Spørsmål og svar - DEL 1

Hva slags kreft har du?
Jeg har lymfekreft

Hva er det første du skal gjøre når du blir helt frisk?
Tatotvere meg! Wii 

Hvordan takler familien og vennene dine at du har kreft?
Noen takler det bedre enn andre... Men sånn er det vel alltid? Hm

Er det lenge siden du fikk vite at du har kreft?
Jeg fikk vite det lille julaften av alle ting

Hvor lenge har du blogget?
Har blogget siden 16.november 2009! Wow

Går du på skole? Evt. hvilken linje?
Går på Hamar Katedralskole, på media og kommunikasjon med verdens beste klasse

Hva er drømmejobben?
Tja, fotograf kanskje?

Har du lært det du kan om foto på egenhånd?
Det har jeg! 

Hvordan har du det akkurat nå? 
Jeg våknet nettopp, så er litt omtåka. Ellers har jeg det ganske bra jeg!

Hvor stor er sjansen for at du blir helt frisk?
 Den sjansen er 90%, så jeg satser på at jeg er en av de 90% denne gangen...

Mister du øyenbryn og vipper også? 
Det vet jeg faktisk ikke... Blir spennende å se!

Hvor ofte er du på sykehuset? 
Var der i fem dager, og dag 8 og 15. Så skal jeg dit igjen 7.februar, og dag 8 og 15 etter den uken også. (Var det forståelig??)

Hvordan går det med VAP-en? 
Den går det bra med! Den ligger litt skjevt, men jeg merker det ikke

Hva syns du om @ingridjackson_ på Instagram? 
Syns det er søtt og litt kult at noen har laget en fanbruker til meg! Hahah

Når er du "ferdig" med kreften? 
Var ferdig med den før den starta, jeg.. Arg. Neida, jeg er vel ferdig med den i midten av februar 

Hvordan føler du deg? Er du mye sliten?
Er en del sliten, ja. Og ALLTID sulten... Det er sykt irriterende! 

Hva er prognosene? Ser det ut til at du blir frisk?
Ser sånn ut ja! Prognosene er veldig gode, og som sagt over her et sted, 90% sjanse for at jeg blir helt frisk.

Hvorfor valgte du en parykk som var så ulik din egen hårfrisyre ? Kan man veldig lett se at det er en parykk?
De hadde ikke noe som var i nærheten av mitt ekte hår engang, så da måtte det bare bli en ulik en. Man kan lett se at det er parykk hvis man kjenner meg og har sett meg med mitt ekte hår!

Hvordan er det å gå med parykk?
Det er kjemperart! Jeg får frysninger hele tiden.. Æsj. Hahaha

Synes du parykk eller ingen hår på huet kler deg best?
Hmm... Parykk. Jeg syns jeg ser så bolle ut uten! Hahha

Hva er det viktigste i livet ditt?
Familien min, vennene mine og kjæresten min

Hvordan klarer du å se det positive når "alt" prøver å dra deg ned?
Det har jeg faktisk lurt på selv... Jeg tror at man bare må være positiv for å komme gjennom dette, egentlig. Hva annet kan man gjøre?

Kommer du til å fullføre skolen på lik linje som andre eller må du droppe ut av fag osv?
Jeg skal prøve å fullføre på lik linje, og jeg skal virkelig prøve hardt. Har mye å hente inn

Kunne du værså snill å legge ut et bilde av deg uten parykk?


 

