I've got bipolar disorder...


...my shit's not in order.

Jeg fler ikke jeg har ftt forklart meg nok til de stakkarne som har blitt utsatt for det psykiske jeg sliter med. Mest fordi jeg ikke har visst hvordan jeg skal forklare det faktum at jeg dytter de unna, blir sint uten grunn, ler hysterisk og har i hodet mitt en plan om redde verden, for s grte til jeg ikke fr puste - i en og samme gang. Hvordan forklarer man egentlig det til noen? At man er gren? Det finner de jo ut fr eller senere uansett, og nr de gjr det- da forlater de meg.

Det er snn det er. Du sliter- og de forlater deg. De vil ikke ha en gal venn, ingen vil vel det? De orker ikke at du konstant skal manipulere dem til ting, de orker ikke vre der for deg midt p natten nr du grter, skriker og gjerne vil d. De gidder ikke en snn venn. Det de gidder er den gode siden din, der du er oppe i skyene og ler av alt, tar initiativet til feste hele natten lang, dra p turer... You name it. Det er det de vil ha, halve personligheten. Jeg hadde aldri venner som var der for meg lengre enn noen mneder, fr de fant ut at de ikke orket mer. Jeg husker det var noen som sa til meg en gang at; "Ja, du er vanskelig, men det er verdt takle det vanskelige nr man fr oppleve alt det gode du kommer med." Det tristeste- denne personen forlot meg ogs. (Sjokk, ikke sant.)

Jeg aner ikke hvor jeg vil med denne teksten. Jeg vil si unnskyld til dere som har ftt gjennomg, unnskyld for at jeg har vrt s vrien. Jeg prver fortsatt finne en lsning. Jeg vil ogs be dere der ute som er prrende til noen med psykiske lidelser; vr der for dem. Det er s viktig, s veldig, veldig viktig. Alle trenger noen. Uansett hvor vriene de er, hvor sinte og sure og teite de oppfrer seg, det er ikke et friskt menneske som sier slike ting til deg. Prv forst. Det er ikke en frisk hjerne, dette mennesket vil deg mest sannsynlig ingenting vondt.


//Skrevet en natt jeg kunne hjelpe alle andre, og ikke meg selv.

    Postet: 23.03.2015     Tid: 02:52     Kategori: Personlig     Kommentarer: 5     Copyright
POSTET AV:  Sunniva Varjord
23.03.2015   10:56
Jeg forstr. Jeg forstr og jeg er her. Uansett om det vanskelige ogs trekker meg lenger og lenger ned, s er jeg her. For jeg ser de lyse sidene. Jeg vet at bak deleggende tanker s er personen som jeg er s utrolig glad i. Og som er s glad i meg. Og han trenger meg - ja, for alle trenger noen. S jeg har blitt, jeg har ikke forlatt noen. Om det en dag blir for mye be om, det vet jeg ikke enn. Men ingen fr komme her si at jeg ikke virkelig har prvd.

Jeg kjenner igjen det du skriver s altfor godt.
POSTET AV:  Sve-Eirin
31.03.2015   17:58
Sjl er jeg ikke bipolar (selvom man nesten skulle tro det for noen r siden..) men jeg har borderline.. og det er mye likt med hvordan jeg hadde det slik du skriver. Jeg har vel kun n person som har holdt ut lenge med meg, men hun er "felles psyk" og vi forstr hverandre og har vrt der for hverandre i fem r n.

Isj folk burde f vite om psykiske lidelser osv allerede i barneskolen.. jeg hper jeg fr oppdratt snnen min nr den tid kommer om ikke vre dmmende men heller stttende om han vet om noen som sliter psykisk
POSTET AV: 
01.04.2015   14:13
Jeg er s enig. Samtidig er frykten for bli for mye for andre og delegge delvis for andre fordi man er som man er noe av det verste. Og jeg forstr til en viss grad at noen trekker seg unna, og det er det verste man kan gjre mot en annen person som allerede er langt nede, samtidig forstr jeg at det kan vre krevende og bli for mye for mange.
POSTET AV:  mich
10.04.2015   04:35
WOW! Akkurat som jeg skulle sagt det selv. Kan forst at andre skygger banen n jeg er i det humret at jeg ikke vet om jeg skal skrike i frustrasjon, le eller grte. Kan forst at andre skygger banen nr jeg isolerer meg og nekter bli med p noe. Kan skjnne folk skygger banen, nr de ser at jeg ikke blir frisk, for denne meg kommer alltid tilbake.

Men snn som jeg er n, har jeg plutselig mange nye bestevenner, jeg har masse energi, jeg har akkurat gtt en tur og kl. er 04.30 p morgenen! Jeg vet s alt for godt hvordan det er. s alt for alt for godt.

Vet ikke hvor lenge du har hatt diagnosen, men mail meg om det er noe. Fikk diagnosen n nylig, men har allerede gtt p min frste smell ved kaste tablettene!
POSTET AV:  Marte
14.04.2015   22:38
Hei, jeg fant bloggen din idag og ble s glad for at jeg gjorde det. Dette m vre den beste, mest rlige og fineste bloggen jeg noen gang har lest. Dette er akkuratt en snn blogg som jeg trengte og en som det helt klart burde vre flere av. Tusentakk for at du deler tanker og flelser-det setter jeg s enormt stor pris p! Ble rett og slett utrolig glad for at jeg fant nettopp denne bloggen-jeg gleder meg til lese mer og flge med videre! Takk for du er du! Du er en super inspirasjon p alle mulige mter.

Mvh Marte


Vil du si noe om "I've got bipolar disorder..." ?










Hei, der! Du har n kommet til min lille foto og-tankeverden! Jeg er Ingrid, 18 r, og det gr stort sett i Canon 600D her. Jeg anser meg selv som en kreativ og utforskende jente, og sier sjeldent nei til lre noe nytt! Vil du vite mer om meg? Flg med p bloggen, da vel! :D
hits