Jeg er stuck

Det er så lenge siden jeg har pratet om ting som opptar meg, som jeg synes er viktig, og som i hovedsak gjorde at jeg fikk en liten gjeng med følgere her på bloggen i utgangspunktet. Jeg trodde alltid på åpenheten, det ærlige, og ikke mye har forandret seg, annet enn at jeg gang på gang har fått høre at jeg prater for mye om noe. Mennesker jeg har vært venner med, mennesker jeg har møtt på byen, kommentarfelt, baksnakking, de mener jeg prater for mye om kreft. “Get over it,” liksom. Men hvordan bare kommer man seg over noe som har preget livet ditt i den grad at du ikke lenger er et 100% fungerende menneske? Hvordan bare kommer man seg over noe man har sittet fast i de fem siste årene? For sånn er mitt liv, og jeg synes du er jævlig heldig som klarer å gå videre med ditt. Jeg er stuck.

kjæresten min

Jeg har delt lite på bloggen om Sjur. Jeg tror det var fordi jeg sa til meg selv en gang for lenge siden at dersom jeg fant en kjærlighet som var så fin, ville jeg ikke jinxe det. Plutselig kunne det jo gå rett til helvete dagen etterpå, ikke sant? Vi ser det jo hele tiden, kjærestepar som virker så fine utad, aldri noe tull, og plutselig er de ikke sammen mer. Men så tenker jeg at hvis det går til helvete, så var det i det minste fint så lenge det varte. Jeg skal ikke gå så veldig inn på forholdet vårt nå heller, men jeg vil fortelle om en følelse.

 

En følelse av å høre til. Av å vite hva hjem er. Å slippe rastløshet. En følelse av å se ut av vinduet i Oslo på en varm vårdag, og våkne i armene til noen du elsker. Følelsen av å ha håp for fremtiden og se overflaten, etter at man har i så mange år bare sunket med et anker rundt begge beina. Følelsen av at man kan le på ordentlig, fra langt nede i magen, når man i mange år bare har lært seg å lage en bue som former et smil med leppene. Jeg vet at man ikke skal gjøre et annet menneske til sin kilde til glede, eller lykke, om du vil.

Men noen ganger trenger man et lite dytt i rumpa, som bringer frem det beste i deg selv

 

Jeg velger mine forbilder selv, takk!

 

Nå er jeg så drittlei voksne mennesker som kommenterer debatten om plastisk kirurgi. De halshugger Sophie Elise fordi hun har tatt inngrep på sin egen kropp i hvert eneste kommentarfelt jeg ser om dette temaet. “Hun er et dårlig forbilde, stakkars de som ser opp til henne! Glad mine døtre aldri blir sånn.”

For det første, så er Sophie Elise mer enn bare kropp, og jeg er drittlei av å se folk omtale henne som kun en kropp. Hun har sine usikkerheter, som alle oss andre, og dette var hennes vei. Jeg hadde min egen, jeg sultet meg, og du har sikkert hatt din! Jeg er ikke enig i hvordan hun legger frem sine usikkerheter alltid, selvfølgelig ikke, og det kunne helt klart blitt gjort på en annen måte (noe hun selv er enig i!)

Men om hun har fortjent tittelen som et forbilde uansett? JA, fordi de aller fleste av oss unge jenter og gutter er ikke hjernedøde høns, og klarer faktisk å se på de sakene hun prater om som er viktig for samfunnet. Hun er et offer for kroppspress akkurat som de fleste andre, det er ikke hun ene og alene som er grunnen til det. Skru på TV-en, sjekk VG, åpne Instagram, scroll nedover på Facebook, ta deg en liten tur på butikken, så kan du selv telle deg til hvor mange inntrykk og reklamer du får som handler om kropp. Dette problemet er så mye større enn en blogger alene.

Og mens vi snakker om forbilder, hvordan tror du at du som en voksen person ser ut når du skjeller ut unge jenter på nett for sine usikkerheter? Jeg hadde valgt Sophie Elise over deg ANY DAY. Voksne mennesker prater om nettvett, og er likevel de første til å kommentere dritt der de kan.

 

“Ikke se ned på noen med mindre du hjelper de opp igjen” har jeg lært.

Jenta som kan ALT!

Jeg bare mååÅåå fortelle dere om ei jente som er i ferd med å ta verden med storm. (Dere kan sitere meg på det.) Hun heter Linn Isabel Eielsen, er 18 år gammel og fra Haugesund. Allerede da vi ble kjent i 2014 visste jeg at det var noe spesielt med henne, hun var så utrolig flink til alt hun drev med. Reflektert, hadde godt ordforråd, og tegningene og musikken hennes var virkelig something else. 

Nå, fire år etter, lager hun tegneserier (L-innsikt), har laget barnemusikaler, spiller og skriver musikk (klarinett, piano, gitar- selvlært), hun driver med slampoesi, illustrerer plakater og jobber med barnebokavtaler. Jeg legger ved noen av tegneseriestripene hennes her, og please følg henne på Facebook og Instagram! (@Linnsikt)

De VERSTE trendene gjennom 2014!


Nr.1: Menn med uggs. Uggs generelt er ikke så veldig pent, men det her tar virkelig kaka! 


Nr.2: Jentene som har fått det for seg at det ser bra ut å gå med XU2-tightsen UTENFOR treningsrommet, gjerne en uke i strekk. Neineinei! Og nr. 3; den nyeste trenden om at det er kult å farge håret under armene i en eller annen crazyfarge. Kult nok at du har hår der, det er lov! Men dette er vel ikke veldig pent? 


Nr.4: Øyenbrynstrenden. Det er ikke lenger “in” å ha hår der, så folk tatoverer enten over eller tegner på slik at de går heeelt opp i panna. Ikke veldig pent. 


Nr.5: Twerking. 2014 er “the year of the butt!” – sikkert på grunn av Miley Cyrus som gjorde twerking til en stor greie. Aldri har det vært så mye fokus på verken rumpe eller twerking. Sært.


Nr.6: BAE! Det er det mest irrierende ordet som har gjentatt seg i år. Det skal liksom bety “before anyone else” og/eller være en forkortelse for “babe.” Skrudd verden.


Nr.7: Noen har fått det for seg at det er dritkult å kødde med ebola. DET ER DET IKKE. Akkurat som med kreft og andre drittsykdommer, det er ikke kult å kødde med.

Nr.8: Jentene med kakseklær og skog i bakgrunnen på profilbildene sine. Kleint. 


9. 5:2-dietten. Og dietter generelt. Jævlig dust, og det gjør ikke kroppspresset noe bedre. 


Nr.10: Selfie! Alle elsker å ta selfies. Nesten alle, i hvert fall… Det er jo en teit trend når vi tar bilder av oss selv hvor enn vi er og hva enn vi gjør, men jeg skal innrømme at jeg er bitt av basillen selv!

 

Hva syns du er den verste trenden gjennom 2014?

 


//bilder hentet fra google. Trender er inspirert av Av jenter for jenter (facebookgruppe)

DU kan glede sykehusbarn!!!

HEIHEIHEI, kan jeg få din oppmerksomhet i 2 minutter? Flotters! Jo, hør her.

På Haukeland sykehus i Bergen er det noe som heter “Helseklovner,” og disse klovnene bidrar til å gi ungene på sykehuset energi og glede i hverdagen. Jeg ønsker at dere sender HKLOVN til 2490 for å støtte disse klovnene- og ikke minst barna! Dette er et bittelite beløp som vil gjøre hverdagen til unger som ikke har det så bra – bedre. Dere kan se den søte videoen deres her! Og på forhånd, tusen millioner takk.

Lego house

Fra i går har jeg og lillebroren min hatt besøk av Robin og Brage! Det var veldig gøy, egentlig. Gikk for det meste i gaming (etter vi hadde vært på tivoli “Mart’n”), og altfor mye bråk… Ingen var noe særlig sosiale (siden alle hadde hver sin mobil, *host*,) men det var veldig gøy! 


Henrik og Robin!

Besteste Brage <3

Og en liksom superfornøyd meg! Hahhaha. Wow, jeg suger til å lage hverdagsinnlegg. 

Hva har du gjort i helgen?

WHO DO YOU THINK YOU ARE?

Hvem tror du at du er? Du sitter der med den stilige vennegjengen du nettopp har fått plass i og gjør narr av andre. WOW, så tøff du må føle deg. Du burde ha det utrolig bra med deg selv! Du får bedre selvtillit nå, av å sitte der og le av andre, hm? Hvordan tror du offeret på sin side har det? 

Har du noensinne tenkt på at offeret du sitter og peker på og ler av kanskje har det vondt fra før av? Tenk å være personen som må gå gjennom det samme hver dag. “Jævla homo”, “åfyfaen, hu er støgg ass!”. Har det falt deg inn at personen du sitter og ler av har det vondt? Jeg vet om personer som har utviklet angst av mobbing. Jeg vet om personer som har tatt livet sitt av mobbing, og enda sitter dere der og kaller opp folk. Tenk om du selv var i den situasjonen,- at når du gikk inn i kantina fikk du stygge blikk og folk lo av deg bak ryggen din. Kom ikke her og fortell meg at du ikke hadde følt det, for det hadde du garantert. Du hadde fått vondt inni deg, og spesielt hvis det pågikk over lang, lang tid. 

Det er jo “gøy” å trykke personer som allerede er langt nede enda lenger ned, eller hva? Du blir skikkelig “kul” av det. Nei. Du blir kul av å være den ene personen som står SAMMEN med offeret- MOT alle de andre. Vær den som stiller opp, og du får respekt,- FORTJENT respekt.

Det er ikke noe galt i være annerledes, folkens. Når skal dere våkne opp og se det? One day it might be you, you know.

 

 

Being alone with my own mind is what scares me the most

Det er i stunder som dette jeg kunne trengt en virkelig lang og god klem. Mørket tar over alt, til og med meg. Det slukker lyset så lett, og også lyset i meg. Jeg føler meg så lost, jeg føler meg så alene. Ensom. Tankene mine har begynt å skremme meg igjen. Jeg trodde jo jeg var kurert… Men jeg vet at det alltid vil komme tilbake. Jeg er så borte og ikke tilstedeværende i det hele tatt. Jeg slåss med meg selv- igjen. Kommer jeg meg noen gang ut av dette, eller er det håpløst? Hvem skal redde meg fra meg selv når ikke engang jeg klarer det?

– I.J