Jeg er helt sikker på at du har fått med deg debattene om rasisme, om kvinnekamp, om at folk blir “for lett krenka” i disse dager og what not. Alle er så hårsåre, vet du. Vi må tåle litt mer, det gjorde de tross alt i gamledager.
Men hvem er du til å fortelle noen hva de skal føle? Hvem er du til å fortelle noen med helt andre erfaringer og opplevelser enn deg hvordan de skal reagere? Reagerer du riktig på alt? Hva er riktig? Er riktig å kaste på håret og blåse i det, eller er riktig å stå opp for seg selv når noe gjør vondt?
Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg overreagerer på noe, men hvem er du til å fortelle meg hva en riktig reaksjon er? Du har ikke vært i mine sko, og jeg har ikke vært i dine. Jeg tror at samfunnet hadde vært lettere å leve i om vi klarte å vise litt mer omtanke for hverandre. Prøv å forstå hvorfor noen gjør som de gjør, og ikke tro at det du gjør er det eneste rette.
For noen uker siden ble det laget store saker av at Ørjan Burøe hadde seksuelt trakassert en kollega. Et brev ble lest opp i podcasten til Tusvik og Tønne om hva kollegaen hans, Kemma Johanne Hagen, hadde opplevd. Vet du det ikke? Let me fill you in. Det var ekle meldinger døgnet rundt om sex, vitser om voldtekt, invitasjon til New York for å bli bundet fast og banket, dickpics, spørsmål om hvordan underlivet hennes var, kommentarer om puppene hennes, spam døgnet rundt av sexforslag og spørsmål om hennes sexliv, og lista er lang. Etter dette, skrev Ørjan en stakkarslig unnskyldning på Facebook på sin private profil (hvorfor ikke på den offentlige så flere får det med seg?), der flere av vennene hans henger seg på og sier at alle “gjør feil.”
Jeg er drittlei. Det er ikke en feil. Det er ikke en feil når du får beskjed om å slutte hundre ganger og du likevel holder på som du gjør. Det er ikke en feil når du har holdt på i mange år med forskjellige jenter, det er et konstant valg du tar, en holdning du har, og et karaktertrekk du har. Det er sånn du er. Jeg er lei av å se at folk mener dette bare er en ussel feil og kan tilgis, for dette handler om mer enn komiker-Ørjan, det handler om holdninger i samfunnet som stadig vekk lar menn komme unna med denne type oppførsel. Vi ser det overalt. Trump er fortsatt president i USA, det har ikke skjedd en dritt, og hvor mange mennesker har kommet frem og fortalt hvordan de har blitt behandla? Politikere i Norge, som Trond Giske, får fortsatt holde på, og folk verner om de, fordi “alle gjør feil.”
Cut the crap. Det er en feil når man kommer borti noen med hånda med et uhell. Det er en feil. Eller glemmer å ta ut pizzaen av ovnen. Det er en feil. At du gjentatte ganger tafser på unge jenter eller sender de ekle meldinger, det er ikke lenger en feil. Det er bevisste valg. Sånne mennesker har ingenting i offentligheten å gjøre, og slutt å forsvare de. Dette er ikke en oppførsel det går an å forsvare. Hvor mange kvinner synes et er skummelt å gå hjem om kveldene alene, ubehagelig å vise kroppene våre, ubehagelig å prate i det offentlige rom, ubehagelig å bare eksistere- nettopp på grunn av sånne menn? Det er så mange. Så please, slutt å forsvare sånn drittoppførsel. Slutt å ha sånn drittoppførsel. Menn kan fint være menn uten å seksualisere, tafse på eller kommentere alle kvinner de kommer over.
jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal starte. Jeg er litt trist, jeg kan starte med å si det. Likestilling handler om mer enn fysiske forskjeller mellom kvinner og menn. Likestilling handler om like muligheter for alle, og det er akkurat derfor det kalles likestilling. Du og jeg skal ha like rettigheter og muligheter som menn, og en mulighet vil si at du kan velge om du har lyst til å være “vakker og feminin” som du så fint kaller det,- eller om du vil gjøre andre ting. Sånn som noen andre kvinner ønsker. Du vet, enten det er å drive med motorsport, jobbe i mannsdominerte yrker fordi de interesserer seg for det, eller utdanne seg til å bli lege, for eksempel. Likestillingen står ikke i fare for at du må slutte å være feminin og vakker. Den står for at du kan velge. (Jeg forstår ikke helt den delen der du beskriver at mennesker skal ha like muligheter, men at du likevel er imot likestilling. Hæ?)
Det er fint at du har gjort deg en mening om hvordan du vil ha samfunnet, jeg hindrer deg ikke, men først må du forstå hva likestilling innebærer og betyr. Sånn det ser ut for meg, så virker det som om du prøver å tråkke på historien vår. Alt vi har kjempet for. Nå er vi i 2016, ikke på 50-tallet, og verden går fremover. Menn og kvinner har de samme mulighetene, vi kan rope like høyt (vel, nesten, hvis jeg roper blir jeg kalt hysterisk og sinna feminist), vi kan stemme og både menn og kvinner kan lage mat og passe barn. Istedenfor å kalle pappa for “barnepasser” så kaller vi han en pappa, det er det han er. Sånn som vi er mødre. Begge har faktisk et ansvar, men hvordan det fordeles er opp til hvert enkelt par.
