Tall. Vi er tall. Vi er karakterene våre, vekten vår, “likes” vi har på profilbildet, hvor mange følgere vi har på Instagram og Twitter, størrelsen på klærne våre, pengene vi har på kontoen og så videre. Sånn har det altså blitt. Hvis du veier over 50 kg får du ikke vise deg på stranden, og har du ikke minst fire hundre likes på profilbildet ditt er du en taper. Jeg savner å være en taper.

Samfunnet vi lever i – er galskap. Det er ikke rart vi føler oss som tapere, det er ikke rart vi hater oss selv mer enn noe annet. Det er ikke rart at jeg har brukt minst tjue timer i løpet av et år på å gråte foran et speil og fortelle meg selv hvor fæl jeg er. Det er ikke dette jeg har blitt lært opp til, men dette jeg har vokst sammen med. I stedet for å fokusere på å være fornøyde med oss selv, fokuserer vi på å bli tynnere, eller få mer former. Alt ettersom hvordan du er laget. Vi kan ikke lenger skeie ut med litt smågodt på en lørdag, eller en annen dag i uka, nei, vi må spise sunt og legge det ut på Instagram, samtidig som vi må skryte litt av hvor lang dagens treningsøkt var.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selvfølgelig er ikke tall alt vi er. Det er hva du tenker og hva du gjør som avgjør hvem du er, og jeg er ganske sikker på at det er mer enn tall. Du er verdt noe, du er ikke stygg selv om du har kort hår og piercinger og ikke ser ut som en toppblogger fra månen. Du er kul. Du er unik, og drit i de jævla tallene. Du fikk en toer på matteprøven? Okei, det er bedre enn ingenting. Du veier mer enn 50 kg? Du ser sikkert fantastisk ut. Du har ikke engang hundre følgere på Twitter? Det betyr at du kan skrive mer gossip enn andre uten at alle får vite om det. Du bruker 34 i bukser? Cool. Du bruker 44 i bukser? Også helt kult.

Vi må våkne. Dette er ikke hvem vi er.