Husker du det? Da du falt og slo albuen din på grusen og måtte løpe inn til mamma for å få plaster? Det skumleste du gjorde var å gå over veien på vei til skolen helt alene. Dine største utfordringer var hva du skulle ha på brødskiva og å knyte skolissene dine. Vi hadde hustelefon, og spenningen var alltid på topp når noen ringte; for ingen visste hvem den var til. Vi tekstet ikke før vi skulle møtes, vi dro til hverandre og satset på at den andre var hjemme. MSN var også inne i bildet, husker dere det? Vi ringte hverandre for å avtale når vi skulle logge på. Vi fikk heller ikke sendt sanger til hverandre med mindre vi hadde bluetooth. Så rart alt har blitt.. Jeg savner gamledager
8 kommentarer
Sant… Håper du skjekker ut min blogg!
Kan ikke si at jeg savner tiden med Msn, men allikevell fy så stort det var å få sin første msn. Og sanger via bluetooth var jo det aller beste haha, høy i hatten når en kom med nye sanger på mobilen 🙂 og ikke minst det å skulle besøke hverandre var jo alltid å banket på ikke noe ringing på forhånd. Vi har fortsatt fasttelefon, heldigvis jeg ville ha savnet det om vi ikke hadde hatt det..
Ååååh savner de tidene jeg også! enda mer når jeg så hva du skrev
Hender forsatt at jeg sender sanger til andre via bluetooth nå å 😛 🙂 Men alt det andre savner jeg å. Det var gylne tider:) Nå har sosiale medier, instagram, snapchat og alt sånt tatt helt over at det er ikke lengre noen som drar på besøk til hverandre. De bare sender hverandre en melding gjennom sosiale medier.. facebook feks. Er vel en del av det å bli eldre det. Ingenting varer evig. Må vel klare å nyte å leve i øyeblikket.
Er helt enig i det du skriver! Jeg tenker virkelig tilbake på hvordan alt var før. Husker jeg elsket MSN, som du skriver så har alt det andre av nettverk tatt over. Veldig trist.
Åh, savner MSN! Selvom det tok hele livet mitt, så og si!
Infrarød var jo det morsomste! Å måtte holde mobilene heeelt inntil for å få sendt disse sangene som var uten tekst. Hahha, minner!
du har så rett og er helt enig, savner disse tidene, får nesten tårer i øynene når jeg tenker på hvor mye jeg skulle ha satt pris på den tiden. Men isteden hastet man med å bli stor for det virket så flott å være “voksen”. Liker ikke hvordan ting har utviklet seg til å bli, 4.klassinger med en iphone i hånda og converse på beina. Nokia og blinkesko var tingen..