Det har vært mye debatter rundt abort i det siste, syns jeg… Så derfor har jeg lyst til å si min mening om det, av alle ting….
Okei, for det første, det er din kropp, og har du blitt gravid for en eller annen grunn, uforsiktig, voldtekt osv., så har du all rett til å ta abort hvis du ikke føler at du kan ta vare på et barn. Det er ikke sikkert det passer livssituasjonen din, det kan være at du ikke har lyst på barn, at du er for ung,- ja alt mulig, og vet du hva? Du kan faktisk (!) ta abort med god samvittighet. NEI, du dreper ikke et barn, det har ikke rukket å bli et barn, det har ikke rukket å bli “et liv” heller. Jeg mener at abort bør være en mulighet for alle, det er du selv som bestemmer om du har lyst til å gå rundt med en unge i deg i 9.mnder, det skal ikke de rundt deg, eller staten, eller noen andre bestemme. Det er det DU som skal få velge.
Hva er dine tanker rundt dette?
Du har fullstendig rett Ingrid!
Helt enig!
Enkelt og greit! Helt enig, ja, og kjenner jeg blir provosert over andre som mener det motsatte. For hva i helvete får andre til å tro at DE har rett å bestemme over DIN kropp? Burde ikke vært et tema engang, håper reservasjonsretten blir et glemt kapittel snart.
Helt enig 🙂
Helt enig med deg om at man har rett til å bestemme over sin egen kropp, men jeg lurer litt på en ting: Når definerer du et foster som levende, hva må til? For et på et foster på tolv uker slår hjertet, hjernen er i aktivitet og alle kroppsdelene er tydelig utviklet.
Synes det er så flott at du tør å skrive om meningene og synspunktene dine, også det som er tabu å snakke om!
Ronja: Man kan jo ikke ta abort etter uke 12 heller.. Tihi
Det er jeg klar over, men hjertet begynner allerede å slå omkring uke 6. Nå er det selvfølgelig usikkert når det regnes som et liv, men om man kan si at det blir et liv når hjertet begynner å slå, kan man vel si at det å ta abort etter det, er å ta liv?
xronjax: Jeg ville ikke sagt det, for det er ikke et vesen som tenker selv… Og det verste er folk som kaller personen som har tatt abort for “morder,” for det er vel bedre å da være en “morder” enn at man ødelegger sitt eget liv – og barnets fordi man ikke kan ta vare på en unge? Hm
Som om jeg skulle sagt det selv. Jeg er helt enig med deg, Ingrid! Ingen andre skal bestemme over din kropp.
Fullstendig enig med deg 🙂
Er enig om at alle skal kunne bestemme mellom å ta abort eller ikke, MEN, Barnet i magen har rukket å bli ett liv, ett menneske! Abort skal ikke vet en liten “ting” å gjøre, du tar faktisk liv av ett liv.
Syns alle som mene no ant burde se denne videoen. Jævligste jeg har sett, klarte ikke se halvparten engang.
http://m.youtube.com/watch?v=FPBZ2Q0mY7g
Jeg vil at abort fortsatt skal være noe man selv velger om man vil utføre eller ikke. Hadde jeg fått et barn nå (jeg er 18 år, har vært sammen med min kjæreste i snart 1 år) så hadde jeg beholdt barnet. Jeg har ikke råd til det økonomisk sett, men jeg hadde søkt på jobb over alt, kjæresten hadde hjulpet masse til, og det hadde også foreldre våres gjort. Men selvsagt, hadde jeg blitt voldtatt eller at det skjedde noe at det passet veldig ubeleilig at jeg skulle blitt gravid, så hadde det vært fint å hatt mulighet for abort.
Det er opp til hver enkelt person å bestemme selv om de vil ta abort- eller ei.
helt enig!
Helt enig!
Når du er blitt gravid er det ikke bare din kropp det er snakk om her. Når det gjelder abort, er det snakk om at du bestemmer om du skal drepe ditt barn eller ikke, spiller ingen rolle hvor mange uker den er. Så lenge den er i stand til å utvikle seg, til å bevege seg, og til å vokse, så er det et levende sjel det er snakk om, hjerte begynner å slå allerede etter 3 uker og 1 dag.
Barnet i kroppen din er ikke kroppen din btw, men jo. Syns fortsatt abort kan være personlig valg
Av og til så lurer jeg på hvilket kunnskapsnivå man er på når man snakker om liv eller ikke. Livet begynner faktisk når eggcellen og sædcellen smelter sammen. Og der det er liv er det noe som vokser. Jeg har faktisk hørt om jenter/kvinner som er blitt gravide, og har ønsket det og testene viser tydelig graviditet. Man er helt i starten på svangerskapet og begynner allerede å gleder seg. Men så får man en mistanke om at det er noe som ikke stemmer og går til legen. Der får en bekreftet at fosteret de dødt og legen gjør det som må gjøres. Så det er faktisk ikke antall uker som avgjør om det er liv eller ikke. Man kommer aldri til 12 uker i svangerskap med et dødt foster, og er det ikke liv så kommer det ut av seg selv.
Så den brutale sannheten er der selv om vi liker det eller ikke. Det er faktisk ikke alt som er riktig selv om loven tillater det. Hvem kan se om det er liv i et fugleegg før fugleongene kakker hull i det? Der er det viktig å regulere lover så vi ikke tar egga og forhindrer et liv å bli til. Men det lille egget i mammas mage det skal være uten beskyttelse? Noe sier meg at ting blir snudd på hode.
Man snakker om at kvinnen skal bestemme over sine egen kropp. Alle vet hvordan barn blir til, så kanskje det er på tide å bestemme over sin egen kropp igjen. Og valgene man tar får faktisk konsekvenser. Et barn i magen er faktisk et selvstendig individ med alt det trenger for å bli 100 år, man får ikke nye gener eller reservedeler etterhvert som man vokser. Alt som ble meg og deg var i det egget og den sædcellen som smeltet sammen i vår mammas mage.