Og, har du glemt de mindre feminine kvinnene, eller eksisterer de ikke i din verden? Har du glemt pappaene som faktisk ønsker å sitte hjemme med barnet sitt etter at han har ventet på barnet i ni måneder? Hva med homofile med barn? Transpersoner? Er du mindre egnet til noe dersom du er født kvinne, men har skiftet kjønn til mann? Verden er ikke så sorthvit lenger, og selv om den er i forandring vil det alltid være mann og kvinne. Det kan vi ikke forandre,- ikke fysisk. (Enda, la oss se hva fremtiden bringer.) Menn kan fortsatt ha “guttekvelder,” og kvinner kan fortsatt få mensen og amme. Vil du ha en supermaskulin mann som ligner en viking, så skaff deg en viking. Men vil jeg ha en feminin gutt som elsker ballett og opera, så er vel det min sak.
PS. Jeg har forresten ikke lyst på nøtter, en vulva tåler mye mer.
Vi lever i en verden der mennesker blir drevet av Janteloven. Du kan ikke være flinkest i jobben din uten å bli hakket på og hatet i ren misunnelse, du kan ikke være flink på skolen uten å bli fryst ut fordi du er “raringen som får til alt”, og du kan for all del ikke skrive viktige tekster på sosiale medier uten å bli hatet på.
Jeg har holdt på med bloggen min siden 2009. Jeg har ALLTID skrevet om hverdagen min, som de fleste andre bloggere. Jeg skrev om hverdagen min da jeg var ute for å finne juletre, jeg skrev om hverdagen min da jeg fikk nye sko, da jeg fikk hund og da jeg fikk kreft. Livet mitt har ikke vært en dans på roser, og likevel sitter en hær av ekle ungdommer og henger meg ut. Noe så sykt. Hvor mye motgang skal et menneske tåle? Og hvor mye dritt klarer dere egentlig å lirke ut av dere? Hver gang jeg skriver et blogginnlegg er det en eller annen gjøk som legger det ut på instagram eller Twitter. Og tro det eller ei, jeg vet godt hvem dere er. (Men takk, flere lesere til meg!)
Daglig omgås jeg utrolig mange trivelige og flinke mennesker. Jeg kjenner blant annet et menneske som var utrolig dyktig i jobben sin, kundene elsket henne (dette vet jeg fordi jeg så det selv,) og hun hadde det utrolig gøy med det hun holdt på med. Dessverre har det seg sånn at alle unner ikke folk gode ting. Hun ble hengt ut, direkte og indirekte av andre ansatte. Rett og slett fryst ut på arbeidsplassen. Greit? Nei, overhode ikke.
“Hvis du ikke har noe snilt å si, så ikke si det”- har jeg lært. Mennesker må bli flinkere til å rose hverandre. Gjør noen på arbeidsplassen din noe bra- ros dem opp i skyene! Det er sånn verden går fremover, ikke ved å henge de ut og rakke ned på dem. Hvis noen har en stemme de ønsker å bruke, hør. Hør og støtt (hvis du er enig selvsagt.) Hvis noen ser bra ut eller tegner en awesome tegning- si det til dem!
Fordi ja, noen vil alltid være bedre enn deg i et eller annet, noen vil alltid få mer oppmerksomhet enn deg, men det gir deg null rett til å være en dritt.
….er kanskje den dummeste trenden i 2015. Kort forklart, så er dette en “challenge” som går ut på at gutter og jenter sminker seg stygt med akne, kviser om du vil, og setter på seg briller og monobryn (fordi det er visst stygt??), og deretter sminker seg superpene og biter seg kleint i leppa og smiler til kameraet. POENGET var i hovedsak å få et slutt på presset rundt det å se så bra ut hele tiden. Men, dette møter seg selv i døra og har blitt snudd helt på hodet. Nå er det en konkurranse for pene mennesker å vise hvor pene de egentlig er, med masse sminke, så klart. Det burde jo vært slik at man har på seg sminke, for så å ta det av til en naturlig look. Her er et eksempel på en fyr som gjør akkurat dette; ….vet ikke hva jeg skal si. Kleint? Rart? Slutt? Hjelp? Jeg laget min egen versjon i form av et bilde, der jeg tar AV meg sminke. Fordi vi burde jo egentlig vise oss uten sminke. De fleste bøker har jo fine forsider (“don’t judge a book by its cover” er opphavet til denne greia), så det er på tide å vise hva som er BAK den påklistra masken.
…for en jævlig unødvendig måte å skape oppmerksomhet på, syns ikke dere? Først typen til Sophie Elise, og selvfølgelig klarte han å gjøre dette til en trend. Så, nå en eller annen Jack-fyr. Og vet du hva, Jack-fyr? Du burde holde deg unna internett. Og jenter. Og alt. Bare.. hold deg unna.
