Kjære mobbere

Hei! Mitt navn er Ingrid, jeg er 18 år, og jeg vet ikke om du husker meg, men du pleide å kalle meg opp. Du kalte meg for sau, puddel, du slengte dritt til meg når det passet deg. “BÆÆ!” ropte du etter meg. Jeg var en liten jente på den tiden, jeg tok meg ikke nær av det da, for du fikk meg jo til å tro at jeg faktisk var mindre verdt. Du fikk meg til å tro at jeg var dum og svak. 

Jeg håper at livet ditt er like bra i dag som det var for ti år siden. Jeg håper du har det bra med deg selv, siden jeg lot deg rakke ned på meg. Det hjalp sikkert deg med selvtilliten din, regner med at du ble godt likt av nabobarna og de i klassen din. De syns sikkert du var kul fordi du rakket ned på meg. Jeg tror ikke jeg noensinne svarte deg, men jeg gjør det nå. Jeg skriver et helt brev til deg, på bloggen min! Vær så god.

For jeg vil at du skal vite hva jeg gikk gjennom. Alt på grunn av deg. Ja, jeg følte meg dum og svak, lenge. Jeg følte det helt til jeg begynte på vidergående. Jeg følte det helt til i fjor, faktisk. Det at du valgte å ødelegge mitt liv fordi du ikke hadde det bra med deg selv, det ødela mange av årene mine. Jeg hadde det vondt med meg selv i lang tid, jeg skadet meg, rømte hjemmefra, skrek, gråt, slengte i dører, straffet alle rundt meg for det du gjorde mot meg. Jeg burde straffet deg

Så, det er det jeg gjør nå. 

Jeg vil du skal vite at jeg er ikke dum, og jeg er ikke svak. Jeg er sterkere og klokere enn du noensinne vil bli, og det er en ærlig sak. Jeg lever ikke av å gjøre folk vondt, men av å hjelpe dem opp og frem. Jeg har kommet langt, både med bildene og ordene mine. Folk hører på meg når jeg har noe å si, jeg er ikke lenger den som står i bakgrunnen og lar folk gjøre hva de vil med meg. 

Jeg skulle vært stolt av krøllene mine, men jeg hatet dem. På grunn av deg. En kveld hvisket jeg til meg selv at jeg skulle ønske jeg fikk en sykdom så krøllene mine falt av, jeg fikk kreft. To uker før jeg mistet krøllene mine angret jeg veldig på at jeg hadde sagt det ønsket en dag i november 2013. Men, jeg overlevde. Til din store fortvilelse, jeg overlevde. Og jeg lover deg på tro og ære at du må se meg lykkes resten av livet ditt. Jeg vet du hater det.

Men, mest av alt, jeg ønsker å takke deg. Jeg vil takke deg for at du gjorde meg sterk og smart, og lærte meg verdier i livet.
Takk 

23 kommentarer
    1. Woow❤️ støtter deg 100% du er et stort forbilde for mange❤️
      Kjenner at jeg blir så sur på de som har mobbet deg!
      Utrolig bra skrevet😍❤️

    2. Du er en sterk jente kjempebra skrevet jeg støtter deg 100% selv om du ikke kjenner meg 🙂

    3. Veldig bra skrevet Ingrid. Synes du er så utrolig sterk som har vært igjennom så mye og fortsatt er her i dag. Du er fantastisk. Takk for at du er du <3 Stå på og aldri gi opp!

    4. Dette var fantastisk skrevet, veldig rørende og sterkt gjort. stå på og aldri gi opp uansett hvor tøft livet noen gang kan bli. vanskelig? ja. umulig? aldri. <3

    5. Tøft…..jepp mobberen burde fått på pukkelen….men dette er virkelig bra skrevet Ingrid …sagt det før…TØFFA😜

    6. sterke ord men jeg føler med deg! Håper alle som har mobbet noen får et ulykkelig liv! For de aner ikke hva det gjør med en person!
      Du er sterk pg vakker! Uten og med krøller!

    7. Dette er utrolig! Du har og vil komme utrolig langt. Håper jeg også kan lære noe, både av deg og de som har mobbet meg. Må bare finne ut hva jeg kan lære, og det du skriver her, det er lærdom! Ikke bare for meg, men til alle som har blitt eller blir mobbet. Også for de som mobber, eller har mobbet andre! Stå på og spre mer kunnskap rundt deg. Folk som deg, trengs det flere av! 😉

    8. Veldig kult bilde også! Digger at du bærer ace pride stripene 😀 selv om det kanskje var tilfeldig valg av farger 😉

    9. Bra skrevet, om enn noe bittert .. 🙂
      Stå på!
      men når det gjelder at vedkommende hater deg, så tror jeg nok du tar feil … har følelsen av at mobberne egentlig ikke bryr seg så mye om sine offer, at det er nettopp mangelen på empati som gjør at de rettferdiggjør at de kan få seg til å mobbe noen.
      Uansett … lykke til videre 🙂
      Hilsen en som har blitt mobbet og har blitt STERKERE av det!

    10. Det som ikke dreper, herder sies det… Du må ha blitt superwoman! Så fantastisk å høre! Jeg ble selv mobbet, og i en alder av snart 40 kan jeg fortsatt slite med at jeg tror at jeg er dummere og mindre verdt enn alle andre. Jeg kjenner det spesiellt nå som jeg har begynt på skolen igjen. Men til min store overraskelse, så begynner jeg også å skjønne at jeg er ikke dummere enn alle de andre! Det er en veldig god følelse. Stå på videre, du er tøff!❤️

    11. hei, først vil jeg si at jeg ANGRER! Jeg har faktisk godt og tenkt på dette lenge nå
      Jeg vet ikke hva jeg skal si

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg