeg prøver å legge ting bak meg, men det dukker opp igjen... Jeg er den eneste som legger press på meg for tiden. Oppi det hele har jeg også masse positivt!

> Jeg har verdens herligste kjæreste!
> Jeg har gode venner som støtter meg, og alltid er der
> Latter er en stor del av hverdagen min for tiden
> Kreativiteten er tilbake!

Så hvordan det går? Joda.... Jeg rusler i tunge sko... Men jeg vet at de snart faller av og jeg kan gå uten.  

    Postet: 28.04.2013     Tid: 20:53     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

Ishjertet

Det blå hjertet, det iskalde blå hjertet som likevel føler så mye. Det kalde lyseblå og krystallklare hjertet som var beskyttet av en safe. En safe laget av gull. Ingenting kunne skade det... Inntil en idiot uheldigvis ødela safen og tok med seg hjertet. Han ville leke med det, og det var jo greit... Men så mistet han det. En sprekk ble tydelig i hjertet, og det kjentes. Han lovet at det aldri skulle skje igjen, men han hadde også lovet før han mistet det at han skulle ta godt vare på det.
På veien holdt han i det, og sakte, men sikkert smeltet det i hendene hans. Han fortsatte å leke med det. Stelle det... Men så mistet han det igjen. Denne gangen hadde ikke den lille sprekken noe å si, denne gangen knuste hele hjertet. I en million knas... En million små biter, som igjen delte seg i to. Gutten måtte samle det igjen, han forsøkte å smelte det sammen igjen, men på et vis ble det jo aldri det samme... Sprekkene var jo fremdeles der.

    Postet: 27.04.2013     Tid: 01:11     Kategori: Personlig     Kommentarer: 1     Copyright ©

SPØRSMÅLSTEGN - De etterlengtede svarene

BEKLAGER så meget at det tok så lang tid! Skulle jo svare på video med Brage, men den klikka, og vi klarte ikke å filme på nytt fordi jeg lo så mye... Sååå dere får den her i tekst-versjon istedet! 

Hvordan klarer du å ta så fine bilder?
Ehm.. jeg trykker.. på en knapp... Så redigerer jeg de, selvfølgelig! :D

Hvordan ser hamsteren din ut?


Har du andre dyr?
En lillebror.. Og Brage, da.

Hvorfor er cannabis ulovlig?
Vet ikkeee...?

Hvilket photoshop har du, og hvilket anbefaler du?
Har Photoshop CS5, men anbefaler jo 6 siden er nyere!

Er rødt (hår) din naturlige farge?
Hahhaa, nei, jeg er egentlig heelt blond! Håret mitt er nesten hvitt.


Har du tatt bilde kurs/redigerings kurs?
Nei.

Kunne du ha laget et innlegg om grunnlegende redigerings kunnskaper?
Det kan jeg! Du kan allerede finne noen tips under «Fototips.»

Ga en venn info som ble brukt til å stjele- er jeg medskyldig?
HAHA, jeg vet ikke :o

Hvordan type mat spiser du?
Er så kresen, så jeg spiser for det meste det som er godt..? Haha, pølse, pizza, spaghetti.. Du vet, sånne ting.

Drikker du?
Ikke alkohol, neij.

Hvorfor meldte du deg på UKM?
Jeg vet ikke.. Hadde lyst, kult å se hvor langt jeg kommer!

Bruker du mye penger på klær?
Neei, nesten ingenting noensinne, faktisk!

Noen objektiver du ønsker deg?
Ikke akkurat nå, som jeg kommer på i farta.

Hva synes du er et fint portrettbilde?
Der bakgrunnen er blurry, og personen kommer bra frem i bildet. Sånn som dette:


Men har du noen store drømmer utenom å fotografere?
Har vel klassiske drømmer... som... å bli sangstjerne, hahhaha

Noen spesielle reisemål du vil på?
Vil til L.A!

Hva er din største frykt?
Å miste noen jeg er glad i, vel. Og å miste helt kontroll.. Jeg måå alltid ha kontroll, haha ): 

Hvem er din ALLER ALLER beste venn?
Tor-Andre (Thea) Haugsveen! 

Har du en person du stoler 110% på?
Brage!

Hvem er ditt store forbilde?
Demi Lovato og mamma.

Vil du monge med meg en dag? :D
Æhm, ja! Selvfølgelig :D

Liker du deg best foran eller bak kamera? 
Tjæ. Spørs. Hahha, foran er greit så lenge jeg tar bildene selv... 

Hva er det søteste noen noen gang har gjort for deg?
Øhm... Aner ikke..

Hva er din favorittkake?
Sjokoladekaka til mamma! DEN MÅ DERE SMAKE ALLE SAMMEN, skal sende ut gratisprøver til alle som kommenterer ;)))) hahaha



Hva heter hårfargen din?
Rød...? :o Aner ikke.

