Kjære foreldre, legg vekk mobilen

Av og til ser jeg opp fra min egen mobil, og det er da jeg ser hvor opptatt folk rundt meg er med sine duppeditter. Personlig har jeg alltid vært opptatt av å studere mennesker, og mens jeg sitter og venter gjør jeg nettopp det. Studerer dere.

I dag var jeg på kjøpesenteret, og jeg så hvordan ungen din dro i jakka di. Jeg så hvordan hun måtte streve iherdig etter oppmerksomheten din, den oppmerksomheten du var for opptatt til å gi. Den gikk til din nye kule iPhone 6. Du lot deg ikke distrahere, ikke engang av barnet ditt som sa høyt og tydelig at hun måtte på do.

For en stund siden var jeg med pappa på restaurant, og foran oss satt det et barn, mor og far. Ungen var vel ikke et år engang, og hadde allerede begynt å trykke på en iPad. Bak oss satt det en far med et barn på sikkert 3 år, og han trykket også på en iPad. Ved siden av oss satt det enda en liten familie, og mor og far var begge opptatte av hver sin iPhone.

Er det dette verden har kommet til? Er det virkelig greit å sitte i telefonen sin 24 timer i døgnet, selv når du passer barnet ditt? Er det okei at du gir barnet ditt en iPad å leke med allerede før det har fylt et år?

Jeg er målløs. Ungen din trenger deg og oppmerksomheten din, så en oppfordring til alle foreldre der ute; se barnet ditt. Lytt. Lek. Lær. Vær der mens de vokser opp og se opp fra skjermen din.

Gutter, her er råd fra oss jenter!

 

1. Hvis du blir avvist, vennligst ikke kall jenta for hore. Du kan for det første få bot, og for det andre virker du bare som en needy dust. 

2. Du kan faktisk ikke få hvem som helst, så slutt å tro det. 

3. Ikke kall deg selv en “nice guy,” fordi nice guys trenger ikke å kalle seg selv det; de bare er det. 

4. Å få tilsendt et random bilde av utstyret ditt er ikke særlig hyggelig. Vær også bevisst på at jenter som regel bare åpner snapen din mens de gjør andre ting; sitter på skolen eller er på kino med venninnene sine. De ligger ikke i senga og venter på snap fra deg.

5. Det er forresten heller ikke særlig koselig å være på besøk hos en fyr som bare er opptatt av det nye kule Minecraft X3000 Swagsterbot 4-spillet sitt.

6. Så fort en jente er sur, så har du mest sannsynlig dreti deg loddrett ut. Det betyr IKKE at hun har “uka si.” Så slutt å skylde på det, for gutter er minst like humørsyke som oss.


 

Jenter er ikke kompliserte. Her er en liste over ting vi liker at dere gjør, også!

1. Vi elsker klemmene deres! 

2. Komplimenter når vi har pyntet oss i fire timer og ti minutter er koselig. 

3. Når du tar ned ting som er høyt oppe, så er du ganske kul. Kule gutter er kult.

4. Sett folk på plass. Hvis noen kaller jenta di for hore, bitch, og diverse andre stygge og nedverdigende ord, sett de for all del på plass. Å beskytte eller forsvare noen du er glad i settes alltid pris på! Men ikke overdriv, da.

5. Call me maybe? Koselig med telefon en gang i blant, eller at du tekster først.

6. Når en jente har mensen er det ganske kjekt om du gidder å slepe deg bort på butikken for å kjøpe sjokolade og bind. Det er ikke flaut- det er sånn du får heltestatus!

 

– Skrevet i samarbeid med Av jenter for jenter –

Kjære KrF, nå tror jeg det har klikket for dere

Ventetid på abort? Fosteret skal ha rettigheter? Målet er null aborter? Hehe.

Hvorfor, kjære KrF, hvorfor ønsker dere å sette verden tilbake i tid? Kvinner har i alle år kjempet for disse rettighetene, rettighetene til å bestemme over egen kropp. Og nå skal dere gi de rettighetene til noe som KUNNE vært et liv? En ufødt celleklump? 

