Jeg prøver så hardt… Så hardt å klistre på meg smilet. Det gjør vondt, og av og til får jeg ikke til. Men når jeg får til, så føler jeg at jeg har seiret. Jeg er så glad for at jeg har folk rundt meg som hele tiden tar meg imot når jeg faller. Uten dem, så hadde jeg ikke vær her nå. 

Det går bra. Det gjør det. Jeg klarer meg. Jeg skal klare dette, og jeg vet at jeg ikke er alene. Det er vanskelig å si hvorfor det ble sånn; ingen vet. Ikke engang jeg. Jeg valgte det ikke. Men jeg er nærmere målet enn jeg var, og det er det viktigste.