Noen du virkelig hater?
Neij

Drømmegutten?
Brage veel

Savner du noen? Hvem?
Bestefar og naboen min.

Hvorfor melder du deg ikke på idol eller x-factor?
Fordi jeg har ingenting der å gjøre! 

Hva er det beste du vet å gjøre?
Være med folk, ta bilder... LE! Jeg elsker å le.

Når begynte du å farge håret rødt?
Øhm... Rundt romjula, men først var det jo lilla...

Hvorfor liker du å fotografere?
Foto er terapi for meg!

Når begynte du med fotografering?
Som 5-åring! 

Hva gjør du på?
Svarer på spørsmål...

Hvordan har du det?
Akkurat nå er alt dritt. Men ellers helt greit!

Hvis du kunne vært et sted akkurat nå, hvor ville det vært?
Alle andre steder enn her.

Hva er tre ting som får deg til å smile?
Brage, Thea og lillebroren min!

Hva fikk deg til og begynne og blogge?
Det var en trend i klassen min i 2009, så jeg måtte jo bare følge den, hallo liksom...

Hva slags kamera bruker du? 
CANON 600D! 

Kan du tipse noen bra bilderedigeringsprogrammer som er gratis på nett?
Du kan se tipsene til det HER

Har du kjæreste?:D
Det har jeg!



Hva skjer mellom deg og Brage?
Nei, si det... Haha, neida, vi er kjærester.. Det skjer! 

Hvorfor beholder du Nike når du og Anders er over, og ikke kommer til å bli sammen igjen?
Fordi han er et levende vesen, og han er min. Skulle jeg solgt han?.... Du gir jo ikke bort 50 kroner, og når de er brukt sier du ikke; Åh, få de tilbake! Er ikke sånn det fungerer.

Er du og Brage sammen? Eller driver dere på?
Vi er sammen :o

Hvordan går det med deg for tiden?
Greit. 

Hvor mye fra en skala 1-10 syns du selv du er pen?
Eh. 2..? hahha

Liker du å få mail om historiene til folk, siden du har vært åpen med din? (i så fall hva er din mail?)
Could be fun! ire-mus@hotmail.com

Hva og hvem er det/de beste du vet?
Sjokolademelk(!!), Brage, Thea og lillebroren min!

Hva kunne du ikke levd uten?
Mobil, folk, kamera og macen. Hahhaha

Hvem i familien betyr mest for deg?
Alle betyr jo mye for meg, men hvis jeg skulle «valgt» ville jeg sagt brødrene mine.. De er alltid der! 

Musikksjanger du liker best?
Pop... I guess.

Hva er det mellom deg og Brage?
Akkurat nå er det luft mellom oss :D Øh... og masse hus...

Hvor mange venner syns du det er som stiller opp for deg i vanskelige situasjoner, er jeg en av de!?
Syns det er ganske mange, folk er liksom alltid der.. Har alltid noen å snakke med! Ja, du er en av dem. 

Hvor kunne du dratt og blitt i en måned og vært der uten noen. Og hva ville du tatt med?
Ville dratt til L.A med mobilen min.. håååh. Og penger, ooog.. eh... hm. KAMERA! HALLO

 





 

    Postet: 11.04.2013     Tid: 17:40     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

"Take a chance because you never know how perfect something can turn out to be"


Livet handler ikke om annet enn sjanser. Tenk på alle sjansene du fikk, men ikke tok. Tenk på alle gangene du sa nei til noe du helt klart burde sagt ja til fordi du var for feig. Tenk på den festen du kunne vært på med den gutten/jenta, men ikke turte å gå på fordi du var redd for å dumme deg ut. Tenk på alt som kunne vært annerledes i livet ditt nå hvis du hadde turt, hvis du hadde tatt den ene sjansen.

    Postet: 02.04.2013     Tid: 20:24     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Simply the best






Nå skal jeg spre litt positivitet her, haha! Så, da må jeg fortelle om et av de største lyspunktene i livet mitt akkurat nåå, nemlig Brage! Jeg er så glad jeg har deg, du er best, enkelt og greit. Du får meg til å le av alt, du er så god og bare... det går liksom ikke an å beskrive deg! Er så glad i deg, lillevenn

    Postet: 30.03.2013     Tid: 01:47     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

Don't let 'em bring you down








Jeg er ikke borte, jeg har bare en liten pause fra virkeligheten. Jeg trenger det. Aller helst vil jeg forsvinne, eller sove til neste år, men det kan jeg jo ikke... Jeg har lært å aldri gi opp, så jeg har ikke tenkt til det. Men alle trenger en pause, og nå er det jeg som gjør det. 

I dag har jeg hatt besøk av Brage og snakket med lillebroren min, Henrik, for å få meg selv på andre tanker. Guud, jeg er glad i de gutta! De er herlige, og når ting ikke går som det skal er de alltid der for å ta meg imot. 

