Jeg vil bare si tusen takk for all støtte både mamma og jeg, og resten av familien fikk på innlegget i går. For en respons!! Det ga meg lyst til å blogge igjen, så fremover tror jeg at jeg skal holde bloggen gående. Jeg ønsker å gi de som vil fortelle noe en stemme her på bloggen, enten dere ønsker å være anonyme, eller med navn. Hvis du har noe du har lyst til å bidra med, please kontakt meg på Facebook (Ingrid Jackson) eller mail! ([email protected]) – ikke le, laget e-posten da jeg var liten 🙁
I mellomtiden, her er en liten fotoserie. Håper å høre fra dere!!
Hello! Som noen sikkert har fått med seg, har jeg flyttet til Oslo og startet på fotoskole. Skolen heter Bilder Nordic School of Photography, og jeg har lært mye fint og fått mange nye og gode venner i løpet av den lille tiden jeg har gått der. Siden det første semesteret nærmer seg over, tenkte jeg å poste noen bilder jeg har tatt gjennom semesteret… såå, enjoy!
I want to talk about what happened without mentioning how much it hurt. There has to be a way. To care for the wounds without reopening them. To name the pain without inviting it back into me.
I går kveld kom Trym (for dere som ikke vet hvem han er, han er kjæresten min og jeg kan godt introdusere han senere), og familien hans fra Oslo med denne lille søte karen! (Herregud, tusen takk!!) Louis er en liten dvergpapegøye, og så langt har vi egentlig blitt ganske gode kompiser. Han sitter på skulderen, spiser fra hånda, søker kontakt og sover opp ned.
Bildene er ikke de beste, det er ikke så bra belysning på rommet mitt at det gjør noe. Men uansett, dette er en liten smakebit av min nye, og minste- fotomodell!
