Jeg vet ikke om jeg noensinne fikk takket deg, eller om jeg noensinne kan finne ord og handlinger til å takke deg nok. Det betyr ikke at jeg ikke vil prøve, så vi gjør et forsøk.
Kjære Trine,
Takk for at du var der for meg. Takk for at du alltid sa velkommen når jeg følte meg uvelkommen, og alltid hadde kloke ord på lur. Takk for at du presset i meg en kvart pizzabit da jeg nektet å spise, og for at du alltid fortalte meg hvor nydelig du syns jeg var. Takk for at du sa at håret mitt var fint, og takk for at du lærte meg at de verste stormene blir gjennomgått i tenårene. Takk for at du viste meg at det var sol på den andre siden.
Jeg vet du jobber med mange barn, og jeg vet at du tar deg tid til hver og en av dem. Du lytter, gir råd og er et forbilde. Du fortjener en million takk. Både du, og de andre klubbarbeiderne på Ungdommens Hus. For meg, utmerket du deg. Du stod frem og fortalte din historie om hvordan du ble mobbet, hvordan de andre barna på skolen gjorde narr av nesa di, men hvordan du likevel kom deg gjennom det. Hvordan du i dag har en kjæreste du elsker høyere enn himmelen selv, en familie og gode venner rundt deg. Hvordan alt er mulig. Hvordan det fortsatt går an å være et barn i alderen av litt over tjue. Du har lært meg så utrolig mye.
Takk for at du trodde på meg, og for at du er et forbilde.
