De dagene jeg vil gi opp

Jeg tror vi alle har de dagene. De dagene vi står ansikt til ansikt med veggen og stanger, fordi vi kommer ingen vei. Alt virker så sinnsykt håpløst. Hva vil jeg i fremtiden, liksom? Er jeg god for noe? Klar for noe? Jeg har de dagene fordi jeg er syk, og livet er litt mer begrenset enn det burde være, synes jeg. Det er ikke sånn jeg planla det, jeg planla ikke at jeg skulle få livet ødelagt av kreft og cellegift da jeg var bare 17 år gammel. Men fire år etterpå, og jeg har egentlig ikke kommet så mye lenger. Jeg er fortsatt sliten. Jeg kan fortsatt ikke gjøre alle tingene jeg har lyst til og må begrense energien jeg bruker betraktelig for at jeg skal holde meg oppe dagene som følger også. 

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg vil at dere som synes ting er håpløst, ikke er alene. For det er dere ikke. Jeg har også de dagene. Jeg tror vi må bare gjøre det beste ut av det. Og så er jeg så heldig at jeg har gode venner som forstår og støtter. Det håper jeg du også har. 

2 kommentarer
    1. Åh, så leit å lese. Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver om å stå å stange i veggen, og ikke komme noen vei. Ønsker deg alt vel 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg