Dette er en solskinnshistorie

Lille julaften fikk jeg diagnosen lymfekreft. Jeg og mamma trodde at vi skulle få beskjed om at det ikke var noe galt med meg og at vi kunne reise hjem, men der ble vi møtt i døra. Kreft. Det kunne jo bare ikke skje, kunne det? Mamma ble satt ut. Jeg så henne gråte, og tenkte: Shit! Nå blir hun lei seg! Men, legen sa at det var gode prognoser. Ikke at jeg visste hva prognose betydde, da. Jeg ble sendt rett ned for å ta beinmargsprøve, hvilket er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv. OG SOM JEG SKREK! Jeg kunne ikke stå på beina etterpå fordi jeg hadde brukt opp all energien på å skrike. 

I januar begynte jeg med behandling. Jeg fikk operert inn en VAP, altså en slange med et kammer i enden som skulle ta imot cellegiften så jeg slapp å bli stukket i armen så mange ganger. Mamma og jeg lå på sykehuset i fem dager før vi ble sendt hjem, og fikk påfylling på lokalsykehuset her. Vi hadde det mye morsomt, mamma og jeg. Det var ikke snakk om noe sorg her i gården, for dette skulle vi klare, begge to! Jeg gikk på en tablett som heter prednisolon, og den gjorde at jeg var sulten HELE tiden, så hver gang jeg hadde lyst på mat lo mamma av meg. 

Jeg var sliten, så jeg var ikke på skolen. Dessuten var jeg livredd for at håret skulle falle av, og det gjorde det etter dag 20. Jeg kunne rive det av meg, og det døde på hodet mitt. Det var utrolig ekkelt, og ganske kjipt. Av medisinene mine har jeg fått en del bivirkninger, men jeg har ikke kastet opp og blitt supertynn som de fleste tror. Jeg har blitt trill rund i ansiktet, blitt nummen i fingertuppene og rumpa mi er borte, men det går over. 

Kur nummer to gikk bedre. Jeg hadde bare en dag med ekstremt vondt i hodet, og ellers enn det har alt gått bra. I dag var jeg på Radiumhospitalet, og Elin var med meg som moralsk støtte. Mamma, pappa, Elin og jeg satte oss på hver vår stol inne hos legen, og han så på meg. Så sier han: “Dette ser ut til å ha gått bra, det går rette veien.” Hva i alle dager skulle det bety da?? Måtte jeg ha mer behandling?
Nei, det slapp jeg! Legen fortsatte med; “Vi er ferdig med behandlingen… Du skal på kontroll igjen om tre måneder.”

Og vips, hele verden falt på plass for de rundt meg. Jeg derimot, jeg var sulten. Jeg følte akkurat det samme som da jeg gikk inn- som da jeg gikk ut igjen. Jeg var bare sulten. Jeg gruet meg ikke, og det sank inn for fire dager siden at jeg hadde hatt kreft… Så da kan dere tenke dere hvor treig jeg er. Vent to mnder og jeg klikker i vinkel fordi jeg skjønner at jeg er frisk!
 
Så, det er mulig å bli frisk av kreft, det er mulig å bli frisk, og det er mulig å hente frem en styrke i deg du ikke visste at du hadde. Du kan klare alt,- selv når du ikke ser noe lys i tunnellen. Ikke gi opp. Uansett hva. Jeg klarte det, så du kan klare det. Dette er en solskinnshistorie

 

“And the fears that once controlled me- can’t get to me at all……” 

25 kommentarer
    1. Fanfuckingstastisk!!!!!!!!!!!!! Åh, jeg er så vanvittig glad for deg, jeg har bedt og bedt♥ Takk takk takk, så herlig:D Og takk for at du deler av deg selv♥

    2. Har fulgt hele kampen din, så ble utrolig glad for å lese dette! Selvom vi jenter har vanskelig for å ta til oss komplimenter, så må du virkelig vite og forstå hvor vakker du er!! <3

    3. ååå for en inspirasjon du er!
      Det er godt å høre at du er frisk og jeg ser måten du har taklet det på og det er utrolig beundringsverdig! Jeg er målløs.

    4. Hei, jeg kjenner din mor og har fulgt kampen deres hele tiden på hennes FB kto. Dette har vært en spennende reise, visste ikke først om jeg klarte gjennomgå dette sammen med dere, men mener jeg har hatt godt av det. Det har gjort noe med min konstante frykt for kreft. Du/dere har gitt en unik innsikt i hva som har foregått rundt din sykdom. Det er jo alltid håp og dere har vist oss dette. Det er jo håp vi har behov for, selv om vi vet at ikke alle faller innunder samme utvikling som du heldigvis har hatt. Du virker å ha en utrolig moden, optimistisk og kreativ tankegang og håper du fortsetter å være slik – en lysende stjerne for mange av oss. Hils til mamma.

    5. SUUUUUUUUPERT!!!!! Jeg har som sagt tidligere fulgt deg og din mor (og resten av familien 🙂 ) gjennom din mor… og sett innom bloggen din innimellom da det dukket opp på veggen min 🙂 Det er en UTROLIG kamp du vært gjennom… og vunnet <3
      Jeg og mine har også hatt denne snikende dritten tett innpå oss...flere ganger... så vi aner, føler og vet endel om det du og dine har kjempet mot.
      Det er såååååå herlig at du kan fortsette videre nå 🙂 selv om jeg vet at denne skyen vil henge over det en liten stund til... etter første kontrollen blir den litt mindre.. .og mindre og mindre...og vips så er den borte helt 🙂
      Du er en herlig jente og jeg ønsker deg virkelig LYKKE til videre 🙂

    6. Hei 🙂
      Ja, dette er virkelig en solskinnshistorie !! Godt å vite at ting kan gå bra også 🙂 men du har vært utrolig tøff og jeg beundrer deg !

    7. Det ordner seg for snille jenter, du er tøff som har delt denne reisen med oss. Ønsker deg lykke til videre 😉

    8. dette er første gang jeg leser bloggen din, men fy søren! denne bloggen ble nettopp min favoritt blogg. du er så utrolig sterk og positiv! folk som prøver å knekke deg med stygge kommentarer er helt blåst i hodet. beundrer deg virkelig!
      stå på videre. bildene dine er så fantastiske! aldri gi opp kjære deg

    9. Har fulgt deg en stund og var spent på hva legen kom til å si, så nå ble jeg veldig glad på dine vegne!! Slike solskinnshistorier trenger vi 🙂 Da er det bare å nyte den kommende våren fullt ut!

    10. Gratulerer så utrolig mye!! Det er utrolig herlig å lese historien din!
      Jeg har selv en stefar med lymfekreft, i staduim 4..Jeg kjente jeg fikk et nytt håp nå etter å ha lest så å si hele bloggen din den siste timen! Du virker som en helt fantastisk jente og og unner deg virkelig denne supre nyheten!
      Må bare si at jeg digger at du er så positiv! Når jeg ser bilder av deg med og uten parykk kan jeg ikke annet enn å smile, du er virkelig en inspirasjon for mange!
      Lykke til videre, håper du forblir frisk fra nå av! 🙂

    11. Gratulerer så mye med at du er ferdig, og ikke trenger flere kurer 😀
      Jeg vet godt hvordan dette er, har vært gjennom det selv.
      men noe jeg lurer på er: hvilken avdeling (etasje) lå du på? 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg