Av og til ser jeg opp fra min egen mobil, og det er da jeg ser hvor opptatt folk rundt meg er med sine duppeditter. Personlig har jeg alltid vært opptatt av å studere mennesker, og mens jeg sitter og venter gjør jeg nettopp det. Studerer dere.
I dag var jeg på kjøpesenteret, og jeg så hvordan ungen din dro i jakka di. Jeg så hvordan hun måtte streve iherdig etter oppmerksomheten din, den oppmerksomheten du var for opptatt til å gi. Den gikk til din nye kule iPhone 6. Du lot deg ikke distrahere, ikke engang av barnet ditt som sa høyt og tydelig at hun måtte på do.
For en stund siden var jeg med pappa på restaurant, og foran oss satt det et barn, mor og far. Ungen var vel ikke et år engang, og hadde allerede begynt å trykke på en iPad. Bak oss satt det en far med et barn på sikkert 3 år, og han trykket også på en iPad. Ved siden av oss satt det enda en liten familie, og mor og far var begge opptatte av hver sin iPhone.
Er det dette verden har kommet til? Er det virkelig greit å sitte i telefonen sin 24 timer i døgnet, selv når du passer barnet ditt? Er det okei at du gir barnet ditt en iPad å leke med allerede før det har fylt et år?
Jeg er målløs. Ungen din trenger deg og oppmerksomheten din, så en oppfordring til alle foreldre der ute; se barnet ditt. Lytt. Lek. Lær. Vær der mens de vokser opp og se opp fra skjermen din.