    Postet: 21.03.2013     Tid: 21:07     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

I need some space


Når du drukner i et hav av hat. Når du gråter av hva du ser i speilet. Når ingenting går din vei, og du bare sitter der og ser på. Når toget suser forbi og du ikke får være med. Når alt går deg imot, og du gjør alt du kan for å få til. Når folk du trodde var venner gjør alt de kan for å se deg lide, gjør alt de kan for å knekke deg. Når du ser alle rundt deg puste, og du selv vet at du drukner. Det er da det lille håpet teller.

    Postet: 20.03.2013     Tid: 23:45     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

SPØRSMÅLSTEGN


Heyho! Lager spørsmålsrunde igjen, jeg. Er så mange som spør om ting i forskjellige innlegg, såå jeg tar med de ++. Har du noen spørsmål til meg? Kan være alt fra om fotografering til hamsteren min, Nike! Svarer på stort sett alt :D

    Postet: 20.03.2013     Tid: 16:26     Kategori: Personlig     Kommentarer: 30     Copyright ©

Jeg er så sliten


Jeg prøver så hardt... Så hardt å klistre på meg smilet. Det gjør vondt, og av og til får jeg ikke til. Men når jeg får til, så føler jeg at jeg har seiret. Jeg er så glad for at jeg har folk rundt meg som hele tiden tar meg imot når jeg faller. Uten dem, så hadde jeg ikke vær her nå. 

Det går bra. Det gjør det. Jeg klarer meg. Jeg skal klare dette, og jeg vet at jeg ikke er alene. Det er vanskelig å si hvorfor det ble sånn; ingen vet. Ikke engang jeg. Jeg valgte det ikke. Men jeg er nærmere målet enn jeg var, og det er det viktigste.

    Postet: 08.03.2013     Tid: 12:36     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

Hun som styrer livet ditt



Sjelløs. Det er det hun er. Sjelløs og ond, og hun forteller meg hvordan jeg skal gjøre ting, og hva. Forestill deg at hun er i hodet ditt, og hele tiden står der og nærmest skriker til deg at "DU GÅR DER, ellers skjer det og det!" Og ting som: "Du er ikke verdt noe. Bare vær stille. Ikke si noe. Ingen hører på deg." 
Dere tenker sikkert at det høres utrolig sært ut, men tenk om det faktisk var sånn i DITT hode. Tenk om den onde, sjelløse jenta med de ekle øynene snakket sånn til deg. Tenk om hun ba deg gjøre ting, og hele tiden fortalte at du ikke var god nok, at du ikke fortjente å leve. Sånn har hun holdt på veldig lenge nå, men jeg er ferdig med å høre på henne. Hun skal ikke få styre meg lenger! 

- Det er på tide å starte på nytt. Det er på tide å sette ned foten og gå.


    Postet: 05.03.2013     Tid: 20:21     Kategori: Personlig     Kommentarer: 6     Copyright ©

Veien har vært lang


Veien har vært lang, det har vært fall, snubling, og jeg har slått meg et par ganger. But hey! I'm still here. Og i dag, i dag kjente jeg igjen den lykken jeg fumlet rundt i mørket etter. Med ett var den der, rett foran meg, og jeg kunne endelig plukke den opp og ta den med meg igjen. Når jeg snubler og mister den igjen neste gang er vanskelig å si, men jeg skal holde fast. Uansett hva.

    Postet: 03.03.2013     Tid: 21:22     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright ©

Someone turned on the light again



Hverdagen min er bittelitt lysere. Bittelitt lysere fordi jeg har møtt en veldig kul person, og han oser av positivtet og humor. Han er alltid der for meg, og jeg har bare kjent han "ordentlig" i en uke. Det bare sa "click", og vi fant tonen med en gang. Jeg trodde alt håp var ute, men noen skiftet batteri og skrudde på lyset! Waow. Jeg ser lys. Håp. Jeg har fått håp.

    Postet: 01.03.2013     Tid: 19:51     Kategori: Personlig     Kommentarer: 2     Copyright ©

Jeg er ikke noe leketøy


For mange er jeg bare jenta som kan ta bilder, og det er greit! Men, jeg trodde jeg var noe for vennene mine... Inntil de startet å bruke meg. "Kan vi ta bilder snart? Kan jeg komme til deg og ta bilder?" Forstå det, jeg er ikke noe leketøy, og jeg har følelser. Jeg føler meg skikkelig utnyttet når mine "nærmeste" sier sånt til meg. Følelsen jeg sitter igjen med er at jeg ikke betyr noe med mindre jeg kan gi. Det er liksom ikke spørsmålet om: "Skal vi finne på noe snart? Blir du med og gjøre det og det?", men det er et spørsmål om bilder. Jeg er ikke noe leketøy.