    Postet: 01.02.2014     Tid: 19:44     Kategori: Personlig     Kommentarer: 25     Copyright ©
POSTET AV:  critzie♥
01.02.2014   19:50
Proud of you, bby;* Glad i deg♥
POSTET AV: 
01.02.2014   19:52
Hva følte du da du fikk vite at du hadde kreft?
POSTET AV:  Kartrine
01.02.2014   19:56
Så pen du er^^
POSTET AV:  Ida-Michelle
01.02.2014   20:00
Du er fantastisk<3
POSTET AV:  Hege - Foto og hverdagen med ME
01.02.2014   20:39
Du er så vakker <3
POSTET AV:  Tor
01.02.2014   20:40
Søteste bollen!
POSTET AV:  Ingrid Jackson * - Fotoblogg
01.02.2014   20:55
Tor: jotakk, det varmer
POSTET AV:  Trude
01.02.2014   21:11
Du er nydelig uten hår også : )
POSTET AV:  Veronika
01.02.2014   21:11
Nydelig ♥
POSTET AV:  Martine
01.02.2014   22:43
Du er jo kjempe vakker uten parykken
POSTET AV:  Kamilla
01.02.2014   22:47
WOW, du var jo NYDELIG uten hår! Stå på <3
POSTET AV:  Asbjörnsdottir -
01.02.2014   23:01
Trist å se at du som er så ung sliter med en så fæl sykdom.. Du er vakker, med og uten parykk! Stå på, bli frisk, og lev livet til det fulle! :D
POSTET AV: 
01.02.2014   23:02
så vakker <3
POSTET AV:  supermanden
01.02.2014   23:38
Du er utrolig nydlig Ingrid <3 :) Hår eller ikke hår spiller ingen rolle for deg <3 for du er en stjerne som lyser <3 Glad i deg inni hjertet mitt ^^, <3 tenker på deg masse masse!!! <3
POSTET AV:  Tuva
02.02.2014   02:04
Herre gud du er nydelig! :) Jeg elsker bloggen din og bildene
POSTET AV:  Andrine
02.02.2014   10:12
Mitt Spørsmål kom ikke😳?
POSTET AV:  Liv
02.02.2014   10:23
Synes du er flott , modig og ikke minst Ærlig.
POSTET AV:  Erle
02.02.2014   12:50
Du var skikkelig fin uten hår, det kledde deg! (selv om du selvfølgelig er helt nydelig med hår også!)
POSTET AV:  Anne-Helene
02.02.2014   14:31
åå du var fin uten hår! <3 :)
POSTET AV: 
02.02.2014   16:36
Du er så søt uten hår! :*
POSTET AV:  Vanja Aslaksen Aamot
02.02.2014   18:16
Du er så sterk! Beundrer deg, tror ikke jeg kunne vært så sterk. Pen er du også!!!! :D <3
POSTET AV:  Danny
03.02.2014   04:13
Det med håret er vel gjerne det første man forbinder med kreft fordi man tror det er en krise i livet. Er man overfladisk nok tenker man først på et skallet hode når man hører ordet kreft. Jeg er glad du klarer å definere det så mye mer enn det, fortsett å dele av din historie, spesielt hvis det hjelper deg. Har som sagt tidligere en veldig alvorlig sykdom selv som jeg ikke veit hva framtiden bringer pga. At du må gå med parykk, eventuelt være skallet som jente en periode er ingenting, vær så snill jenter, ikke fokuser på det. Det er en overfladisk og ufarlig bivirkning. Det vi er opptatt av er at det skal gå bra med deg. Og jeg tror faktisk folk ikke bare prøver å være snill når de sier at du ser vakker ut sånn du ser ut, som man gjerne tror selv hvis sykdom forandrer utseende ditt, det med at folk bare prøver å oppmuntre deg. Men du ser faktisk veldig flott og ikke minst feminin ut sånn du ser ut. Ser du har blitt en del blekere, enda mer overfladisk, hehe, men spørsmålet mitt er. Hva tenker du mest på?. 1.Dagen i dag 2.Den dagen du blir frisk . Svar ærlig, i hvert fall ovenfor deg selv, og husk at selv om du er syk så prøv å godta hvem du er nå i dette sekund og denne tiden både utseendemessig, følelsesmessig, personlighetsmessig og situasjonen i hele livet ditt. Sykdommen er en liten del av deg selv om den er alvorlig, fokuserer du for mye på at ting skal skje når du blir frisk og tenker for langt fram kan man gjerne glemme dagene som adder opp til et liv. I en overfladisk verden, så kan jeg oversette så brunkremjentene også forstår, selv om man har parykk og går på cellegift, og tenker på døden innimellom, ikke vær redd for å FEIRE ting som skjer i hverdagen som ikke har NOE som helst å gjøre med sykdom eller bedring. Nyt øyeblikk hvor sykdom ikke er et tema, og ta pauser fra blogg om du føler det blir for mye sykdom i hodet, og at det bidrar til at du tenker enda mere på det. Som langvarig syk veit jeg at pauser fra realiteten, altså selve sykommen og tanker rundt det, der du tenker utenfor deg selv, er ting du ser tilbake og smiler av å tenke på den dagen du blir frisk. Og det definerer absolutt en fighter etter min mening. Synes du er veldig oppegående til din alder forresten, jeg leser kun din blogg, og har aldri lest noen annen, håper det er en støtte for deg at folk tenker på deg.

Og et tips hvis du har venner som distanserer seg, ikke tenk at det trenger å ligge så mye i det, de vil nok gjerne støtte deg men veit ikke hvordan. Kontakt dem du vil beholde i livet ditt selv, dessverre er noen skapt slik at man må ta det ansvaret selv når man er syk. Bare en tanke, og noe jeg har lært av etter forrige periode jeg var frisk og så tilbake. For jeg dømte mange av de som "glemte meg", som jeg trodde dem gjorde. Men mange har grunner som de kanskje aldri vil innrømme en gang, vær den store og ta kontakt uten å kreve noe. SÅLENGE du har energi til det. Gode venner du hadde før du ble syk, kommer ofte tilbake når du blir frisk. Ta tak i det selv og kontakt dem, så det ikke blir sånn. Så slipper du å føle at dem kun var der for deg før og etter, men ikke da du trengte det. Folk er veldig forskjellige, og vi som alvorlig syke har like stort ansvar for å forstå andre som dem skal forstå oss.
POSTET AV:  Anonym
03.02.2014   13:45
Hei! Jeg kom over bloggen din for en liten stund siden.. Og jeg merket at bloggen din tok min oppmerksomhet veldig. Nå for en liten stund siden, så fikk jeg beskjed om at en av mine nærmeste hadde fått kreft. Også da samme kregttypen som deg. Jeg tok dette med at en av mine nærmeste og kjæreste hadde fått kreft veldig dårlig. Og for hver eneste dag som går så blir jeg bare mer og mer redd for hva som kommer til og skje. Jeg kan ingenting om denne type kreft. Og aner ikke om dette kommer til å gå bra. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe, jeg vet ikke engang hva jeg skal gjøre for å hjelpe meg selv i denne situasjonen. Først var det en runde føflekk kreft, også ble hun frisk. Men så fikk vi beskjed om at det ikke var over enda. Det er veldig inspirerende å se deg som selv er rammet av det, ta det så bra. Du virker så glad og livlig forde om du vet at du har dette i kroppen din. Jeg blir fascinert av livsstyrken din. Av å lese bloggen din føler jeg meg også feig, jeg føler meg feig som faktisk tror det er meg det er synd på. Selv om jeg vet jeg ikke skal klage eller syte, og gjør det kanskje ikke heller. Så har jeg det så utrolig vondt med meg selv. Jeg som egentlig bare står på siden av den som har det vondt har det også vondt. Hvor egoistisk er ikke jeg. En av mine nærmeste har kreft og vi vet ikke engang om det går bra, og jeg står frisk og fin på siden og gråter og syntes synd på meg selv. Samtidig så klarer jeg ikke å ikke gjøre det. For tårene bare kommer, uansett om jeg vil det eller ikke. Jeg er jo ikke glad mer. Det eneste jeg prøver å få frem ved dette er bare hvordan jeg skal takle dette, hvordan skal jeg klare og være til støtte for en som har det så elendig. Jeg føler meg så patetisk når jeg står der å sier dette skal gå fint, du blir frisk, det går nok bra, du klarer dette. Jeg aner ikke hva dere går igjennom. Det kan ikke forestilles. Jeg føler meg så hjelpeløs og unyttig. Hva skal jeg gjøre for å hjelpe? Hva trenger dere fra oss rundt? Og hvordan takle det?

Fra hjelpesløs jente.
POSTET AV:  Caroline
03.02.2014   16:12
Hei Ingrid! Jeg har vært en fast leser siden rundt Juni 2012. Du var raskt en inspirasjon for meg, fordi du viste frem krøllene dine så utrolig fint gjennom bildene dine. Jeg har også krøller, og har hatt problemer med det. Dermed ble du raskt en inspirasjon for meg, og du fikk deg lett en fast leser. Dessverre har jeg sjeldnere og sjeldnere gått innom bloggen din av mange grunner. Og i går, da jeg såpass lenge etter fikk vite at du hadde kreft, felte jeg en tåre for deg. Jeg er en utrolig stolt leser, og jeg er stolt av deg, hvordan du viser deg ovenfor bloggen din. Men livet er ikke en dans på roser, det vet jeg godt. Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, men jeg kjenner igjen situasjonen din. Alle sykehusoppholdene, og beskjeder du ikke skjønner fordi du er for ung. Jeg mistet personen som sto meg nærmest av alle, min far. De to årene han lå på sykehus, var også sykehusopphold for meg, og beskjeder jeg ikke forstod. Og ikke misforstå meg, jeg aner ikke hvordan tankene er i hodet ditt. Men jeg vet godt at livet ikke er en dans på disse hersens røde rosene. Du hjalp meg når jeg hadde det vondt, og jeg vil strekke ut hånden min - selv om du sikkert allerede har mange hender som rekkes ut mot deg.

Du er fantastisk, Ingrid. Og du er ikke en gi-opper. Du har så masse potensiale, og livet ligger foran deg. Dette er en hindring du kommer over <3
POSTET AV: 
04.02.2014   00:10
Du er jo knallsøt uten hår også, du! Du har veldig fin hodeform og du kler det faktisk:) Ønsker deg alt godt og kjempelykke til, dette klarer du så fint!


Vil du si noe om "Spørsmål og svar - DEL 1" ?










Hei, der! Du har nå kommet til min lille foto og-tankeverden! Jeg er Ingrid, 18 år, og det går stort sett i Canon 600D her. Jeg anser meg selv som en kreativ og utforskende jente, og sier sjeldent nei til å lære noe nytt! Vil du vite mer om meg? Følg med på bloggen, da vel! :D
hits