Vennene mine. De er alt jeg har. Kjempeglade i de alle sammen, Louise, Maiken, Kevin Jr, Therese, Linda og resten av folka. Jeg er så uendelig glad i de, ikke et kjedelig øyeblikk! Hvis jeg ikke hadde hatt de ved min side hadde jeg garantert ikke vært den jeg er i dag. Jeg hadde vel sittet i et lite smug hele dagen, forsøkt å gjemme meg helt bort. Jeg tenker på de døgnet rundt, det er uendelig godt å ha noen å lene seg på. Hvor glad jeg er i dem kan ikke beskrives med ord.

Det jeg nå har tenkt å gjøre: Jeg skal fortelle de alle sammen, på sitt helt egne lille brev hvor glad jeg er i de. De skal få vite hvem de er, hvor viktige de er. Det fortjener de. De fortjener så mye! Jeg er grenseløst glad i de folka.