TRANSKVINNER ER KVINNER

Med mindre du bor under en stein, har du kanskje fått med deg at en av Norges mest omtalte “feminister” Kari Jaquesson kaller seg selv for TERF (transekskluderende radikal feminist) som vil si at hun mener at transkvinner ikke er kvinner, og at det de siste dagene har debatten eksplodert. Etter hun publiserte et innlegg i Dagbladet har det tatt helt av. Blant annet har hun delt skjermbilder av en transperson uten personens tillatelse og flere ganger omtalt kvinner på Twitter som “han.” Hvis du har penis, kan du ifølge Jaquesson, IKKE være en kvinne. Biologisk sett har du jo fått en penis. Derfor må du jo også være en overgriper som ønsker å ta små barn i garderoben, eller en pervers gubbe i forkledning som stirrer på damer på toalettet….. eller ikke. 

Jeg skal bryte dette ned, og håper at det går an å forstå like lett som jeg gjorde da jeg var ti år og min mor fortalte meg om hennes to venner som hadde skiftet kjønn. “Åja, så nå kan de endelig være seg selv?” var min respons. Så simpelt!

Det kan forklares ganske enkelt, eller vi kan gjøre det komplisert. For at mitt publikum skal henge med, velger jeg den enkle versjonen. 

Hva du identifiserer deg som, det sitter i hjernen din. Kroppen din er rustningen din. Og det er ikke alltid man er komfortabel med den rustningen. Noe stemmer ikke overens med det i hodet ditt. Hele deg er jo egentlig hjernen din, det er der personligheten din sitter. Det er der preferansene dine sitter. Alle erfaringene dine og følelsene dine er i hjernen din. Du er hjernen din! Kroppen din er bare et skall du går i, og hvis det skallet ikke stemmer overens med det i hodet ditt, da vil alltid noe virke veldig “off.” 

Vi kan alle være enig at man blir født med enten en vagina eller en penis, dette er kjønnsorganet du tisser med og gjerne begynner å utforske når du blir litt eldre. Men for noen er det dessverre sånn at kjønnsorganet er det mest ukomfortable de vet om, fordi de vet at dette ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten deres. Kjønnsorgan og kjønnsidentitet er to forskjellige ting. Det er akkurat der jeg tror vi har mistet Jaquesson litt. Ja, det vil være rart å se en kvinne med en penis i en jentegarderobe. Det vil for eksempel også være rart å se en kvinne med et amputert bein, en pupp for lite, et arr som dekker hele magen og så videre. Det er jo ikke sånn det skal være? 

Men en transperson går ikke gjennom en kjønnsoperasjon for at kvinner som Kari skal være mindre kvinne. Eller for at de er “menn i forkledning” som prøver å ta over verden. Hennes “kvinnelighet” er ikke truet av at det finnes transkvinner. Og ingen transkvinner skal behøve å forklare seg for sånne som henne heller. Tingen er at, hun er ikke interessert i å lære, heller ei høre etter. Og slik jeg ser feminisme, skal vi beskytte og verne om de utsatte gruppene i samfunnet. Det er likestilling. Hør på de det gjelder, ikke lag din egen sannhet. For du vil aldri kunne forstå hvordan det er å være trans, og det vil heller ikke jeg. Men jeg kan høre på, og kjempe for- ikke imot. 

Å være trans er en evig kamp. Jeg vet dette, fordi jeg har sett bestevennen min vokse opp vel vitende om at han er gutt. Problemet er bare at rustningen han fikk utdelt ved fødsel var en jentekropp. Han følte seg konstant ukomfortabel i jentegarderoben, ville aldri være med på stranda, og fikk alltid blikk da han gikk inn på dametoalettet. Vennene mine pleide å spørre meg om han var jente eller gutt. Jeg har aldri sett han så glad som når han endelig kunne endre navn og starte en prosess mot en kropp som matchet hjernen. Å være trans bærer med seg mye ensomhet, en del trusler, hat, blikk, mobbing, og ikke minst- tenk på alle menneskene som blir utstøtt fra hjemmene og familiene sine. Alt for noe en ikke kan noe for. 

Og Kari, tenk på alle de menneskene du har møtt som er trans og aldri har fått se på tissen til! Vedder på at du ikke ser at halvparten ble født i feil kropp.