    Postet: 27.02.2013     Tid: 19:26     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

When you're never good enough....




...you start to believe it.. and suddenly, nothing matters anymore 

    Postet: 23.02.2013     Tid: 20:17     Kategori: Personlig     Kommentarer: 4     Copyright ©

Spørsmål og svar

Hvordan kan du si at du har så dårlig selvtillit når du får så mange positive tilbake meldinger og likes på bildene dine, og i det minste legger ut litt naked bilder?

Jeg er klar over at jeg får mange positive tilbakemeldinger, og mange "likes" ,men det betyr ikke at jeg er fornøyd med meg selv. Jeg er perfektsjonist til tusen, og jeg blir aldri fornøyd. Jeg er skikkelig misfornøyd med meg selv, og jeg har en sykdom som bare gjør at det blir slik. Likes er ikke alt, vet du!
Jeg har aldri lagt ut "naked bilder"? Jeg har lagt ut bilder av litt av ryggen min (playboy next?), rett og slett for å uttrykke følelsene mine. Det er slik jeg gjør gjennom foto- kun for å få frem følelsene mine, jeg kunne aldri dukket opp tynnkledd på skolen, for eksempel; Fordi, jeg hater meg selv. Jeg vil helst gjemme meg bort i store hettegensere... Og det er det en grunn til. 



Hvorfor er forholdet til deg og Anders så av og på? Stoler dere ikke på hverandre nok?
Tro meg, det er ingen i hele verden jeg stoler mer på.

Bruker du Photoshop?
Det gjør jeg!

Når begynt du med foto?
Jeg begynte med foto da jeg var 6 år gammel!

Fem ting du elsker?
Anders, Nike (hamsteren min), kameraet mitt, macen min og mobilen min! Haha


Hva har du lyst til å bli?
Fotograf!

Hvordan går det? 
Jeg vet ikke. Jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom det på en stund... Men, det går bedre enn på lenge!

Hvorfor liker du og ta bilder?
Fordi foto er fantastisk, det er en helt egen verden, og det får meg på andre tanker... Foto er terapi! 

Hva liker du best å ta bilde av?
Alt mulig, egentlig!


Hvilke blogger leser du?
Alle bloggene som er med i temafoto, for det meste!

Favoritt fargen din?

Lilla.

/Kommer mer seneree/

    Postet: 19.02.2013     Tid: 23:06     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

Dette har vært en perfekt helg


Jeg har fått hamster av kjæresten min, kom videre i UKM- og kjæresten min har sovet hos meg og tatt kjempegodt vare på meg!

Hvordan har din helg vært? :D

    Postet: 17.02.2013     Tid: 21:24     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

UKM, og nå har du sjansen til å spørre meg!

Heijheij! I går var det UKM, og gjett hvem som var med og kom videre.... Nei, sier det jeg... Jeg! :o Og hva var mitt "talent"? Jo, jeg stilte ut foto... Og jeg kom videre med disse bildene: 




Ooog nå er jeg fornøyd!

I TILLEGG, så tenkte jeg å starte en spørsmålsrunde... Noe du lurer på? Spør i vei!


    Postet: 17.02.2013     Tid: 17:00     Kategori: Personlig     Kommentarer: 15     Copyright ©

Mixed up


Can somebody help me? And hold me and tell me everything's gonna be okay, cause today it feels like I won't make it to the top next, don't know how to get out of this.. I'm mixed up. 

    Postet: 12.02.2013     Tid: 00:21     Kategori: Personlig     Kommentarer: 3     Copyright ©

This never-ending racetrack you call life


Tiden står stille og vil ikke la meg gå noe sted. Livet mitt kjører forbi meg, og jeg har ikke lyst til å være en del av det lenger. Toget bare suser og suser, men jeg finner ikke noe stopp. Ikke noe sted jeg kan sette meg ned og hvile på. Jeg må bare stå der og kjenne presset fra folkene rundt meg. Jeg må vente til det stopper... Men det ser ikke ut til at det vil stoppe. Det bare øker farten, øker farten og sørger for å kjøre innom hver eneste mørke lille krok det finner. Dumme, dumme tog. STOPP. Jeg vil av! Jeg har ikke lyst til å føle panikk hvor enn jeg går. Jeg vil føle at jeg får til noe... at jeg er noe, for noen.




 

    Postet: 10.02.2013     Tid: 22:38     Kategori: Personlig     Kommentarer: 7     Copyright ©
Hei, der! Du har nå kommet til min lille foto og-tankeverden! Jeg er Ingrid, 18 år, og det går stort sett i Canon 600D her. Jeg anser meg selv som en kreativ og utforskende jente, og sier sjeldent nei til å lære noe nytt! Vil du vite mer om meg? Følg med på bloggen, da vel! :D
hits