hits

De usynlige sykdommene

Det er lett for deg som en "normal" person si at andre bare skal skjerpe seg, at det bare er spise, eller lese litt mer. Kanskje sette litt ekstra insulin eller slappe av, ta en lur. Problemet med de usynlige sykdommene og problemene, snn som diabetes, depresjon, dysleksi, ME, diverse spiseforstyrrelser o.l, er at det ikke er s lett som alle skal ha det til. Det er ikke bare "ta seg en lur." Det er ikke bare lese. Dette krever s mye av en person, det er utfodringer i hverdagen uten like. Det er lett ta en kreftpasient p alvor, fordi man ser utfallet. Nr noe er usynlig; ja, da er det usynlig.

Se for deg at du er en fugl, du skulle hatt to vinger, men du har bare en. Alle andre flyr lett som ingenting, men du trenger hjelp. Du trenger hjelp til holde balansen, og du m jobbe beinhardt for fly, bare litt. Du vil s gjerne, men du str igjen p bakken. Du fr ikke til. Ingen ser ut til bry seg heller. Du puster og peser og gisper og hopper, du vil s veldig, veldig gjerne. Men det gr ikke. Du er syk. Du er ikke som de andre.

Det er ikke bare skjerpe seg, kroppen vil ikke. Det er vanskelig vre syk, og enda vanskeligere er det nr alle forventer det beste av deg bestandig. Noen ganger har du faktisk lov ti st opp for deg selv og ta en pause. Helsen din er viktigst, og trenger du hjelp er det alltid noen der for hjelpe. Du trenger ikke unnskylde deg for at du har problemer, du er menneskelig. Og vet du hva? Du er ikke alene.


Dette var en pminnelse til alle som fler seg uvel eller litt utenfor. Dere er ikke alene.

    Postet: 23.10.2014     Tid: 14:39     Kategori: Personlig     Kommentarer: 12     Copyright
POSTET AV:  Catarina
23.10.2014   14:59
Er helt enig med deg.

Har selv slitt med deprisjoner og folk sier "bare smil og drit i det som gjr deg deppa"... Vell lettere sagt en gjort. Man VIL jo ikke ha det vindt. Det er bare slik...
POSTET AV:  tiggerlilly
23.10.2014   15:17
helt sant =) bra skrevet =)
POSTET AV:  Iselin Rene
23.10.2014   15:26
Veldig fint skrevet, er helt enig med deg!
POSTET AV:  Emilie mlid
23.10.2014   15:31
Oi wow, dette var utrolig fint.

Det er s treffende og akkurat snn det er. Takk for at du delte dette! (:
POSTET AV: 
23.10.2014   18:33
👌 bra sagt
POSTET AV: 
23.10.2014   22:13
👍
POSTET AV:  Christina
24.10.2014   04:33
Jeg har cliaki, autisme, ADD, angstlidelse, depresjon. N har jeg mulig bipolar lidelse, schizoaffektiv lidelse osv.. Ingen kan se at det feiler meg noenting, de som ikke er psykologer. De tror jeg er normal kanskje p grunn av at jeg kanskje ser pen ut i ansiktet.. Alle sier jeg ikke skal skylde p sykdommene mine og syndromene mine. Men jeg forstr ikke sosiale koder, som jeg prver forklare. Jeg sier unnskyld hver gang jeg sier noe dumt, for jeg tenker ikke to ganger fr jeg sier noe. Kroppen min er 18 r, men inni meg er jeg 12. Jeg lever et normalt liv, prver tilpasse meg, men alt dette fikk meg ufr.. Jeg prver s godt jeg kan late som om jeg er normal, fordi folk sier jeg ikke kan skylde p sykdommene mine. Jeg har lrt meg fake smilet mitt i flere r n, s godt at alle tror jeg er lykkelig. Jeg er blitt veldig sliten med ra. Men jeg vil ikke gi opp. Jeg sier til folk: du kan ikke se mine sykdommer fra utsiden, de er p innsiden.. S en ting jeg vil si. Du kan aldri forbinde en syk person som en stygg person, til og med pene personer kan faktisk ha store vansker.. Unnskyld hvis jeg har skrevet noe dumt.
POSTET AV:  Thea
26.10.2014   19:00
Veldig veldig bra skrevet!!!

