I det siste har ikke ting vært så bra, egentlig. Jeg tør nesten ikke poste noe på bloggen lenger heller, for hele verden følger med og dømmer meg. Tankene mine er et eneste stort rot, det begynner å minne om rommet mitt. Jeg gråter, skriker, er sint, og så er jeg plutselig helt på topp og føler jeg kan gjøre alt. Jeg er under utredning for bipolar lidelse, og det er ikke kult. Kult at de endelig gjør noe; men det er ikke kult å ta seg nær av alt. Hvis noen sier et ord feil er det galt. Problemet mitt er også at jeg har vansker for å glemme ting. Ting som skjedde i 2012 kan fortsatt gå innpå meg den dag i dag, og det er jo en selvfølge at det er vanskelig for de rundt meg å leve med. Ingen forstår, og jeg kan ikke forklare. Jeg dytter folk unna, vil ikke snakke om problemene mine, og på toppen av alt er jeg jo så utrolig oppmerksomhetssyk fordi jeg er ærlig.
Nå er alt bare grått. Jeg gruer meg til skolestart fordi jeg er redd det blir for vanskelig. Når skal ting roe seg for meg? Det er slitsomt å stå opp, jeg må lade opp energi i flere dager for å gå ut i et par timer, jeg får ikke sove om natten og jeg tenker bare negativt hele tiden. Jeg har ikke valgt dette, jeg vil ikke dette. Når tar det slutt?
Har du noen gang tenkt at du kanskje er oppmerkdomhetssyk? Kanskje det ikke føles sånn ut, men tenk på alle som faktisk er oppmerkdomhetssyke, de klarer vel heller ikke å inrømme det.
Maya: Det at jeg skrev om sykdommen min, at jeg blogger; det er ikke å være ute etter oppmerskomhet. ALLE blogger, og det er faktisk de som klikker seg inn på bloggen min som velger å lese. Det er ikke noe jeg tvinger folk til. Det er ikke min feil at folk velger å klikke på linken eller i det hele tatt ta seg bryet med å lese bloggen, så det er tull. Hadde jeg vært ute etter oppmerskomhet hadde jeg vel løyet om at jeg hadde kreft og kledd meg naken for hele verden
Jeg skjønner godt hvor frustrerende det føles å ikke kunne skrive hva man vil, fordi alle andre er så dømmende. Har opplevd noe det samme selv, det endre med at jeg sletta bloggen min og låste twitterkontoen. Vi har da ytringsfrihet i dette landet, har vi ikke det?
Jeg digger i hvert fall både deg og bloggen din. Synes du skriver utrolig bra, og jeg liker at du er så åpen og ærlig (liker egentlig åpenhet og ærlighet generelt). Stå på videre, jeg heier på deg!
Jeg er totalt enig med Maia, bare stå på videre! Synes det er flott at du er såpass åpen, og hvis folk vil dømme deg vil de alltid finne noe, uansett hva du gjør. Forklar saken til de som bryr seg om deg, og glem alle andre. Jeg vet selv at det høres mye lettere ut enn det er, men hvilket annet valg har man? Håper det ordner seg! 🙂
Stå på Ingrid . Det er helt greit og fortelle hvordan man har
det uten at andre skal dømme deg fordet.
Håper dagene blir bedre etterhvert og at du ser lysere
på alt. Jeg heier på deg 🙂 Ida
Stå på Ingrid . Jeg syns det er flott at du står frem med dine ekte følelser og erfaringer. Jeg tror det kan hjelpe mange i forskjellige situasjoner. De som mener du er opperksomhetsyk har nok behov for ekstra oppmerksomhet selv. Eller kansje de ikke tør og fortelle noen om sine problemer…. Det kan hende de rett og slett bare har alt for mye tid til rådighet til å dømme andre… Gjør som meg, syns synd på dem i stedet! Å la det gå. Ikke la dem oppnå målet sitt ved å la det plage deg. Jeg kjenner deg ikke, men har lest noen av innleggene dine det siste året. Jeg Har også sett noen Av bildene dine… Jeg er veldig glad i foto selv ! Og jeg er veldig imponert!! Fortsett og dele din kreativitet med verden. Det er mange som setter pris på det. Bli trygg på den du er, så er det lettere og skille ut konstruktiv kritikk fra bull skitt. Bruk tid på det du liker og er god på ! Sett pris på det selv og nytt livet og de menneskene som fyller det med glede.
