FOTO: Hele kreften gjennom bilder


Dagen før jeg fikk vite det. 

Noen dager etter jeg fikk vite det.

Nyttårsaften, 6 dager før behandling.

Rett før behandlingen skulle begynne. 

Her hadde jeg fått operert inn VAP-en… Og var helt gul. 

NRK var på besøk… Jackson syns det var gøy. Hjemme etter første behandling. 

Avisen var på besøk… 

Siste dagen før håret mitt døde.

Viljar kom for å trøste meg fordi håret mitt døde.. Haha

Jeg fikk besøk av Sara og Ingeborg! Wuhuu

Så fikk jeg parykk… 

Fordi jeg så sånn ut skalla og det var vinter og kaldt.

Og så ble Viljar kjæresten min. Oppi alt (!!)

Her hadde jeg måneansikt, så jeg skjulte egentlig hele fjeset med parykken… 

Øynene mine hadde mista gløden… 

Og her var jeg erklært frisk

 //Jeg har spart dere for de verste bildene, hehaho, og de aller fleste er uredigerte

9 kommentarer
    1. hei Ingrid 🙂
      ville bare legge ved en liten hilsen og si at jeg leser bloggen din. Jeg synes du er tøff som står frem, og du er en meget reflektert ung dame. Jeg vet hvordan det er å ha en alvorlig sykdom. man føler bare urettferdighet og håpløshet, før fighteren kommer frem. Men inni deg er du et sårt barn som bare vil gråte fordi alt er så tungt. Men man må bare fortsette, for den voksne delen vil leve livet og oppnå drømmer…
      Jeg vil bare si at du ingrid, du er en fighter…Du kommer til å vinne denne kampen kjære deg.. heier på deg!
      Du kan titte innom bloggen min også hvis du føler for det. Jeg skriver om mitt liv, men jeg skriver om spiseforstyrrelser og borderline bla… ta en titt hvis du vil…
      Jeg skal forresten også bli kreftsykepleier, og hjelpe slike nydelige mennesker som deg..
      husk at du er en vinner
      klem fra Frida

    2. Hei Ingrid.
      Jeg har selv hatt kreft (ALL), men jeg var litt yngre en deg. Jeg har med jevne mellomrom vært innom bloggen din og lest om deg. Du blir en stor bauta for unge i din situasjon!
      Jeg leser ofte kommentaren tøff om deg. Husk at du noen ganger slakker på ditt vakre smil, og viser at det ikke alltid er så enkelt 🙂 Livet går noen ganger i unnabakker, og plane fine skogsstier, noen ganger i brattere bakker og noen ganger blir det til ei svær bratt trapp, der man bare klarer noen trinn av gangen. Noen ganger må man sette seg ned, puste litt, gi litt opp og leite etter motet til å ta et trinn til. Og så ett til. Livet er ikke bare enkelt fordet om man blir frisk. Men en dag av gangen, ei uke, en måned og et år… og til slutt vil du klare å gi slipp på tanken…
      Tvi Tvi til deg og Viljar. For en flott ung mann. Og ei flott ung dame.
      Klem fra Lin 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg