Nå er jeg så drittlei voksne mennesker som kommenterer debatten om plastisk kirurgi. De halshugger Sophie Elise fordi hun har tatt inngrep på sin egen kropp i hvert eneste kommentarfelt jeg ser om dette temaet. “Hun er et dårlig forbilde, stakkars de som ser opp til henne! Glad mine døtre aldri blir sånn.”
For det første, så er Sophie Elise mer enn bare kropp, og jeg er drittlei av å se folk omtale henne som kun en kropp. Hun har sine usikkerheter, som alle oss andre, og dette var hennes vei. Jeg hadde min egen, jeg sultet meg, og du har sikkert hatt din! Jeg er ikke enig i hvordan hun legger frem sine usikkerheter alltid, selvfølgelig ikke, og det kunne helt klart blitt gjort på en annen måte (noe hun selv er enig i!)
Men om hun har fortjent tittelen som et forbilde uansett? JA, fordi de aller fleste av oss unge jenter og gutter er ikke hjernedøde høns, og klarer faktisk å se på de sakene hun prater om som er viktig for samfunnet. Hun er et offer for kroppspress akkurat som de fleste andre, det er ikke hun ene og alene som er grunnen til det. Skru på TV-en, sjekk VG, åpne Instagram, scroll nedover på Facebook, ta deg en liten tur på butikken, så kan du selv telle deg til hvor mange inntrykk og reklamer du får som handler om kropp. Dette problemet er så mye større enn en blogger alene.
Og mens vi snakker om forbilder, hvordan tror du at du som en voksen person ser ut når du skjeller ut unge jenter på nett for sine usikkerheter? Jeg hadde valgt Sophie Elise over deg ANY DAY. Voksne mennesker prater om nettvett, og er likevel de første til å kommentere dritt der de kan.
“Ikke se ned på noen med mindre du hjelper de opp igjen” har jeg lært.
For noen uker siden ble det laget store saker av at Ørjan Burøe hadde seksuelt trakassert en kollega. Et brev ble lest opp i podcasten til Tusvik og Tønne om hva kollegaen hans, Kemma Johanne Hagen, hadde opplevd. Vet du det ikke? Let me fill you in. Det var ekle meldinger døgnet rundt om sex, vitser om voldtekt, invitasjon til New York for å bli bundet fast og banket, dickpics, spørsmål om hvordan underlivet hennes var, kommentarer om puppene hennes, spam døgnet rundt av sexforslag og spørsmål om hennes sexliv, og lista er lang. Etter dette, skrev Ørjan en stakkarslig unnskyldning på Facebook på sin private profil (hvorfor ikke på den offentlige så flere får det med seg?), der flere av vennene hans henger seg på og sier at alle “gjør feil.”
Jeg er drittlei. Det er ikke en feil. Det er ikke en feil når du får beskjed om å slutte hundre ganger og du likevel holder på som du gjør. Det er ikke en feil når du har holdt på i mange år med forskjellige jenter, det er et konstant valg du tar, en holdning du har, og et karaktertrekk du har. Det er sånn du er. Jeg er lei av å se at folk mener dette bare er en ussel feil og kan tilgis, for dette handler om mer enn komiker-Ørjan, det handler om holdninger i samfunnet som stadig vekk lar menn komme unna med denne type oppførsel. Vi ser det overalt. Trump er fortsatt president i USA, det har ikke skjedd en dritt, og hvor mange mennesker har kommet frem og fortalt hvordan de har blitt behandla? Politikere i Norge, som Trond Giske, får fortsatt holde på, og folk verner om de, fordi “alle gjør feil.”
Cut the crap. Det er en feil når man kommer borti noen med hånda med et uhell. Det er en feil. Eller glemmer å ta ut pizzaen av ovnen. Det er en feil. At du gjentatte ganger tafser på unge jenter eller sender de ekle meldinger, det er ikke lenger en feil. Det er bevisste valg. Sånne mennesker har ingenting i offentligheten å gjøre, og slutt å forsvare de. Dette er ikke en oppførsel det går an å forsvare. Hvor mange kvinner synes et er skummelt å gå hjem om kveldene alene, ubehagelig å vise kroppene våre, ubehagelig å prate i det offentlige rom, ubehagelig å bare eksistere- nettopp på grunn av sånne menn? Det er så mange. Så please, slutt å forsvare sånn drittoppførsel. Slutt å ha sånn drittoppførsel. Menn kan fint være menn uten å seksualisere, tafse på eller kommentere alle kvinner de kommer over.
