Å være alene

Jeg lærer meg det vanskeligste jeg vet, og det er å være alene. Jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste som føler meg ensom i et rom fullt av mennesker nå og da, og jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste som gjerne skulle kommet hjem til noen etter en natt på byen. Jeg vet også at jeg ikke er den eneste som føler på et press om å ha en partner. Eller ligge rundt. Nå sier jeg ikke at det er hverken galt å ha en partner eller å ligge rundt, jeg skulle bare ønske at vi fokuserte mer på å ha det bra alene også. Det har vært noe av det absolutt vanskeligste for meg i mange mange år, og derfor har jeg havnet i mange dårlige forhold… Jeg skulle bare ønske at noen sa til fjorten år gamle meg (og at jeg hørte etter) at “du har tid!”

Du har tid til å finne deg selv. Farge håret og ta tatoveringer med vennene dine. Gå turer med hunden din, rote deg bort i skogen uten vannflaske fordi du bare ville utforske litt, og du har faktisk tid til å nyte det som skjer akkurat her og nå. Du trenger ikke havne i armene til en fremmed for å føle deg verdifull, ikke likes på tinder, og du trenger ikke bruke tid på å stresse over at du ender opp alene. For hva så, da? Alene kan være bra.

Og bare så du vet det, du er ikke alene om å være alene

 

1 kommentar

    1. Måtte jo inn å se hva som ligger bak navnet «Titt», sterke velskrevne innlegg. Dette er veldig direkte og ærlig, derfor må jeg bare heie på deg, du er tøff!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg