I’m no fool for you

I det siste har jeg fått høre en del negativt fra folk jeg trodde bare skulle støtte meg om forholdet mitt til Brage. Jeg har fått høre at det ikke er sunt, at alderforskjellen har for mye å si og blablabla. Jeg ønsker ikke å høre på det, jeg har ikke lyst. Det er skikkelig sårende for meg at nå som jeg endelig har fått noe å holde fast i, noen å være så glad i, så skal det tas vekk fra meg. At folk prøver å splitte oss, og spesielt de som burde støtte meg uansett hva slags valg jeg tar. 

Jeg har hatt det skikkelig vondt og håpløst veldigveldig lenge, og Brage gjør meg glad. Han gjør meg lykkelig! Jeg er hodestups forelsket, og jeg ønsker ikke at det skal ta slutt. Jeg vil hvertfall ikke at det tar slutt på grunn av at jeg blir lei av å høre sårende ting. Det pleier å være sånn at når jeg blir glad, så skal et eller annet fra meg den gleden. Det har alltid vært sånn. Men ikke denne gangen. Jeg har ikke lyst til å la det skje.

Det at jeg er sammen med en person som gjør meg så glad skjønner jeg ikke at kan være “ødeleggende” for andre. Jeg har alltid tid til vennene mine, alltid hatt tid til familie, alltid måtte adlyde alt fordi jeg ikke har hatt andre valg. Det at jeg tilbringer mye tid med en person er faktisk ganske godt for meg, fordi jeg får meg selv på andre tanker… Og her om dagen fikk jeg høre av en av mine nærmeste at jeg ødelegger folk. På hvilken måte? Jeg prøver alltid å gjøre folk tilfreds. Jeg prøver alltid å ha tid til alle. 

Jeg sier alltid at jeg ødelegger folk og bare er i veien for andre, og nå har jeg jo fått det bekreftet… Tusen takk. 

MEN, dette her er ikke deres valg. Det er mitt.