I dag opplevde jeg noe veldig rart og vondt noe. Jeg kom på skolen til fjerde time, med vondt i hodet, og jeg fikk en paracet av ei venninne. Så spurte jeg om det var noen som ble med i kantina for å finne vann, men det var det ingen som gadd. De fortsatte å prate, og diskuterte om de skulle være med meg eller ikke før temaet gled over i noe annet, og jeg spurte gjentatte ganger. De begynte å ignorere meg, så jeg bare tuslet ut av klasserommet, gikk litt sakte i håp om at de skulle komme etter, men det gjorde de ikke. Jeg følte meg skikkelig verdiløs og ignorert, det er fælt å si det, ettersom jeg egentlig trives skikkelig godt med klassen og alle er så snille og greie. Jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort eller hvorfor de ikke ble med? Jeg hadde jo blitt med hvis de hadde spurt meg?
Jeg begynte å gå mot kantina og måtte bite meg veldig hardt i leppa for at tårene ikke skulle begynne å renne. Det var jo masse folk der, men de så liksom rett gjennom meg, så det hadde vel kanskje ikke gjort noe uansett.
Når friminuttet var over hadde vi en time med Photoshop, og da var det greit, da kunne de be om hjelp og alt mulig. Først da ble jeg sett fordi det var noe jeg kunne. I dag har jeg følt meg skikkelig verdiløs og brukt. Det er som om folk bare ser meg hvis de trenger noe, hvis de vil ha hjelp, men når jeg ber dem om noe, da er jeg ikke viktig lenger.
Heldigvis, så kom jeg hjem til en veldig glad kjæreste som ga meg både kos og blomster… Husk det, folkens, at det koster så lite å gjøre de rundt deg glade. Det koster så lite å bare vise at du ser personen.
jeg ville blitt med deg for å hente vann… det er da ikke mye å be om? 🙂
Jeg også ville vært med og hentet vann til deg jenta mi,:* er her for deg,<3
Åhh, så kjedelig og dårlig gjort synes jeg. Det ordner seg for snille piker, kanskje de får opp øynene etter dette innlegget. Også er du så heldig med en fantastisk kjæreste, misunnes!! love&peace x
Vet hvordan det føles, noe jeg går igjennom nesten hver dag..Men du må bare stå sterkt, ikke la noe sånt bringe deg ned.. Fordi du virker helt fantastisk og fortjener alt godt:-)
Dårlig gjort :/
Jeg ville blitt med deg <3
Spør meg neste gang, jeg kan være med vettu!
Huff, så dårlig gjort! Jeg tror jeg hadde dømt akkurat det samme hvis jeg hadde vært deg! :/
Jeg skjønner akkurat hvor fælt det må ha vert, for jeg hadde det veldig likt selv. Det som var anderledes med meg var at folk ikke snakket til meg i det hele tatt. Bare når jeg snakket til dem, eller stilte spørsmål. Slik var det i et halvt år, før jeg begynte å skade meg selv. En periode vurderte jeg selvmord… Det var så vondt, så ufattelig grusomt.. Så fikk jeg en venn. EN venn. Men etter vi ble venner fikk jeg mange fler, og innen det neste halvåret ble jeg meg selv igjen. Jeg tenkte ikke bare på å skade meg selv lenger, jeg tenkte på hyggelige ting. Jeg lo, smilte, følte meg bedre sosialt, og fikk det bra med meg selv. jeg har aldri fortalt det til noen andre en de nærmeste. Aldri….