Ensom

Akkurat nå føler jeg meg så sinnsykt ensom. De nærmeste trekker seg unna, og ingen er her med meg når jeg trenger det. De siste dagene har jeg vel blitt ditcha av enkelte personer hundre ganger, og jeg tror ikke de egentlig vet hvor mye vanskeligere de gjør ting for meg. Hver gang det skjer, hver gang noen blir litt småirritert på meg for et eller annet, så faller jeg sammen. Hvorfor er det ingen her og passer på meg nå? Jeg er så liten og så redd

11 kommentarer
    1. ååå Ingrid! Det er så utrolig dumt… spessielt etter alt du går igjennom for tiden! Du virker som en helt fantastisk jente! Kjenner på hele meg at du bare er ei snill jente som fortjener alt godt! Hadde jeg bodd i nærheten hadde det hvert en glede og fått hilst på deg! Hold motet oppe!

    2. Derfor har man hund 🙂 de er trofaste så lenge de har en god og rettferdig leder som gir masse kjærlighet <3 men din hund er liten begi, foreløpig trenger han deg mer enn du trenger han. Men det kan du vri til, at dere trenger hverandre like mye 🙂

    3. Kjære deg 🙁 <3 snakk til meg på sosiale medier om du trenger det <3 si ifra om du vil finne på noe en dag! 🙂 se ann formen din <3 jeg er her for deg! Alltid Ingrid <3

    4. Selv om jeg ikke kjenner deg så er du en fantastisk jente<3 Jeg er glad i deg<3 Snakk med meg på Facebook om du vil snakke

    5. Du er ikke alene, selv om det føles ut som det. Jeg har sett deg på skolen, og du virker som ei utrolig søt og snill jente. Jeg kjenner deg ikke, men er her for deg om det er noe du vil snakke om. Det virker kanskje litt rart, men om du føler deg ensom eller trist så er det bare å sende meg en melding på facebook.
      Du kommer til å klare dette, du er sterk <3

    6. skjønner deg godt. fant ut rett før jul at jeg har en uhelbredelig sykdom. har krangla masse med familien i jula mye mer enn vanlig. jeg vil bare ha en fin jul med dem jeg er glad i, siden jeg ikke vet om det blir min siste.
      å det jeg får høre av mamma er, ikke ta sorgan på forskudd, vi vet ikke hvor ille det er. eller av brorn min: det er jo ikke så ille om det er uhelbredelig, du kan meditere det frisk og masse anna tull. føler meg helt alene å at ingen bryr seg.. jeg harr noe sjeldnere enn kreft, og ingen tar det særiøst fordi det er noe deikke har hørt om. hadde jeg hatt kreft hadde jeg nok fått en helt annen reaksjon. fordi jeg har opplevd på nærthold i familien før.men engang noen i familien får kreft er det full panikk, men en sykdom ingen har hørt om da er alle bare positive uansett om det er minst like alvorlig.. om jeg blir gravid kommer jegtil å ha et høyrisikos svangerskap, jegkan gå hjerneslag, hjerte infarkt og hurtig organsvikt når som helst uten forvarsel. men jeg må for all del ikke tenke på hvor ille det er før det skjer..

    7. Folk vet ikke hvordan man skal forholde seg til personer som har det tøft og vansklig. Fokuser på de som er der for deg, og klarer å være til stedet for deg. Sorg er noe jeg har erfaring med, og når man står midt oppi det blir man ofte skuffet av folk som trekker seg vekk. Mistet min beste venninne da pappa døde..Hun snakket ikke med meg etterpå..Men jeg har heldighvis flere gode venner! Fokuser på de som blir igjen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg