Det er så uendelig mange folk som spør meg om jeg kan redigere bilder for dem hele tiden, men dessverre er det sånn at det er ikke alltid tiden min strekker til! Derfor har jeg nå laget en liste over ENKLE, og ikke minst GRATIS redigeringsporgam! Håper det er til hjelp!
1. Først har vi Picasa! Dette er et redigeringsprogram som tillater deg å redigere kontraster, beskjære bilder, skrive tekst på bilder og sette bilder inn i hverandre. Det er et veldig enkelt program, og atpå til følger det med en del kule effekter. Du kan laste det ned her.
2. Så har vi Pixlr.com! Der kan du redigere på kule effekter og stilige rammer! Du trenger ikke å laste det ned engang! Du finner det her.
3. Som nummer tre kommer Paint.net. Det er for deg som liker å klippe og lime! Du kan blant annet lage gode bloggheadere med det. Det er ikke så veldig lett, men heller ikke like avansert som photoshop… Du finner det her.
4. På fjerdeplass har du GIMP, det er veldig likt paint.net, egentlig. Passer også perfekt hvis du ønsker å lage headere. Denne er også litt avansert, men kan samtidig være veldig enkel! Det er opp til deg 🙂 Du finner den her.
5. Photoscape! Det har du vel hørt om før? Det er et lettvint program, og du har drøssevis av valgmuligheter! Hvis du er ny innen fotoredigering anbefales den virkelig. Du finner den her.
Jeg er med i noe som heter temafoto, sammen med Anette, Eirin, Elise, Julia og Thea, og hver søndag postes et “Temafoto!” Vi trekker et bilde, og får et tema, og gjennom et bilde skal vi tolke det. Denne ukens tema var SMIL, og slik ble da bildet mitt….
Å smile er ikke så veldig lett for meg lenger, så dette var en utfordring.. Ser litt ut som jeg har vondt. Haha!
www.juliaes.blogg.no Jeg er Julia, en 14-åring som ofte sees med kameraet hengende rundt halsen. Jeg bor i Asker, liker å bake og elsker å ta bilder. Skjorter, shorts, snøkuler og strikkegensere er fire ting på s som jeg er veldig glad i.
www.ajworld.blogg.no Jeg er Anette og er 15 år. Kommer fra en øy som heter Askøy som er rett utenfor Bergen. Foto er en kjempe stor del av meg, og det er min måte å uttrykke meg på. Ellers liker jeg katter, blåfarger, bluser forståelsesfulle mennesker, kunst generelt og matlaging.
www.eirinhs.blogg.no Jeg heter Eirin, er 16 år og bor i Asker. Jeg er 167,4cm høy og har en stor kjærlighet til foto. ♥ Jeg elsker hester, snøkuler, rosa, baking, strikkegensere, lyse farger, krimserier og matlaging…. Jeg går ikke på skolen akkurat nå, men skal begynne å ri. Så fotograferer jeg en del, går litt turer, lager mat og ser på krimserier (og bakeprogram).
www.eliseamanda.blogg.no Jeg heter da Elise Amanda, jeg er 16 år og bor i Larvik. Jeg går første året på medier og kommunikasjon. Er det noe jeg liker å gjøre så er det å ta bilder, danse ballett og så må det sies at jeg er veeeldig glad i krimserier! Bake, være med venner og slike vanlige ting er også noe jeg liker.
www.rainbowtime.blogg.no Jeg er da Thea og kommer fra Akershus. Jeg er ganske spontan, om jeg får en ide skal den helst gjennomføres samme dag, om ikke samme time. Er litt for mye på tumblr og elsker mennesker som får meg til å smile. Tre ting jeg ikke klarer meg uten: mobilen min, musikk og foto.
www.titt.blogg.no Så var det meg, da. Jeg heter Ingrid, er 16 år og bor i Elverum. Uten foto hadde jeg antagelig bare ligget i senga og stirret tomt i veggen! Jeg elsker å være med venner, finne på mye sprell og å være kreativ. Jeg ser noe i alt, og ideene mine kan være de sykeste… Eller særeste. Det kommer an på øyet som ser.
Følg med! I morgen er første gang jeg er med og poster et bilde med tema i denne gruppen…. Jeg håper dere tar godt imot en nybegynner som meg! Hihi
Hei, der! Nå er det en helt ny start, fordi jeg er med i noe som heter “Temafoto” sammen med 5 andre jenter. Jeg skal altså starte å blogge igjen, og for å få et lite innblikk av hva temafoto er, så har Eirin skrevet dette;
TWS har sluknet og svevd ut i natten som røyken til et nedbrent stearinlys på et skittent nattbord. TWS skled fra hverandre som to morkne planker i en loftstrapp. TWS ble gammelt, råtnet, døde? som et gammelt hus man ikke har tatt vare på. Det var litt vanskelig å bestemme oss for om vi skulle bruke gaffateip og surre sammen huset, eller om vi skulle bruke planker og spiker, og restaurere det. Den første og letteste metoden har vi prøvd før. Det funket ikke særlig bra, huset forfalt bare enda mere. Temafoto er en veldig personlig gruppe. Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre, og deler mange hemmeligheter og tanker. Men den personlige delen forsvant da vi bestemte oss for å modernisere huset og gjøre oss til TWS. TWS ? today we smile, temafoto will survive. Temafoto vil overleve, for det er sjelen til huset. TWS derimot? Det var plankene som råtnet så altfor fort, og ble infisert av muggsopp uten at vi så det.
TWS var en altfor rask handling, fordi vi(de) ble «berømte». Vi suste på toppen av alt med tanken om at det nye huset vårt var det fineste i hele verden. Vi var for ivrige, vi delte oss med hele verden. Inviterte alle med oss hjem til vår private sone. Hadde fester i hytt og pine. Tynne stiletthæler boret seg ned i parketten, lagde riper og stygge flekker. Sofaen er skeiv etter altfor mye hopping blant de nå ødelagte og flate putene. Ingen ting er personlig lenger heller. Alt er vist til alle. Vi svevde fremdeles på tankene om at vi skulle bli noe mer, og tenkte ikke over at huset trengte pleie og reparasjon. Da vi først oppdaget skadene på gulv og vegger, vannlekkasjen på badet, de ødelagte og slitte møblene, den morkne loftstrappen og det slitne treverket? var det for sent til å snu uten å gjøre noe ordentlig. Eller, vi prøvde som sagt med gaffateip. Men vi falt bare lenger og lenger fra hverandre og huset ble bare mer og mer dødt. Det var et ork å se det forfalle. Hva skulle vi gjøre? Etter vi hadde mannet oss litt opp og virkelig sett på problemet, leide vi inn en snekker som skulle hjelpe oss å bygge huset opp igjen. Gi oss en ny sjanse og hjelpe oss på beina. Snekkeren het noe så fint som Ingrid. Hun er nå temafoto?s (ja? vi heter ikke lenger TWS, for TWS døde) sjette medlem.
Vi er partall. Vi er tre augustbarn og tre desemberbarn, og vi har alle en lidenskap for foto. Men hvordan plukket vi ut snekkeren? Det var så ufattelig mange å velge mellom, mange som var så utrolig gode. Men det holdt med én, vi trengte bare én, for vi ville ikke gjøre samme feilen og åpne oss for verden på samme måte igjen. Listene tok tid å se igjennom, og vi fant frem noen vi stemte på. Til slutt satt vi igjen med en herlig og talentfull jente. Ingrid. (MEG! :D) De som ikke ble valgt var ikke dårlige, var ikke mindre verdt, var ikke mindre satt pris på. Men jo flere snekkere jo flere skader. Vi kunne bare velge én. De morkne planken ble fjernet og erstattet med nye, huset tok sakte men sikkert form igjen. Og i dag stod det der på toppen av åskammen med solen skinnende på det nylagte og glinsende taket, ferdig. Vinduene var byttet ut, taket, pipen, panelet, trappen? Det var et nytt og ungt hus som nå var klart til å bli bebodd. Og bli tatt vare på. Og i dag åpnet vi døren og tok vårt første skritt inn fremtiden. Et nytt temafoto, et nytt hus, nytt mot, ny energi, nye idéer og nye sjeler. Temafoto skal være noe positivt, noe å glede seg til. Det skal være en fryd å komme inn i det huset vi er stolte over. Negative tanker tar vi utenom, vi røyker på terrassen (eller stumper røyken for den sags skyld? ikke det at noen av oss røker da? men dere skjønner sammenhengen ? vi tar de negative tingene utenfor) og vi tørker av oss jord på støvlene før vi går inn. Temafoto skal bare være foto. Slik det var i starten. Det skal være privat, men bildene skal vi dele på bloggene våre som før. Dere vil nok ikke en gang merke en forskjell, bortsett fra at motet er på topp og TWS er borte. Vi åpner vinduene for å lufte, slipper dere inn? men vi er forsiktige og verdsetter det vi har fått. Muligheten til å ta tak i et problem og starte på nytt.
Vi håper virkelig dere har lyst til å fortsette å følge oss! Og at dere tar det med godt humør at vi dessverre bare kunne ha én til med, men vi trengte noe nytt… en ny spirit, en ny sjel. Og da måtte vi bare velge. Vi er veldig glad i dere, og er utrolig takknemlige for hva dere har gitt oss! Håper virkelig ikke teksten over ble for sær… det er bare Eirin som er litt gal. Facebook-siden vår legges ned, men som sagt kommer det temaer hver uke og bildene postes på søndager. Vi ville bare informere dere så dere skjønte hva som skjedde! Mange av oss har det litt vanskelig for tiden, og da har TWS blitt et sted å lufte tanker… noe som har påvirket gruppen negativt. Det er ikke så morsomt å klikke seg inn og bare se ting som ikke handler om foto i det hele tatt. Fotodelen av temafoto forsvant veldig, og nå valgte vi å hive inn håndkle og redde den. Så nå er vi en ren fotogruppe. Noe som forhåpentligvis går bedre! Vi gleder oss alle seks til å komme i gang! Let’s capture some moments!
Med i temafoto er; Anette, Eirin, Julia, Thea, Elise og meg! Håper dere er med på dette eventyret fra starten av, folkens! 😀
Hvem tror du at du er? Du sitter der med den stilige vennegjengen du nettopp har fått plass i og gjør narr av andre. WOW, så tøff du må føle deg. Du burde ha det utrolig bra med deg selv! Du får bedre selvtillit nå, av å sitte der og le av andre, hm? Hvordan tror du offeret på sin side har det?
Har du noensinne tenkt på at offeret du sitter og peker på og ler av kanskje har det vondt fra før av? Tenk å være personen som må gå gjennom det samme hver dag. “Jævla homo”, “åfyfaen, hu er støgg ass!”. Har det falt deg inn at personen du sitter og ler av har det vondt? Jeg vet om personer som har utviklet angst av mobbing. Jeg vet om personer som har tatt livet sitt av mobbing, og enda sitter dere der og kaller opp folk. Tenk om du selv var i den situasjonen,- at når du gikk inn i kantina fikk du stygge blikk og folk lo av deg bak ryggen din. Kom ikke her og fortell meg at du ikke hadde følt det, for det hadde du garantert. Du hadde fått vondt inni deg, og spesielt hvis det pågikk over lang, lang tid.
Det er jo “gøy” å trykke personer som allerede er langt nede enda lenger ned, eller hva? Du blir skikkelig “kul” av det. Nei. Du blir kul av å være den ene personen som står SAMMEN med offeret- MOT alle de andre. Vær den som stiller opp, og du får respekt,- FORTJENT respekt.
Det er i stunder som dette jeg kunne trengt en virkelig lang og god klem. Mørket tar over alt, til og med meg. Det slukker lyset så lett, og også lyset i meg. Jeg føler meg så lost, jeg føler meg så alene. Ensom. Tankene mine har begynt å skremme meg igjen. Jeg trodde jo jeg var kurert… Men jeg vet at det alltid vil komme tilbake. Jeg er så borte og ikke tilstedeværende i det hele tatt. Jeg slåss med meg selv- igjen. Kommer jeg meg noen gang ut av dette, eller er det håpløst? Hvem skal redde meg fra meg selv når ikke engang jeg klarer det?
