Jeg er 20 år, og jeg har fatigue. Det er en utmattelse man får, gjerne etter man har hatt kreft. En skulle jo tro at det hadde gått over nå, det er jo tross alt tre år siden jeg ble friskmeldt fra kreften, men nei,- jeg opplever den i stor grad fremdeles. Og hvor leit tror du ikke det føles for ei jente på 20, som skal ha “the time of her life,” men ikke kan være med på ting fordi hun kortslutter av tretthet og utmattelse? Jeg er sliten av å være sliten. 

Selv om jeg har blitt flink til å si ifra når jeg er sliten, så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tar på meg for mye jobb. Jeg sier ja til nesten alt, fordi jeg ønsker jo og vil jo og burde jo makte å gjøre ting på lik linje med alle. Men det gjør jeg ikke. Dette er ikke den type sliten som kan kureres med søvn, den er bare håpløs. Håpløs og endeløs og vanskelig å leve med. De fleste tenker jo at det er over når kreften er borte, men nei, det finnes senskader, og de kan være utrolig plagsomme. 

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Så til mine kjære venner, familie, alle jeg har sagt ja til – unnskyld at ting kan ta litt tid. Beklager at jeg må si nei fordi jeg trenger å sove. Unnskyld for at jeg forlater festen tidlig, og beklager at jeg kanskje bruker dager på å svare, jeg er bare sliten og vet ikke helt hvordan jeg skal fungere ordentlig.