Hvem tror du at du er? Du sitter der med den stilige vennegjengen du nettopp har fått plass i og gjør narr av andre. WOW, så tøff du må føle deg. Du burde ha det utrolig bra med deg selv! Du får bedre selvtillit nå, av å sitte der og le av andre, hm? Hvordan tror du offeret på sin side har det?
Har du noensinne tenkt på at offeret du sitter og peker på og ler av kanskje har det vondt fra før av? Tenk å være personen som må gå gjennom det samme hver dag. “Jævla homo”, “åfyfaen, hu er støgg ass!”. Har det falt deg inn at personen du sitter og ler av har det vondt? Jeg vet om personer som har utviklet angst av mobbing. Jeg vet om personer som har tatt livet sitt av mobbing, og enda sitter dere der og kaller opp folk. Tenk om du selv var i den situasjonen,- at når du gikk inn i kantina fikk du stygge blikk og folk lo av deg bak ryggen din. Kom ikke her og fortell meg at du ikke hadde følt det, for det hadde du garantert. Du hadde fått vondt inni deg, og spesielt hvis det pågikk over lang, lang tid.
Det er jo “gøy” å trykke personer som allerede er langt nede enda lenger ned, eller hva? Du blir skikkelig “kul” av det. Nei. Du blir kul av å være den ene personen som står SAMMEN med offeret- MOT alle de andre. Vær den som stiller opp, og du får respekt,- FORTJENT respekt.
Det er ikke noe galt i være annerledes, folkens. Når skal dere våkne opp og se det? One day it might be you, you know.
