Du er født stygg – Hilsen Max Factor
Jeg vet ikke om dere har sett reklamen til Max Factor på tv, men der sier de nøyaktig det som står over. “Du er ikke født glamorøs, glamor skapes.” Dette bildet er tatt fra hjemmesiden deres.
Det er faktisk den sykeste reklamen jeg har sett. Hvor mye lengre skal de gå nå? Det de gjør er rett og slett å si til hele Norges befolkning at vi er født stygge, bare for at vi skal kjøpe produktene. Det er vel ikke rart samfunnet faller sammen, og at hver tredje person har en psykisk lidelse eller en spiseforstyrrelse?? Vi kommer jo aldri til å skjønne at vi er bra nok, og hvem prøver vi egentlig å bli bra nok for? Media? Så vi kan bli modeller, heeele gjengen? Vet dere, til og med modellene vi ser i blader skulle ønske de kunne se ut som “seg selv.” Tenk på det!
Og i tilfelle du lurte, JA, du er god nok akkurat som du er.
FOTO: Viljar tar over
Vi gikk en tur i skogen, og…… Viljar hadde kameraet, så han tok bilder av meg med parykk og en genser jeg har laget selv. (Si at den er kul, pleaseee…. Neida. Joda. Neida. Helst ikke egentlig.)
Thinking out loud
I det siste har ikke ting vært så bra, egentlig. Jeg tør nesten ikke poste noe på bloggen lenger heller, for hele verden følger med og dømmer meg. Tankene mine er et eneste stort rot, det begynner å minne om rommet mitt. Jeg gråter, skriker, er sint, og så er jeg plutselig helt på topp og føler jeg kan gjøre alt. Jeg er under utredning for bipolar lidelse, og det er ikke kult. Kult at de endelig gjør noe; men det er ikke kult å ta seg nær av alt. Hvis noen sier et ord feil er det galt. Problemet mitt er også at jeg har vansker for å glemme ting. Ting som skjedde i 2012 kan fortsatt gå innpå meg den dag i dag, og det er jo en selvfølge at det er vanskelig for de rundt meg å leve med. Ingen forstår, og jeg kan ikke forklare. Jeg dytter folk unna, vil ikke snakke om problemene mine, og på toppen av alt er jeg jo så utrolig oppmerksomhetssyk fordi jeg er ærlig.
Nå er alt bare grått. Jeg gruer meg til skolestart fordi jeg er redd det blir for vanskelig. Når skal ting roe seg for meg? Det er slitsomt å stå opp, jeg må lade opp energi i flere dager for å gå ut i et par timer, jeg får ikke sove om natten og jeg tenker bare negativt hele tiden. Jeg har ikke valgt dette, jeg vil ikke dette. Når tar det slutt?