Visste du at du ikke trenger å være supermann for å redde noen? Jeg har alltid tenkt at leger er englene vi trenger, at de skal redde verden. MEN, du kan faktisk gjøre noe selv. Hva med å bli blodgiver? Jeg kom nylig i kontakt med ei jente som har leukemi, det vil si at hun har blodkreft. Jeg lovet henne å blogge om dette, for det er et veldig viktig tema! Alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg, og du kan lese mer om det her.
Vi kan redde verden, men vi må gjøre det sammen
Var nettopp på NRK Østnytt, trolig det rareste jeg har sett. Guud så bolle jeg har blitt, medisinene gjør at jeg er sulten hele tiden.. Æsj. Pent. (Ja, jeg skylder på det ok) UANSETT, hvis du ikke fikk det med deg, så finner du innslaget her!
Nå har jeg nettopp hatt besøk av NRK! Så dere kan se meg på TV rundt 18.45 i dag… Mon tro hva slags vissvass jeg kom med, for jeg husker knapt hva jeg sa?? Jeg snakket om kreften og åpenheten på bloggen, hvis noen skulle lure. Det kommer også på internett og på radio, so stay tuned!
…humor, stahet og folk rundt deg. Og selvfølgelig trenger du jo mat og drikke, da! Men sørg for at du spiser det du vil spise, ikke stapp i deg ting du ikke liker. De sier hele tiden “Dette er så sunt og bra for deg!,” egentlig sier de bare det for at de vil se de rare ansiktsuttrykkene dine. De mener det ikke godt.
Jeg har forresten vært hjemme en hel dag allerede!! WOooh, det har vært superdeilig. Har allerede hatt besøk også. Herlige, herlige mennesker.
…for mens noen klager på at de ikke får skoene de vil ha, så ligger du der og kjemper for livet du vil leve. Mens noen klager på at de ikke får se hva de vil på TV, prøver du å ta de små skrittene i riktig retning. Mens noen kjemper for livet klager du over at du har en dårlig dag, og at du ikke ser ut på håret.
Nå har jeg vært på et kreftsykehus i en uke, og jeg har allerede lært så veldig mye om mennesker! De kjemper med krefter de ikke trodde de hadde, de er positive, og de er hundre ganger mer positive til livet enn de som lever utenfor murene her. Selv jeg har endret synet på livet etter en uke, det er helt utrolig. Jeg nekter å gi opp. Jeg har aldri gitt opp før, aldri, og jeg kommer ikke til å gjøre det denne gangen heller. I dag skal jeg hjem, og neste kur er om noen uker. Jeg skal vinne dette. Jeg nekter å bøye meg i støvet for noe eller noen.
… you will see who your real friends are. And you can focus on what’s tearing you apart; or what’s holding you together
Ja, jeg har fortsatt hår, ikke et hårstrå har falt av! Men det skal ta inntil to uker/20 dager til jeg mister det, har jeg fått høre.. Ugh. Vil ikke.
Hvordan går det?
Det går fint, mye kvalm og varm når jeg våkner… Men ellers går det greit!
Kan du ikke hjelpe folk når du er syk?
Jeg har stått på og hjulpet folk siden jeg var tre år gammel, jeg slutter jo ikke med det for det om jeg har blitt syk! Vil alle alt godt, så det er bare å komme til meg hvis det er noe. Greia er at jeg er sliten og jeg er ikke synsk, så du må nesten komme til meg.
Spiser du mye? Får du i deg nok mat?
Jeg får noen tabletter som jeg blir kjempesulten av! Så føler at jeg spiser helt vanvittig mye.. Gjør jo egentlig ikke det, har gått ned en del siden jeg kom hit.
Når du føler deg alene og alt går imot, når ingenting noensinne går din vei og du bare vil gi opp… Du står der og ser på alt du har ødelagt, du som hadde verden foran dine føtter og alt godt i vente. Hva skjedde? Hvorfor deg? Kan du ikke bare dø nå?
Hvis du svarte ja, tenk igjen. For nei. Nei, det kan du ikke. Tenk at der ute et sted- så er det noen som lever for DEG, og bare deg. Noen som lengter etter å ha deg i armene sine. Tenk på alle filmene du ikke har sett, og stedene du har vært. Tenk på all maten du ikke har smakt, og folkene du ikke har møtt. All musikken du ikke har oppdaget og konsertene du ikke har vært på! Dette er tankene som holder meg oppe.. Og jeg har ikke gitt opp enda, så du får ikke gi opp du heller
I natt sov jeg nesten ingenting, det var så varmt og jeg var skikkelig dårlig når jeg våkna. Jeg fikk cellegift klokken tolv i dag, og var redd for å kaste opp en stund, meeen det gikk over! Flinke leger her, det skal de ha. Jeg fikk besøk av lillebroren min også! Er jo hundre år siden jeg har sett han. Nå gruer jeg meg bare til i natt, men det er heldigvis bare igjen to dager her… Åh, det skal bli godt å komme hjem. Jeg får forresten en million tabletter daglig, rart hvor mye kroppen tåler??
….You will hurt and you will lose
I’ve got scars you won’t believe
I wear them proudly on my sleeve
I hope you’ll have the sense to know
That sadness comes and sadness goes
Love so hard and play life loud
– That’s it only thing to give a damn about
