Du kan delta HER 🙂 Ønsk meg lykke til! Ellerno.. hahah
FOTO: Bokeh-effekt
Rop om hjelp
Vet du hvorfor folk kutter seg? Det er et rop om hjelp. Det er en distraksjon. For et øyeblikk føler man ikke all smerten innvendig. Alt du føler er noe skarpt som skjærer gjennom huden, blodet som drypper nedover armen, beinet, magen. Du tenker ikke over hvor alene du egentlig er, hvor stygg eller hvor feit du er. Du tenker ikke på at folk baksnakker deg, du tenker ikke på at du blir forlatt av alle eller at vennene dine hater deg. Alt du tenker på er blodet. Og avhengighetsdelen? Vel, det er når alt kommer tilbake og du må gjøre det igjen for å unngå smerten og ensomheten på innsiden. Du gjør det litt dypere for at det skal vare lenger. Og jo verre det sårer på innsiden; jo mer sårer du deg på utsiden. Det handler om kontroll. Du har ikke kontroll på innsiden, så du kontrollerer det på utsiden istedet.
Save me from my emptiness
Det skremmer meg ikke lenger. Tankene mine… Jeg er så vant til det. Det er ingenting som skremmer meg lenger. Det ser bare mørkt ut. Hver dag, hvert minutt. Det er som et svart hull man rett og slett ikke kommer seg ut av, det er endeløst. Jeg faller og faller, jeg kan ikke skrike, ingen hører. Jeg kan ikke se noe lys… Bak meg, foran meg, ved siden av, over, under. Det finnes ikke lys. Det er bare et sort hull inni meg som venter på å ta over. Det suger til seg alt; og spesielt livsgleden min. Det er så vondt. 
Jeg har dyttet vekk folk jeg er glad i, rett og slett for å redde dem. Og nå begynner de å skjønne greia, så de forlater meg. Jeg er farlig, for meg selv og for andre. Jeg er snart bare en klump av dysterhet, selv om jeg ønsker så veldig å være glad.. Jeg prøver, men det går ikke lenger. Jeg kan ikke fake det lenger. Dette er meg, og jeg er en klump av usikkerhet og hat. Jeg beklager.
“I.. don’t… understand what I did wrong…”
How would you feel if you running home crying
Lock yourself in your room, don’t want anyone to see ya?
While everyone’s having fun outside…
Alt er ikke så bra som det ser ut. Jeg er ikke frisk, jeg er deprimert. Jeg er ikke så blid som jeg ser ut på alle bilder. Jeg legger ut bilder med triste sitater hele tiden… Det ligger så mange “skjulte beskjeder” der.
Har du løpt hjem, grått og følt at du ikke er god nok? Sånn har jeg det hver dag. Det virker ikke sånn, men tro meg; sånn der det. Jeg føler meg så ensom, selv om jeg har folk rundt meg… Jeg har ikke ledd på lenge. Har ikke hatt det skikkelig gøy på lenge. Jeg sliter skikkelig med å holde tårer tilbake. Folk kan godt si at de hater meg, men tro meg, ingen hater meg mer enn meg. Folk kan si så mye stygt til meg, og om meg, men tro meg: Jeg vil alltid være den som sier det styggeste til meg. Jeg kan ikke fordra meg selv… Og jeg føler at ingen andre kan det heller.
Jeg har en fin familie, venner…… Jeg har jo folk som bryr seg. Likevel føler jeg meg helt jævlig, hver dag, hvert sekund. Jeg har noen dager der jeg faktisk holder hodet høyt, og tenker at jeg har en bra dag… But eey, der kom kvelden og alt går til helvete igjen.
Håper det blir bedre snart…. Jeg orker ikke dette lenger…….
– Ingrid Jackson
Love hurts whether it’s right or wrong
Dette er meg og kjæresten min. Ingen av oss er perfekte, men for meg er han perfekt. Vi har våre opp og ned-turer, akkurat som alle andre. Venner har det, familie har det, og kjærester har det. Til og med fugler og mark har opp og ned-turer. Kjærlighet er ikke bare en dans på roser, det sårer også. Men hvis noe er riktig, så føler du det bare inni deg- at dette er noe du ikke vil gi opp. Du vil ikke gi slipp uansett hvor vondt det gjør å holde fast. Du føler at dette er noe du virkelig vil, og du er villig til å gjøre alt for personen. Klart, dere kan krangle så busta fyker, men når alt kommer til alt er det mer godt enn vondt.
Kjæresten min, Anders, er en person jeg kan stole på. Og da mener jeg virkelig stole på. Jeg kan fortelle han alt, og han lytter. Han er personen jeg har det aller morsomst med, kan le med og tulle med til de grader. Men han er også personen som får meg til å gråte lett som ingenting, og den jeg krangler mest med. Ofte er kranglene egentlig bare fordi vi er redde for å miste hverandre… Det eneste jeg vet, det er at jeg elsker han. For alt han er, for alt han gjør. For meg er han perfekt.