Det evige kaoset i hodet ditt, de endeløse nettene uten søvn, de tårevåte øyeblikkene du aldri ser ut til å bli kvitt. Det er de som får deg til å tvile, ikke sant? Tvile på om du skal fortsette å leve, eller om du bare skal sette deg ned, gi opp og dø. Det er de grå dagene der du våkner og skulle ønske du aldri gjorde det. Du ser at folk rundt deg har det så bra, og du vil bare dø. Du står opp likevel, selv om du er så sliten at du skulle helst blitt hjemme istedet for å dra på skolen eller være sosial. Kroppen din er tung som bly, du unngår alle speil fordi du føler deg forferdelig. Smilet ditt er ikke lenger et smil, det er bare en strek midt i ansiktet og øynene dine er triste og har mistet all glød. Det er dette som får deg til å tvile, er det ikke?

Hvis du svarte ja nå, så husk at uansett hvor mye du tviler, uansett hvor sliten du føler deg; Følelser er ikke konstante. De varer ikke evig. Det kan ta noen dager, uker eller år, men en dag vil du våkne opp og føle deg bra igjen. Du vil endelig ha gleden av livet, du vil våkne og føle en slags glede i hele kroppen, og du vil på nytt ha energi. Hvis du har nådd bunnen, så er det egentlig en bra ting,- da kan det jo bare gå en vei! 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Du er verdt livet, du er verdt hjelp. Det kan være skummelt å ta imot, men det er verdt det. Når du har tatt første skrittet og spurt om hjelp, da har du kommet veldig langt. Du er modig nok til det, du er modig når du innrømmer at du har et problem. Dessuten, hva er det verste som kan skje? Du er et menneske, og det er menneskelig å ha det vondt; enten det er fysisk eller psykisk. Du går jo på sykehuset hvis du har brukket noe for å bli fikset,- så det er på tide å ta imot hjelpen du fortjener.