Du betaler for kreft

Livet som kreftpasient er ikke akkurat noe å skryte av. Det er ikke særlig glamorøst, og anbefales absolutt ikke. Hvis jeg fikk valget, ville jeg ikke opplevd kreft i det hele tatt. Endeløse timer inn og ut av sykehus, ti blodprøver om gangen, cellegift, nattesvette, mareritt, tabletter, altfor dårlig og altfor god matlyst. Jeg ville ikke valgt å stikke en gigantisk sprøyte i ryggen min, skrike til jeg ikke klarer å reise meg, og den konstante frykten om at det ikke kom til å gå bra. Timene det tar å vente på prøver, og håret. Du vil beholde håret. Jeg lover.

Jeg hadde ikke valget, men det har du. Til en grad, i hvert fall. Jeg vil bare be deg tenke deg om ti ganger før du putter røyken inn i munnen. Tenk deg om ti ganger før du tar et drag, og tenk deg om ti ganger hva du kunne ha gjort istedet for den jævla røyken. Det samme gjelder snus. Jeg vet at du vet at det ikke er bra for deg, men jeg tenker du trenger en siste påminnelse. Det tar deg en uke å slutte. Du sparer penger, tenner og helse.

“Ååh, ja, men vi skal jo alle dø en gang, jeg lever bare litt kortere. Jeg vil leve så lenge jeg er ung.” Kreft er ikke et liv. Kreft er et mareritt. Det hjelper ikke med noe “skulle bare.” Stump røyken og gjør deg selv- og alle andre en tjeneste. Alt får konsekvenser.

6 kommentarer

Siste innlegg