Jeg velger mine forbilder selv, takk!

 

Nå er jeg så drittlei voksne mennesker som kommenterer debatten om plastisk kirurgi. De halshugger Sophie Elise fordi hun har tatt inngrep på sin egen kropp i hvert eneste kommentarfelt jeg ser om dette temaet. “Hun er et dårlig forbilde, stakkars de som ser opp til henne! Glad mine døtre aldri blir sånn.”

For det første, så er Sophie Elise mer enn bare kropp, og jeg er drittlei av å se folk omtale henne som kun en kropp. Hun har sine usikkerheter, som alle oss andre, og dette var hennes vei. Jeg hadde min egen, jeg sultet meg, og du har sikkert hatt din! Jeg er ikke enig i hvordan hun legger frem sine usikkerheter alltid, selvfølgelig ikke, og det kunne helt klart blitt gjort på en annen måte (noe hun selv er enig i!)

Men om hun har fortjent tittelen som et forbilde uansett? JA, fordi de aller fleste av oss unge jenter og gutter er ikke hjernedøde høns, og klarer faktisk å se på de sakene hun prater om som er viktig for samfunnet. Hun er et offer for kroppspress akkurat som de fleste andre, det er ikke hun ene og alene som er grunnen til det. Skru på TV-en, sjekk VG, åpne Instagram, scroll nedover på Facebook, ta deg en liten tur på butikken, så kan du selv telle deg til hvor mange inntrykk og reklamer du får som handler om kropp. Dette problemet er så mye større enn en blogger alene.

Og mens vi snakker om forbilder, hvordan tror du at du som en voksen person ser ut når du skjeller ut unge jenter på nett for sine usikkerheter? Jeg hadde valgt Sophie Elise over deg ANY DAY. Voksne mennesker prater om nettvett, og er likevel de første til å kommentere dritt der de kan.

 

“Ikke se ned på noen med mindre du hjelper de opp igjen” har jeg lært.

1 kommentar
    1. Jeg har aldri hatt et forbilde i hele mitt ungdoms og voksne liv. Hvorfor i alle dager skulle jeg det? Jeg er meg, en annen er seg. Jeg skal være meg, ikke drive og kopiere/ape/se opp til etter andre. Det gjorde jeg da jeg var baby og lite barn, en naturlig del av et menneskes utvikling. Etterhvert bør man kunne være seg. Men det slår meg at flokkdyr muligens trenger forbilder…jeg har aldri vært et flokkdyr, det skal jeg innrømme. 😏

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg