Fikk spørsmål om jeg kunne fortelle mer om “skyggen” jeg stadig ser, så daa gjør jeg det.
I sommer var jeg nede på brygga, og pappa snakket med noen oppe ved stien. Plutselig kjente jeg noe bak meg, og hele brygga begynte å bevege på seg. Jeg snudde meg brått – og det stod det ingen. Men hele brygga beveget jo på seg, og jeg hadde ikke hørt noe plask! Skrekkslagen tenkte jeg for meg selv at dette var ikke noe å bry seg om, og det var slik det begynte.
Vi gikk hjem igjen, og garasjen til pappa stod åpen.. Jeg bar på en åre, og plutselig ser jeg at det står en mann i garasjen. Han var helt kullsvart, kun en skygge, han var kjempehøy, og han hadde hatt. En diger hatt, akkurat som Michael Jackson. Jeg snudde meg fort tilbake – for jeg fikk bare med meg at han stod der – og når jeg snudde meg var han ikke der lenger.
Etter dette har jeg sett han uendelig mange ganger, på skolen, på soverommet mitt, hjemme på kjøkkenet og i gangen, osv. Han er jo snill, det er det! Jeg tror han forsøker å passe på meg =)
Okok, jeg vet det høres usannsynlig ut. Men fakta er fakta, og jeg lyver ikke.. Opplevd noe lignende?
Dag 2 av 5. Okii, hmm.. Du kan finne ut av hva resten av “oppgavene” er ved å trykke her.
– Jeg hater rosa. – Jeg går aldri i kjole. – Kunne bjeffe som en hund når jeg var mindre. – Jeg knurrer på gamle damer som går med pelskåper, hahahahha. Spesielt. – Jeg har en mystisk skygge som forfulger meg hvor enn jeg går, og av og til dukker han opp som en skygge av Michael Jackson.. Det er litt sykt- og du vil sannsynligvis tenke “særlig”, men det er sånn det er.
Jeg hater rosa. Alltid gjort, kommer alltid til å gjøre. For min del kunne verden vært rosaløs, skjønner ikke at det er en farge engang, jeg. At folk klarer å tenke på rosa er helt.. blæh. Viktig info for dere, altsåå! Men måtte bare få det ut. No offence rosaelskere, men jeg skjønner ikke hvordan folk kan like det!
//Bokeh by Titt*//
Jeg er kjempeglad i lilla, og det er merkelig, for det er favorittfargen min.. og ligner rosa veeldig. Men rosa!? Æsj!
Har jeg tenkt på sånn dager-greie-ting? Jada, jeg har tenkt tanken. Skal jeg gjøre den virkelig? Oki, så gjør jeg det. Da gjør jeg det på følgende måte, jeg tar 5 dager. Og den har jeg funnet på selv, så kreativ som jeg er. Heh.
Dag 1: Et bilde du er fornøyd med. Dag 2: Fem unødvendige ting om deg selv. Dag 3: Topp fem sanger. Dag 4: Topp fem kjendiser. Dag 5: Et problem du vil gjøre noe med.
..Guess why! Nei, sier det jeg..: Dette koste jeg og Louise oss med!! Ok, køddaa… Det er de voksene som hadde det så flott i går. Jeg og Louise var ute med barna i nabolaget, og de hadde fått stjerneskudd! Heldige. Romeo hadde en fin nyttårsaften! Tøffingen min, detta 🙂 Jeg og Louise stod under rakettene, det var sykt ekkelt! Følte at jeg fikk noe i hodet hele tiden da.. Så skal jeg ikke stille spørsmålet dere går lei av å svare på… Skal heller spørre standard;
Hvorfor sier alle at de som driver med selvskading kun er ute etter oppmerksomhet? Har noen tenkt på at det er et rop om hjelp, et bevis på at de ikke har det bra? Et bevis på at de trenger hjelp?
De fleste gjør det fordi de vil slippe smertene innvendig, og hvordan jeg vet det: Jeg har selv drevet med det. Det var ikke noe sånn big deal, slapp av, men hele livet mitt falt sammen, og jeg så ikke noe lys noe sted. Derfor trodde jeg det var så smart å lage sår i armen min. Rundt håndleddet. Det var jo det,- det var en redning. Og jo mer jeg gjorde det, desto bedre ble det.
Men sannheten var hele tiden at smertene ble bare dobbelt så store. Nå kunne jeg jo føle de både på utsiden og innsiden. Fremdeles så skjønner jeg hvorfor folk gjør det, og hei: Ikke døm dem. Det er de som sliter, så enten hjelper du de opp igjen, eller så holder du deg laaangt unna..
“Ikke se ned på noen med mindre du hjelper dem opp igjen.”
