My dearest friend

Dette er det sterkeste innlegget jeg noengang, noensinne har skrevet. Og alt pga min beste venn.

________________________________________________________________________________________

Det hele startet da vi var små. Vi var kjempegode venner, du var venner med alt og alle.. Alle så opp til deg, selvom du var ganske lav. Haha 🙂
Jeg husker det som om det var i går.. Du hadde plass ved siden av meg, da vi leste i skolebøkene leste du noen små feil innimellom, men jeg hjalp deg på beina igjen. Du har alltid vært skoleflink. Du har alltid vært en av mine bestevenner. Da du flyttet mistet vi dessverre kontakten. Etter en stund så vi deg igjen, da vi var i parken med klassen… Der sto du og smilte med det søteste smilet verden noen gang har sett. Du og hunden din var ute på verandaen. Jeg visste ikke om jeg skulle tørre å gå bort, men jeg gjorde det likevel. Snakket med meg gjorde du også.

I høst fikk vi igjen kontakten.. Egentlig i sommer, for jeg fikk msn'en din av ei venninne. Vi snakket om mange gode minner, helt til vi ikke lenger hadde noe å snakke om. Plutselig fortalte du meg en stor hemmelighet du hadde holdt på i over 3 år! Jeg ble glad over at du fremdeles stolte på meg. Vi snakket ofte om hemmeligheten, og du lurte på hva dine venner ville sagt om det. Jeg sa at de ville akseptere deg for den du er.. Du fortalte din beste venn fra guttesiden hemmeligheten din. Dere ble uvenner… Dere kalte hverandre stygge ting, og alt pga et band.
Jeg fortsatte å støtte deg, og du og kompisen din ble venner igjen. Vi hadde nærmere kontakt enn noen gang, og vi var alltid der for hverandre. Etter du hadde fortalt hemmeligheten til noen folk.. Da var du alltid så glad, du var så sterk. Det lyste selvsikkerhet ut av øynene dine. Du var midtpunktet i verden, du var Nick Jr.

Hva skjedde?
En dag etter vinterferien hadde du med deg en kamerat hjem… Jeg sa: "Hei!" til deg på msn.. Og du blokkerte meg.
I en hel uke var jeg blokkert av deg, i tillegg blokkerte du venninnen min. Det var ikke noe galt i det, men da du bestemte deg for at bandet du likte ikke var kult nok… Da ble du en helt annen person. Fordi du ble kalt opp og mobbet. Du bestemte deg for å gå en helt annen vei, ingen visste lenger hvem du var. Ikke deg selv engang. Vi begynte å krangle oftere og oftere… Verre og verre for hver gang. Den siste krangelen vi hadde var for noen dager siden, åh, herregud- jeg har grått mye over deg. Tårer jeg aldri vil få tilbake. Men det spiller ingen rolle, de trillet ned fra kinnene mine… Og tårene var stolte over at de fikk gråte for deg. Du er virkelig den eneste personen jeg har sett opp til på den måten, sterkere enn Michael Jackson. Men se på deg nå? Jeg vet ikke lenger hvem du er. Du vet ikke lenger hvem du er.
Broren din sa du ville komme deg på beina igjen snart… Jeg vet ikke lenger. Nå som du igjen er uvenn med det som en gang var bestekompisen din… Han hjalp deg, han støttet deg, hele veien. Og nå har du rotet deg bort i noe sånt som dette? Jeg mener det, gutt.. Kom deg på bane igjen, jeg orker ikke se deg slik. Jeg vil ikke se deg slik!

Jeg gråter for deg, hver dag… Inni meg, hvert sekund. Hver time og hvert minutt.

Du er alt jeg noen gang har ønsket meg.
Stay bulletproof

– Titt *

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg