Japp. Vært på fotosafari i dag.. Sykt fin overskrift, jeg vet! Og så var jeg en tur hos broren min lang borte.. Hahah, spennende. Her skal dere få noen av de "nydelige" bildene jeg tok, enjoy:
Dette her er bestevennen min da. Såå søøt!
Og midt inni en haug av busker…: "BAKERI", whaaat!?
Og en fin benk. Jeg er litt spesiell når det gjelder bilder… Tar liksom bilder av alt som faller meg inn.
The king of pop har bursdag i dag, arg… Synd han ikke får oppleve det selv… Gratulerer så mye, Michael! Du er alltid i våre hjerter.
<3
Det var det jeg lurte på under hele middagen.. Hahah, det gikk et program på TVen om noen fyrer som skulle ta bilder av ville manater. Pappa trodde det var aper, lillebroren min trodde det var slanger og jeg mente det rett og slett var sjøku-lignende greier. Jeg hadde rett! Sånn ser nemlig en manat ut:
//Google// Den er sykt søt da!
– Hva kan man si? Jeg er "oppfinnsom" når det gjelder bilder altså.. Hah
Hey! Jeg er tilbake igjen- med flere bilder, mer kommentering og forhåpentligvis bedre blogging, heheh: Vær så god for infoen. Kameraet mitt er tilbake, så blir mange herlige bilder og masse blogging fremover, får vi håpe. Og sjekk her, kameraet funker!!:
Heheheh….
Hvertfall for en god stund. Og da mener jeg god… For mye som skjer nå. Beholder bloggen og starter på igjen senere… "Bloggpause" i en lengre periode. Jepp. Snakkes!
For en oppfinnsom overskrift! Jeg er stolt altså. Uansett, i dag var "vi" på blåbær tur med klassen. Jeg tror alle 9.klassingene har vært eller skal på blåbær tur denne uka… Hahah. Men ettersom alle trolig var på samme sted, så var det ikke veldig mye blåbær igjen. Ikke var det gøy å plukke i regnet heller.
Trist og grå dag, igrunn. Mye latter, men likevel kjedelig dag….
Det er rot i tankene mine. Kaos. Rett og slett kaos. Klarer ikke tenke klart lenger. Hva er galt og hva er rett. Hvor er nord og hvor er sør. Hva er lyst og hva er mørkt.
Jeg startet på et nytt kapittel i livet mitt på mandag. Jeg startet i 9.klasse. Det var en helt ny start, og livet går sin gang. Men likevel er det mye som har skjedd bare på de tre dagene. Jeg trodde ikke jeg var klar for å ta et steg videre allerede? Åpenbart bestemmer ikke jeg sånn lenger. Vet ikke hvordan jeg skal formulere meg rett, så jeg avslutter her før jeg begynner å bable om hva som er i skolesekken min osv…. Jepp.
(Ha ha….)
Okei, dette her er inneholder sterke scener. Neeeida, jeg fikk egentlig bare latterkrampe av det: 
Fin samtale eller? Det er mye mer av den da, men jeg kunne liksom ikke avsløre helet livet mitt for dere heller. "Privatlivet", er det ikke det det heter?
Miley Cyrus – Forgiveness and love
True, true, true.
Hørt den?
Du gjorde noe feil. Noe veldig feil. Hva vil du gjøre? Se fortiden i øynene eller gå videre utenom å gjøre noe med det? Valget er ditt, men det skjønner du ikke. Du skjønner ikke at det er du som sitter med all makt, men du må forstå. Du må forstå at feilen kan kun rettes opp i om noen av dere gjør noe med det. Du kan ikke sitte der på en stol resten av livet og håpe på at alt skal gå bra med deg. Du må ut av skallet: Nå.
Det er nå alt skjer. Ikke senere. Ta fatt på deg selv. Ta initiativet, gjør noe. Alt kommer ikke til deg helt uten videre, folk kjemper for slike ting. Du ga opp. Du ga han opp. Hadde du gitt litt mer av deg selv hadde det aldri skjedd. Dere ville aldri splittet lag. Aldri. Dere ville fortsatt som normalt. Håpet på det beste, som vanlig. For det er sånn du er: Du er opptimist til tusen. Hvorfor lot du det knekke deg da? Kunne du ikke holdt deg selv og han oppe litt lenger? Du kunne klart det. Du klarer jo hva som helst.