La meg fortelle dere om noe som kalles for bodily autonomy, dårlig oversatt til norsk; kroppslig autonomi. Det går ut på at ingen kan ta noe som helst av din kropp, uten ditt samtykke. En person bestemmer over sin egen kropp, over hva som bruker av den, hvor mye og hvor lenge. Derfor kan ingen tvinge noen til å donere organer, gi blod eller ta andre ting av kroppen uten samtykke. Selv om du er død, selv om du kunne ha reddet 40 liv, ingen har rett til å røre deg, ha sex med deg eller gjøre noe med deg uten ditt bevisste samtykke. 

Et foster bruker av kroppen til en kvinne; det bruker noens kropp. Dette fosteret er uten tanker, uten følelser og har ikke mulighet til å leve uten å bruke morens kropp. Fosteret er der fordi det har fått tillatelse til det, IKKE fordi det har RETTIGHETER til det. Et ufødt liv, noe som kunne vært et liv, skal ikke ha mer rettigheter enn noen som allerede tenker, føler og er et liv. 

Og hvorfor i alle dager vil dere innføre ventetid på abort? Tror dere at aborter blir tatt på impuls for moroskyld? Dere tror ikke dette er et gjennomtenkt, modig og modent valg allerede? Selvsagt tenker folk seg om før de tar en abort. Skal det sitte damer med meg i to døgn og overtale meg til å beholde noe jeg absolutt ikke har lyst på? Og hva med de menneskene som er så syke fordi de har et barn i magen og ikke kan bære det frem -skal de dø fordi dere er imot abort? 

Disse forslagene er virkelig ikke særlig gjennomtenkt. Ikke sett verden tilbake i tid. 

 

Kjære regjering, kjære foreldre og kjære elever


 

Kjære dere alle,

Jeg er ei jente på 19 år, og har gått på videregående skole i tre år. Jeg startet i 2012, (og hæ, det er jo fire år siden?!). Saken er den at jeg fikk kreft lille julaften i 2013, og selvsagt, det har påvirket hverdagen min. Jeg måtte ta et friår. Jeg er tilbake på skolebenken, men har allerede 20 dager med fravær. Det vil si at jeg burde få advarsel, ikke stipend, og helst ikke karakter i noen fag. Jeg er heldig, fordi jeg kan dokumentere det og fjerne ti dager.

Likevel frustrerer det meg, jeg blir engstelig og frustert og lei meg for at jeg ikke klarer det like bra som “alle” forventer. Jeg klarer ikke alltid å komme meg på skolen, eller fullføre skoledagene. Jeg blir dårlig av tanken på at jeg ikke får til så bra som jeg kanskje skulle. Det gjør utrolig vondt å ikke prestere bra, det gjør vondt å ikke komme seg på skolen, og det gjør vondt å skuffe meg selv og alle rundt meg. Flere dager har jeg ligget hjemme og vært så lei meg at jeg har kastet opp, bare fordi jeg ikke klarer. Og jeg vil så gjerne klare. Men jeg må tenke på helsen min først, og for å gjøre det må jeg ta det med ro. Men jeg får ikke ro når alt jeg tenker på er at jeg ikke klarer å fullføre. 

Alle er ikke like heldige som meg. Noen får ikke dokumentert det faktum at de ikke orker å stå opp om morgenen fordi de er redde for hva som venter dem. Noen tør ikke å gå til legen, og diverse andre grunner. Norsk skole har gjort det vanskelig å fullføre. En fraværsgrense på 10% er galskap. Dere kan ikke kaste elever ut av skolen fordi de ikke lever opp til alle forventninger. Det ligger så mye mer bak enn bare “jeg hadde lyst til å skulke.” Det er ganske demotiverende med en slik grense, skal jeg si dere. 

Kjære elever, vit at dere ikke er alene. Og takk for at jeg blir møtt med forståelse. 

Kjære foreldre og lærere, møt med forståelse. Det er utrolig viktig for at vi som elever skal klare oss, dere er støtteapparatene våre. 

 

Vi vil så gjerne få til