– og det er at ingen sitter alene.
Det ser ut som verden har glemt hva som er viktig; nemlig samhold. Jeg ser at folk handler inn gaver i hytt og pine, spør på facebooksider hva de skal ønske seg(?!), at de røsker til seg ting fra Black Friday, og jeg synes det er viktig å være egoistisk og tenke på seg selv av og til, men hva med samholdet? Hva med de stakkars bestemødrene som sitter alene hver dag ellers i året, eller de menneskene i samfunnet som ikke har noen? Hva med de som gruer seg til julen fordi de er så klar over at de ikke har noen å gå til? Det er ikke alle som vet at det finnes noen der ute som gjerne vil feire jul med ensomme sjeler. Det gjør vondt å tenke på, og jeg skulle gjerne reddet alle.
I går var jeg på et arrangement som heter MOT til å glede-dagen, og det er en dag som går ut på at en skal glede hverandre. Et band herfra, som kaller seg for Synergi, tok med seg lille Trym på scena, og han hadde det største smilet i ansiktet sitt. Det er dette julen handler om, tenker jeg. Å gjøre andre så glad at de nesten kryper ut av skinnet sitt. Det kan være alt fra litt oppmerksomhet, et smil, et vennlig nikk, eller at du ber de på julemiddag hvis du har noe til overs. I julen kjøper vi jo inn så mye mat at vi har i flere dager, hvorfor ikke dele med flere?
“Du kan ikke redde alle,” sier de bestandig til meg.
Jeg tror at vi kan, hvis vi vil. Jeg vet hvor jeg skal starte.
