Veien har vært lang, det har vært fall, snubling, og jeg har slått meg et par ganger. But hey! I’m still here. Og i dag, i dag kjente jeg igjen den lykken jeg fumlet rundt i mørket etter. Med ett var den der, rett foran meg, og jeg kunne endelig plukke den opp og ta den med meg igjen. Når jeg snubler og mister den igjen neste gang er vanskelig å si, men jeg skal holde fast. Uansett hva.