Jeg har selv ME og de utfordringene som kommer av at sykdommen er usynlig er store. Alle forventer 100% av deg til en hver tid, men du selv vet du ikke kan gi mer enn 60 maks 70% p en god dag. De gode dagene er f. Ha ME som 17 ring er utfordrende, du skal ikke bare klare komme deg gjennom dagen p en best mulig mte, du skal til en hver tid se bra ut, ha fin kropp, gode karakterer og ikke minst klare holde p vennskap. Etter jeg fikk ME s jeg store forandringer p det sosiale, jeg ble ikke lenger bedt p ting pga de tror jeg ikke orker uansett. Men bare en innbydelse kan f en ME pasient friskere. Og vite at folk vil vre med deg og foretsatt setter pris p deg er en kur i seg selv! Jeg kan ikke glemme lrerne, for er det noen som viser lite respekt for akkurat denne sykdommen er det de! Gode karakterer er s og si umulig f i denne situasjonen nr dagen gr ut p presse seg gjennom skoledagen med hodepine, magesmerter og kraftige konsentrasjonsproblemer og hukommelsestap. Nr du kommer inn dra hjemme er det senga som str for vent, da sover man kanskje frem til du skal legge deg, for s og pusse tenner og legge seg til sove igjen. Hvor fr vi egebtlig plass til skole? Hvorfor kan ikke skolene tilrettelegge bedre for usynlige sykdommer. Er det snn at man m ha kreft for f fortstelse?? Lrere som tror du skulker da du ikke orker komme p skolen, lrere som presse prver opp i annsiktet ditt da du ikke var der p prvedagen. Det er dere som forverrer det!!!

Usynlige sykdommer trenger ogs forstelse og god pleie. Ofte fr jeg drlig samvittighet for ikke dukke opp i en vennindes bursdag, eller p en kino vi lenge har planlagt. Da kanskje folk blir irriterte siden du har sagt ja men ikke kommer, er det da mitt ansvar og beklage meg og si unnskyld? NEI! Men snn er det blitt. Dessverre. Da man ogs har veldig veldig lyst til delta men sykdommen tar over kroppen m du i tillegg si: unnskyld, jeg er lei meg for det. Blir s sr av tanken at det er s lite forstelse f.

Ha forstelse for alle mennesker, ikke bare de man ser lider men ogs alle ander!
POSTET AV:  Dysleksiperson
26.10.2014   20:27
Har aldri sett p dysleksi som en sykdom, siden det virkelig ikke er det. Det er jo bare det at man har strre vanskeligheter med lre lese og skrive, og trenger mye mer tid p lre det. Og det gr faktisk an bli bedre p lese og skrive ved ve p det og finne metoder som passer seg, s akkurat den delen er jeg uenig i. S klart er det forskjell fra person til person, men man blir bedre hvis man faktisk bare gjr noe med akkurat det, selv om du bruker ekstremt mye lengre tid enn andre som ikke har dysleksi.

Ellers var det bra (y)
POSTET AV:  Ingrid Jackson * - Fotoblogg
26.10.2014   21:04
Dysleksiperson: sa at det var et problem, ikke en sykdom ;)
POSTET AV:  soldatfroeken
27.10.2014   00:15
Du tar opp viktige temaer. Veldig flott. Kommer til og skrive om mye av det samme i min egen blogg. Akkurat startet. Stikk gjerne innom: www.soldatfroeken.blogg.no
POSTET AV:  Sunniva Varjord
28.10.2014   23:04
Fint skrevet, Ingrid. Trengte virkelig en liten pminnelse n. Takk!


Vil du si noe om "De usynlige sykdommene" ?










Hei, der! Du har n kommet til min lille foto og-tankeverden! Jeg er Ingrid, 21 r, og det gr stort sett i Canon 70D her. Jeg anser meg selv som en kreativ og utforskende jente, og sier sjeldent nei til lre noe nytt! Vil du vite mer om meg? Flg med p bloggen, da vel! :D