Tenkte at det var kjekt å skrive opp noen huskeregler for deg som pårørende til en psykisk syk person! Alle reagerer forskjellig på forskjellige ting, men her er i hvert fall noen ting skrevet opp, noe som KAN hjelpe.

1. T Å L M O D I G H E T. Hvis en person er veldig nedfor og ikke har lyst til å snakke om hva som er problemet, så vent til personen kommer til deg og er klar for å snakke om det. Det gjør sjeldent godt å tvinge det ut av noen. Det ender bare med grining, og det vil vi ikke ha noe av.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

2. Vær der! Bare vis at du er der. Si i fra at “hey, du kan snakke med meg. Jeg er her.” Det er godt å vite at man ikke er helt alene.

3. Klem. Vær stille og gi personen en god klem. 

4. Sett på favorittmusikken til personen- sanger du vet at han eller hun blir i godt humør av uansett! 

5. Er det snakk om angstanfall, er det hundrevis av metoder som funker fra person til person. Noe av det jeg har lært er å ta tilbake kontrollen over tankene, følge linjer i tak eller på gulvene, konsentrere seg om noe helt annet, eller puste godt inn og ut. 

6. Hvis personen er SINT, og skriker at du skal holde deg unna, ville jeg trukket meg unna til personen hadde roet seg (med mindre han eller henne er i fare for eget liv. Alltid vær der, i så fall.) 

7. Har du ikke mulighet til å være hos personen? Ring! (Hvis personen har telefonskrekk, send en lang søt melding om hvor mye denne personen betyr for deg.) 

8. Ikke reager med sinne hver gang en person som sliter dytter deg unna. Han eller hun vil mest sannsynlig ikke skade deg eller plage deg med sine problemer. 

9. Har personen anfall av noe slag, få han eller henne til å teste “fem-regelen.” 

5 ting du kan se
4 ting  du kan røre
3 ting du kan høre
2 ting du kan lukte
1 ting du kan smake

10. Lytt. Det er viktig å være en god lytter.

Takk til av jenter for jenter for hjelpen

Hei! Etter at Ingrid postet intervjuet i går på denne vakre bloggen så ble vi begge to overrasket over hvor mye respons vi fikk på det. Vi hadde ikke sett for oss så mye pågang.
Og med det så vil i hvert fall jeg, Daniel, takke for all responsen jeg har fått, og inspirasjonen mange har gitt meg gjennom kommentarer og meldinger om at jeg kan hjelpe andre med min historie. Dere har alle vært herlige og vist en så utrolig støtte til mitt valg i livet at jeg er på nippet til å bli litt rørt her jeg sitter i Oslo.
Hele greia er en utrolig lang reise og prosess, og Ingrid har planer om å bli med på den reisen til slutten, for det er frivillig tvang. Hun kommer til å stå ved min side med spørsmål og et kamera for å dokumentere den reisen jeg skal ut på, og etter deres positive inspirasjon og støtte, så håper vi at vi kan hjelpe en haug med mennesker gjennom denne tiden.

Vi er klare!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med vennlig hilsen Daniel Nordengen

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går kveld kom Trym (for dere som ikke vet hvem han er, han er kjæresten min og jeg kan godt introdusere han senere), og familien hans fra Oslo med denne lille søte karen! (Herregud, tusen takk!!) Louis er en liten dvergpapegøye, og så langt har vi egentlig blitt ganske gode kompiser. Han sitter på skulderen, spiser fra hånda, søker kontakt og sover opp ned. 

Bildene er ikke de beste, det er ikke så bra belysning på rommet mitt at det gjør noe. Men uansett, dette er en liten smakebit av min nye, og minste- fotomodell! 

Hjertet mitt blør. Hjertet mitt blør for sånne som henne, for sånne som han. De menneskene hele verden forlot. De menneskene som ikke har noen. De menneskene som hele verden snudde ryggen til. 

Hvor var du da jeg skrek om hjelp for en stakkars jente vi begge kjente så godt? Hvor var du da jeg måtte ringe ambulansen siste dag av ferien min? Da jeg så sårt ba deg om hjelp, og du ikke ville hjelpe, uansett hvor mange ganger jeg hadde hjulpet deg med dine småting. Jeg gjorde det fordi jeg var glad i deg. Men hvor var du?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvor var vi da gutten som alltid satt bakerst i klasserommet ikke hadde noen? Da han gikk alene til kantina- hvor var vi? Og hvor var vi da jenta i førsteklasse dukket opp med blåmerker rundt øynene? Hvor var vi da gutten i tredje sultet seg slik at ribbeina stakk frem og ryggraden aldri hadde sett spissere ut? Hvor faen var vi? 

Vi er verden, og vi kan ikke fortsette å snu ryggen til. Alle fortjener å bli inkludert, alle fortjener omsorg og noen som bryr seg. Jeg bryr meg. Åh, vit at jeg bryr meg. Uansett hvem du er, uansett hvilken hudfarge du har, hvor gammel du er, hvor høy du er eller hvor langt unna du er- jeg bryr meg. Og for all del, ikke nøl med å ta kontakt med meg.

Jeg bryr meg, og det burde vi alle