Ha en super kveld/dag 😉
Det er alltid noen som er der for å dømme, men man skal ikke gi opp å være ærlig. Fordi ærlighet gir kunnskap, og kunnskap gir åpenhet. De som ikke kjenner deg kan ikke dømme deg, fordi de har ikke gått i dine sko, de har ikke tenkt det du har tenkt, de har ikke følt det du har følt, de har ikke opplevd det du har opplevd, og de har ikke gjort det du har gjort. Ingen kan si om du har gjort feil eller riktig, fordi de er ikke deg! Det er bare du som kan bestemme om ting er riktig eller galt for deg.
Har skrevet et blogginnlegg selv om det med diagnoser. Ble selv utredet for bipolar lidelse, men står når på stedet hvil, og muligens med blanke ark, nok en gang. Hvis du vil lese, så står det her: https://lillebel.wordpress.com/2014/08/03/skal-det-ikke-finnes-en-fasit/ Jeg er forvirret og sint over dette. Jeg vil jo ikke ha den diagnosen, men jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i den, og da hadde det vært fint å ha en forklaring på hvorfor ting er som de er, i tillegg til at behandlingen kanskje hadde blitt litt mer retningsbetinget.
Beklager for at dette ble masse surr. Bare tanker som spytter ut fra mitt hode nå.
Husk at du er deg, og det kan ingen endre på. Ønsker deg masse lykke til! Jeg står på sidelinjen og heier på deg, og hvis du vil snakke vet du hvor jeg er 🙂
Jeg har lest bloggen din lenge, og har aldri fått inntrykket av at du er oppmerksomhetssyk, ikke en eneste gang. Du har vært ærlig og veldig modig, og er en stor inspirasjon for mange. Jeg håper virkelig du føler deg bedre snart!
Unnskyld meg men hvordan kan folk ikke like deg, se på hvordan du skriver! Du deler alt med leserne dine. Du sier ifra til leserne om du har det vondt eller om du har det godt. Du får unike klikk! Siden du er deg selv! Ingrid fra første gangen jeg leste bloggen din ville jeg rett og slett få deg på topp plassen på blogg.no (Selv om det ikke har så mye å si generelt sett).
Jeg syns du er en unik jente med en unik sjarm! Måten du skriver på er som jeg hører du sier hvert eneste ord. Jeg er stolt av deg ingrid, jeg er ikke bare stolt av deg men utrolig glad i deg for den du er! Du snakker ut her, skriver med dine egene ord og tanker. Du er ærlig rett igjennom, Å måten du skriver om sykdommer / plager osv, det står det virklig respekt av. De som ikke forstår det må ta seg hardt i naken å spise en bannan.
– Stor klem fra Mikkal <3 Du er forbildet mitt :*
Synes det er veldig trist at det slik at du ikke tør å poste særlig på grunn av andre folk dømmer deg. Du fortjener å ha det så mye bedre. Jeg kjenner deg ikke, men via bloggen ser du ut til å være en jente med tydelige meninger, tør å vise hvem du er og har en sterk personlighet, noe jeg synes er utrolig kult og inspirerende.
Fortsett å være den kule, sterke og søte deg, og ikke la deg knekke av andres dømmende og unødvendige kommentarer. Stay strong!
Kanskje vanskelig å tro, men jeg vet akkurat hvordan du har det. Faktisk første gang jeg har hørt om noen som har det likt som meg. Jeg husker ingen lykkelige øyeblikk fra barndommen og senere år. Husker kun de negative og akkurat hvordan jeg følte det. Føler jeg er en svamp som kun tar til seg det negative og som bare finner det negative ved ting. Veldig slitsomt at folk som ikke har anelse av hvordan det er for en person kun kaller deg pesimist. Dette er så absolutt ikke noe en har valgt, det er en lidelse og med trykk på LIDE, for sånne tanker og følelser vil jeg ikke unne min verste fiende engang. Håper du kommer deg sterkt gjennom både dette og kreften. Sykt tøft av deg å snakke om det! Gode tanker fra en tilfeldig leser<3