…for mens noen klager på at de ikke får skoene de vil ha, så ligger du der og kjemper for livet du vil leve. Mens noen klager på at de ikke får se hva de vil på TV, prøver du å ta de små skrittene i riktig retning. Mens noen kjemper for livet klager du over at du har en dårlig dag, og at du ikke ser ut på håret.
Nå har jeg vært på et kreftsykehus i en uke, og jeg har allerede lært så veldig mye om mennesker! De kjemper med krefter de ikke trodde de hadde, de er positive, og de er hundre ganger mer positive til livet enn de som lever utenfor murene her. Selv jeg har endret synet på livet etter en uke, det er helt utrolig. Jeg nekter å gi opp. Jeg har aldri gitt opp før, aldri, og jeg kommer ikke til å gjøre det denne gangen heller. I dag skal jeg hjem, og neste kur er om noen uker. Jeg skal vinne dette. Jeg nekter å bøye meg i støvet for noe eller noen.
Ja, jeg har fortsatt hår, ikke et hårstrå har falt av! Men det skal ta inntil to uker/20 dager til jeg mister det, har jeg fått høre.. Ugh. Vil ikke.
Hvordan går det? Det går fint, mye kvalm og varm når jeg våkner… Men ellers går det greit!
Kan du ikke hjelpe folk når du er syk? Jeg har stått på og hjulpet folk siden jeg var tre år gammel, jeg slutter jo ikke med det for det om jeg har blitt syk! Vil alle alt godt, så det er bare å komme til meg hvis det er noe. Greia er at jeg er sliten og jeg er ikke synsk, så du må nesten komme til meg.
Spiser du mye? Får du i deg nok mat? Jeg får noen tabletter som jeg blir kjempesulten av! Så føler at jeg spiser helt vanvittig mye.. Gjør jo egentlig ikke det, har gått ned en del siden jeg kom hit.
Når du føler deg alene og alt går imot, når ingenting noensinne går din vei og du bare vil gi opp… Du står der og ser på alt du har ødelagt, du som hadde verden foran dine føtter og alt godt i vente. Hva skjedde? Hvorfor deg? Kan du ikke bare dø nå?
Hvis du svarte ja, tenk igjen. For nei. Nei, det kan du ikke. Tenk at der ute et sted- så er det noen som lever for DEG, og bare deg. Noen som lengter etter å ha deg i armene sine. Tenk på alle filmene du ikke har sett, og stedene du har vært. Tenk på all maten du ikke har smakt, og folkene du ikke har møtt. All musikken du ikke har oppdaget og konsertene du ikke har vært på! Dette er tankene som holder meg oppe.. Og jeg har ikke gitt opp enda, så du får ikke gi opp du heller
I natt sov jeg nesten ingenting, det var så varmt og jeg var skikkelig dårlig når jeg våkna. Jeg fikk cellegift klokken tolv i dag, og var redd for å kaste opp en stund, meeen det gikk over! Flinke leger her, det skal de ha. Jeg fikk besøk av lillebroren min også! Er jo hundre år siden jeg har sett han. Nå gruer jeg meg bare til i natt, men det er heldigvis bare igjen to dager her… Åh, det skal bli godt å komme hjem. Jeg får forresten en million tabletter daglig, rart hvor mye kroppen tåler??
….You will hurt and you will lose I’ve got scars you won’t believe I wear them proudly on my sleeve I hope you’ll have the sense to know That sadness comes and sadness goes Love so hard and play life loud – That’s it only thing to give a damn about
Natten gikk faktisk bra, jeg sov, og i dag kjenner jeg VAP/veneporten litt mindre. Jeg har “bare” hatt to timer med cellegift i dag, og fått en million medikamenter så jeg ikke skulle bli kvalm og syk og gud vet hva… Så det går jo fremover! Bare tre dager igjen før jeg får dra hjem. Wooh! OG VET DERE HVA? Den merkelige kulen(kreftkulen) i låret har begynt å krympe!
Blææææ, unnskyld for at jeg ikke har skrevet noe før! Men den ekle cellegifta jeg satt med i 5 timer gjorde meg kvalm og sliten… Og veneporten gjør så vondt!!! Arg. I morgen skal jeg bare ha gift i to timer- HELDIGVIS. Jeg hater det her…. Virkelig hater. Men jeg gjør det jo litt morsomt for meg selv også! “Cellegiftstanga” har jeg kalt for Julius, så det så.