Dette blir skrevet for oppmerksomhet, slik at vedkommende som skriver disse hjernedøde bloggpostene kommer øverst på topplisten. Dessverre, det funker. (Har ikke vært inne på bloggen hans, og vil oppfordre alle til å ikke se på den heller. Han vil bare provosere.)
Vet dere hva jenter? Ikke ta dere nær av det, og ikke gi han oppmerksomheten han vil ha. Dere er bra nok som dere er, og pump jern så dere kan gi disse guttene en midt på!
Jeg skammer meg over Norge. Så fort det blir skrevet en nyhetsartikkel om for eksempel Erna og jobben hun gjør, så er det ALLTID en kommentar om vekten hennes i kommentarfeltet som får flere hundre “likes,” og alle syns det er dritkult. Jeg syns ikke det. Det er smålig gjort av norges befolkning. Beklager, men Erna gjør så godt hun kan, hun ble valgt til statsminiser av dere, og hun vet vel bedre enn alle andre hvordan kroppen hennes er. Istedet for å fokusere på kroppen hennes, hold dere saklige. Nettmobbing av offentlige personer er like barnslig og patetisk som direkte nettmobbing mot en person. Tro det eller ei, Erna ser dere nok.
Det samme gjelder Linneá Myhre, bare for å ha et eksempel til. Hun har fått tittel som en sutrete sur kjerring, fordi hun er åpen om psykiske lidelser og hvordan hun har det. Det er tøft gjort å være åpen om sånt i media, for så fort vi skriver at vi har en dårlig dag; da er vi oppmerksomhetssyke. Det er ikke noe feil å være åpen om det som er vondt, det er jo sånn vi alle har det, bare at de fleste ikke snakker om det. Jeg syns det dømmende samfunnet vi har er helt pyton, og jeg håper det blir gjort noe med snart.
Jeg syns dere husmødre og andre mødre som sitter foran PC-skjermen og kommenterer dritt om folk som blir skrevet om i Se og Hør burde få dere en annen hobby. Ingen bryr seg om hva dere liker og ikke liker. Ris og ros er alltid fint, men det er forskjell på konstruktiv kritikk og nettmobbing.
Nå som jeg har blitt toppblogger, så må jeg jo legge ut litt om mote (tror det er obligatorisk.) Personlig finnes det ikke noe kjedeligere enn å handle klær i butikken, derfor bestiller jeg heller fra internett! Hvis det er noen tanter eller onkler eller familiemedlemmer som skulle se dette, vit at jeg bruker strl. small (blunkblunk.)
Jeg vet at det er mange som sliter litt før juletider, så jeg tenkte å tipse dere om ting på kjøkkenet de aller fleste kan dra nytte av! Både store og små liker å utforske på kjøkkenet, så her er det tips som passer de fleste. Personlig elsker jeg å bake, jeg gjør det bare ikke ofte nok. Har det sikkert etter bestemødrene mine! (Neida, joda. Bortsett fra den delen med at jeg ikke baker nok. De baker hele tiden. Bestemødre har en greie for baking.) Men, nok om det. Jeg har funnet en side med hundrevis av gode utvalg til kjøkkenet. Dere finner siden her. Tenkte likevel dere ville se noen smakebiter, so here we go!
Tips nr.1: Kjøkkenradio! Dette er for de som liker å høre på nyheter eller musikk når de lager mat. (Mammaen min er glad i radio.) Du finner den her.
Tips nr.2: Konfektformer. De kan bruker til å lage sjokolade (som de opprinnelig er for,) og om sommeren kan man lage isbiter! Du finner de her. Tips nr.3: Osteknivsett. Dette så egentlig bare kult ut. Jeg ville hatt sånn på mitt kjøkken! Jeg tror dette er spesielt for osteelskere. Du finner det her. Tips nr.4: Boller med lokk! Jeg irriterer meg alltid over at jeg aldri har noe å putte ting i på kjøkkenet, og jeg er garantert ikke alene. Du finner de her.
Tips nr.5: Kjøkkensett! De fleste ville blitt glade for det, tenker jeg. Det står til og med mål i kjelen (!!!), og det er praktisk, for da slipper man jo å stresse med desilitermål. Du finner det her.
Er det en ting jeg avskyr, virkelig, virkelig avskyr, så er det mennsker som sier at de har verre problemer enn andre. OK, du har diagnoser, du er hos legen fire ganger i uken, du smiler aldri, men det er ikke dermed sagt at du har det verre enn noen andre. Jeg hater at enkelte skal gjøre andres problemer om til bagateller. For noen kan kjærlighetssorg eller et tap av hunden sin være det verste som noensinne har skjedd. En trenger ikke en diagnose for å føle smerte, eller for å føle seg dårlig. Selv om jeg smiler er det ikke dermed sagt at jeg har det bra, det betyr bare at jeg ikke orker å sutre over livet mitt hele tiden. Jeg prøver å gjøre noe med det, jeg prøver å ha det bra. Selv om jeg har mange venner betyr ikke det at jeg har god selvtillit, eller har det bra med meg selv. Men igjen; jeg prøver.
