Tiden står stille og vil ikke la meg gå noe sted. Livet mitt kjører forbi meg, og jeg har ikke lyst til å være en del av det lenger. Toget bare suser og suser, men jeg finner ikke noe stopp. Ikke noe sted jeg kan sette meg ned og hvile på. Jeg må bare stå der og kjenne presset fra folkene rundt meg. Jeg må vente til det stopper… Men det ser ikke ut til at det vil stoppe. Det bare øker farten, øker farten og sørger for å kjøre innom hver eneste mørke lille krok det finner. Dumme, dumme tog. STOPP. Jeg vil av! Jeg har ikke lyst til å føle panikk hvor enn jeg går. Jeg vil føle at jeg får til noe… at jeg er noe, for noen.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske