Vi er feige og redde, redde for at folk skal dømme oss. Vi vil så gjerne være alt vi ikke er, vi vil se ut som supermodeller og kroppen skal være perfekt til sommeren, uansett hva. Vi er redde for å vise at vi kan være sårbare, redde for å gråte. Så fort tårene presser på gjemmer vi oss bort, vi snakker ikke om det. Tenårene er sånn, du vil sette deg ned og dø. Du vil bare gi opp. Du gidder ikke mer fordi du får press på deg fra alle kanter. Lekser, karakterer, du må være god nok til alt. Du må leve opp til alle forventninger hele tiden. Det er ikke så lett å bli behandla som et barn,- når de voksne også forventer at du skal leve som en voksen. (Bestem dere???)

Men husk dette, hvis du har det vondt, så er du verdt hjelp. Du er verdt livet, og du skal ikke behøve å skamme deg over hvem du er. Hvis ikke du hadde vært deg, så hadde ingen det, og det er så mange der ute som er så veldig takknemlig for at du er deg. Kanskje bare den gamle damen du smilte til på bussen i dag tidlig, eller for den søte mannen i butikken som ikke klarte å ta noe ned fra butikkhylla. Du betyr så mye, og vi er 7 milliarder på denne jorda; så jeg håper tanken på at en person der ute er laget bare for deg hjelper.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Ting tar tid, men den tiden er alltids verdt det. Du kan klare alt, du. Jeg har troen på deg. Og hvis noen skulle ønske å snakke med meg, så ikke nøl med å ta kontakt!