Dette er en stor greie, og vi må snakke om det. Vi må snakke om det til vi har fått alle med oss. Det er viktig, fordi de er mennesker. De er som deg og meg. 

Jeg snakker selvsagt om flyktningene som er overalt i media om dagen. (Hvordan kan noen ha unngått å få det med seg?!) 50 millioner mennesker er på flukt fordi landet deres blir bombet og herjet ned. Er ikke det grunn nok til å hjelpe dem? Her sitter vi i lille, rike Norge og har det godt, varmt og trygt. Vi har hver vår smartphone, varme klær, en datamaskin, speilreflekskameraer, kjøleskap, familie, vi har sykehus, penger, omsorg, og vi har et hjem. Et hjem ja, du unner vel kanskje alle et hjem? 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Flyktningenes hjem er ikke lenger et trygt hjem de vil bo i. De flykter ikke for moroskyld må du skjønne. Og i hvert fall ikke for å bli møtt med tåregass, anklager for å være terrorister og mer vold. Her klager vi over at maten ikke var slik vi ville ha den, at telefonen gikk tom for strøm, og over at det er så kaldt eller så varmt ute. Dessverre er ikke dette realiteten hos alle. 

Tenk om det var deg og meg, at vi var på rømmen for å leve. Forlate alt vi eide og var glad i for å overleve. Tenk om svenskene ikke ville ta oss imot under andre verdenskrig- hvor ville vi vært i dag? Tenk om det var vi som trengte hjelp, og ingen kom. At vi var de redde, sårbare sjelene som hadde en usikker fremtid. 

Hele verden må hjelpe til, det gjelder også deg og meg og hele Norge og alle andre land.

En for alle og alle for en.

bilde hentet fra google